Privat varebil kan lønne seg

- Privatleie er blitt billig og kostnadsbildet svært oversiktlig. Samtidig er statens satser for kjøregodtgjørelse økt betydelig, forklarer Jan Traaseth.

Han er nyansatt norsk Renault-direktør, men har de siste årene vært dypt inne i firmabilmarkedet

Inntil for få år siden var det vanlig praksis at arbeidstagere som disponerte varebil i jobben også, i varierende grad selvsagt, brukte den i private sammenhenger. For enkelte var det nærmest å betrakte som en del av den totale lønnspakken.

- Drar du til en parkeringsplass ved for eksempel en populær skiløype en ettermiddag eller helg nå, da ser du knapt en bil med grønne skilter. Men det er ikke lenge siden slike steder krydde av varebiler, illustrerer Traaseth.

Årsaken er at skattemyndighetene de siste årene har strammet betydelig inn på alle former for private fordeler av jobbkjøretøy. For fem år siden ble det beregnet at norske yrkesbiler kan ha kostet staten opptil 4,5 milliarder unndratte skattekroner!

I dag blir det stadig vanligere med elektroniske kjørebøker for å dokumentere yrkeskjøring, og at bilen ikke brukes privat.. Men det gjelder å trå varsomt, alene det å bruke en varebil til å frakte unger til barnehage eller skole når man likevel er på vei til jobb, utløser full beskatning. Da regnes varebilen som egnet til privat bruk. Et tilsvarende problemområde kan være øvelseskjøring med familiens oppvoksende slekt.

- Noen har erfart skattemyndighetenes fokus på den harde måten, gjennom straffeskatt. I enkelte tilfeller med beløp opp til 5-600.000 kroner! En annen bieffekt er dessuten at mange arbeidsgiverne nå må finne andre måter å gjøre seg attraktive på, utdyper Traaseth.

Og en løsning er faktisk at man kan snu hele firmabilkonseptet på hodet – at arbeidstageren holder bilen privat og tar seg betalt av arbeidsgiveren for bruken.

- Det er en klar tendens til privatleie nåTøffere beskatningen er nok ikke den eneste utløsende årsak til det, poenget er at det er blitt både så mye billigere og ikke minst enklere å privatleie, påpeker Traaseth. Samtidig har statens satser for kjøregodtgjørelse økt betydelig de siste årene, og en varebilbruker kan lett få kr 4,60 pr kjørte km når han kjører med tung last i bilen.

Tidligere var det totale kostnadsbildet ved å eie en bil selv ukjent inntil du hadde solgt bilen. Gjennom privatleie kan man nå derimot nærmest på kronen vite hva det vil koste.

Det er ikke dermed sagt at privatleie er løsningen for alle. Det kommer i stor grad an på både arbeidstagerens bilbehov og ressurser til å ta på seg ansvaret for bilen.

- Selvsagt betyr det mye hvilken bil det det dreier seg om. Og langt fra alle biler egner seg til privat bruk. Det finnes såkalte unntaksbiler, basert på type og bilens utrustning.

Et av mange gode tips er dermed bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene. Men det er også flere andre muligheter til å trå feil, ikke minst når det gjelder marginalskatten.

– Mange synes å ha for lite peiling på hva firmavarebilen faktisk koster dem i ekstra skatt per måned hvis den brukes privat, sier Traaseth.

Traaseths firmavarebilscenarioer

Han viser til at det er tre hovedscenarier å ta i betraktning ved bruk av firmavarebil:

1. Høy beskatning og vanlig sjablonligning

2. Lav beskatning med unntaksbiler

3. Ingen beskatning, med unntaksbiler og ikke privat bruk

I det første tilfellet fordelsbeskattes du for 30 prosent av bilens listepris opp til 270.600 kroner, og for 20 prosent av eventuelt overskytende. Enkelte forhold utløser imidlertid skatterabatt på opp til 25 prosent på bilens listepris, blant annet når bilen er eldre enn 4 år, og dersom du kjører over 40.000 kilometer i yrket i året. Elbiler får 50 prosent rabatt i listeprisen!

