-
Mekaniker tunge kjøretøy
Bertel O. Steen Lastebil og Buss
-
Bilmekaniker
Gumpen Motor
-
Bilmekaniker
Ydse Auto AS
-
Mekanikere og mekaniker-lærlinger
Volvo Car Stor-Oslo
-
Teamleder
Volvo Car Stor-Oslo
-
Bilskadereparatør
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Billakkerer
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Skadetakserer
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Lærling lette kjøretøy
Møller Bil Asker og Bærum
-
Biloppretter
Bilskadesenteret Voss AS
-
Servicemarkedssjef
Porsche Center Oslo
-
Bilmekaniker / Servicetekniker
Hagen Bil AS
-
Innkjøper
Møller Bil AS
-
Bilskadereparatør
Møller Bil Skadesenter Romerike
-
Økonomiansvarlig
Autoringen AS
-
Regionssjef Skade & Lakk
Toyota Bilia AS
-
Innkjøper
Gill Gruppen AS
-
Biloppretter
RøhneSelmer AS
-
Servicemarkedssjef
Volvo Car Stor-Oslo AS
-
Mekaniker/Tekniker
RSA Bil Drammen
-
Garanti- og reklamasjonsbehandler
RSA
-
Teknisk konsulent/kursholder
RSA
-
Bilmekaniker
ARM Bilverksted AS
-
Billakkerer
Fixbil Damsgård Karosseri AS
-
Innkjøper
MyCar
-
Oppretter / karosseriarbeider
Vy Buss AS
-
Verkstedleder
Hanum Buss & Bil AS
-
Plassjef
Toyota Bilia AS
-
Mekaniker/Tekniker
Motorhuset Oppdal AS
-
Teknisk leder
Tveita Bilservice AS
-
Mekaniker tunge kjøretøy
BIR Husholdning AS
-
Serviceingeniør
Hyundai Motor Norway
-
Vedlikeholdstekniker
Bertel O. Steen Drammen
-
Frontsjef og nyhetsreporter
Bilforlaget AS
Noen har vært der før
Joda – vi har nok sett autonome trekkvogner før. Men vi har også sett en design-oppskrift som Volvos Vera før. I Tyskland. I 1983.
Nå har heldigvis ikke Volvo påstått at den flate trekkvognen med semien oppå, er noen verdens første.
Klokt – det viser seg alltid at noen har vært førstere. Og for alt jeg vet har noen vært før Steinwinter også – men jeg kommer ikke på noen andre, akkurat nå.
Steinwinter var en merkelig liten produsent i Stuttgart som bygde mikrobiler fra slutten av 60-tallet, og ofte underholdt oss med merkverdigheter, kanskje basert på en Fiat 500 eller noe annet smått, på IAA opp gjennom årene.
Helt til de slo til for alvor på IAA i 1983 med en 1,2 meter høy bil.
Det i seg selv var ikke oppsiktsvekkende, det var bare det at denne lave doningen var utstyrt med en drivlinje fra den tyngste delen av Daimler-konsernet, og at den bar på en skikkelig stor semi.
Det hele var egentlig alvorlig ment fra Manfred Steinwinters side. Han regnet med at med en slik konstruksjon kunne man øke lastelengde og volum på en semi, uten å gå ut over de maksimalt tillatte utvendige målene.
At det kanskje var litt dårlig sikt der nede fra, brød han seg ikke om. Dette var jo ment som et motorvei-instrument. At han kanskje ikke klarte å møte kjølebehovene for en lastebildiesel med dette kompakte byggverket var kanskje en mer seriøs innvendig.
Men som langtidsspesialist på spesialkonstruksjoner var han fast i troen på at alle problemer lar seg løse.
Finansieringsproblemet, derimot, lot seg ikke løse. Ingen kom frem med nødvendig kapital så det ble med denne ene bilen.
Men når vi ser på bilder og tegninger er det åpenbart at han faktisk tok dette konseptet lenger enn Volvo har gjort, 35 år senere.
Han har sørget for bedre strømlinjer – hele kombinasjonen fremstår som en enhet. Og han har vært mer konsekvent enn Volvo når det gjelder å gjøre bruk av hele lengden.
Volvos fantasibil ser åpenbart så bra ut at de ikke ville gjemme den under en stor semi.
I dag lever Steinwinter fremdeles, men bare av å bygge prototyper og spesialversjoner for andre bilfabrikker. Og logoen hans ser fremdeles nesten ut som Porsches (eller kanskje aller mest Ferrari).
Dersom man holder til i Stuttgart har vel han også rett til denne hesten.