Merk også at det er marginalskatteprosenten som brukes. For de fleste med typiske håndverkerinntekt (under 490.000 kroner) vil dette i 2012 innebære 35,8 prosent. For en bil til 200.000 kroner, vil ekstra skatt per måned i 2012 utgjøre 1.790 kroner.

I det andre tilfellet kan man oppnå lavere beskatning for unntaksbiler som skattemyndighetene regner som «i liten grad egnet til privat kjøring».

Typisk er dette biler av størrelse eller med mye utrustning (se rammesak). Da slipper du skattlegging etter sjablonmetoden, men skattlegges i stedet for faktisk arbeidskjøring med 3,25 kroner per km opp til 4.000 km, og 1,50 kroner per km over den distansen.

Noen biler regnes alltid som unntaksbiler, som for eksempel lastebiler over 7500 kilo, busser registrert med flere enn 15 passasjerer, og biler som det i form av lov er fremsatt forbud mot å benytte til annen kjøring enn mellom hjem og arbeid. Her må du imidlertid skatte av all privatkjøring, med samme satser som nevntover.

I det tredje tilfellet snakker vi om unntaksbiler, som kun benyttes til yrkeskjøring. Da blir det ingen beskatning. For å få til dette er det tryggest at bilen står på arbeidsplassen om kveldene og i helgene.

Hvis så bilen tas med hjem må du gjøre en god jobb med å dokumentere at bilen overhodet ikke brukes privat, for eksempel gjennom føring av kjørebok. Når du først tar med bilen hjem, så regner nemlig skattemyndighetene med at du også bruker bilen privat etter arbeidstid.

Tidvis unntaksbil

Skattemyndighetenes definisjon av om bilen i liten grad er egnet til privat bruk vil i de fleste tilfeller bero på en helhetsvurdering av for eksempel:

* Desto større og tyngre bilen er

* Med dominerende lasteplan

* Med store mengder av verktøy/utstyr

* Kun sitteplass til føreren

* Smuss, lukt og støy

* Bilens alder og slitasjegrad

For å hindre «trøbbel» ved et bokettersyn kan man be om en bindende forhåndsuttalelse for hver enkelt biltype. Et «håndverkertips» er å sørge for at varebilen har faste innredninger og mye tungt utstyr som er vanskelig å fjerne.

Traaseths tips om privatleie

Ordninger med fast månedlig godtgjørelse pluss en sats per kjørte kilometer blir mer og mer vanlig. Fordelene med fast bilgodtgjørelse er at dette reduserer risikoen til de ansatte – for eksempel ved sykdomsperioder.

Spesielt gjelder dette for de som kjører dyrere varebiler som åpenbart er godt egnet for privat bruk. Mange brukere av slike biler har de siste årene konvertert leasingavtaler som går på firmaet, til privatleie avtaler som en ansatte selv betaler.

Mange vil i fremtiden trolig også velge å privatleie varebilen for nettopp å kunne bruke denne fritt privat. Årsaken er jo at det er lite praktisk og miljøvennlig om man for eksempel først må bruke privatbilen for å levere barn i barnehagen, for så å kjøre hjem og hente varebilen som skal brukes på jobb.

Statens satser er en ting, men merk at kjøregodtgjørelsen kan komponeres fritt. De fleste får i dag et fast månedlig beløp i tillegg til en godtgjørelse per kjørte yrkeskilometer. Kjøregodtgjørelsen kan også kobles til for eksempel dekning av drivstoffutgiftene.

På arbeidsgiversiden vil de fleste splitte kjøregodtgjørelsen etter en skattefri del – basert på en kjørebok - og en skattepliktig del på månedsbasis.

Det er arbeidsgiveravgift på skattepliktig del. Merk at noen arbeidsgivere ikke ønsker ansvaret med å følge opp kjørebøker. Ansatte kan da legge ved selvangivelsen en kjørebok og likevel få fradrag for yrkeskjøringen.

Men hva skal jeg velge?

Firmavarebil eller privatleie? En fasit for alle finnes ikke, svaret avhenger av størrelsen på kjøregodtgjørelsen (billønn etc.), kjøremønsteret, valg av biltype/modell/årgang, hvordan du verdsetter komfortfaktorene. Og husk også å sette av en buffer for bulker, småskader og annet. Traaseth skisserer imidlertid gjerne to erketyper av Ola Nordmann Bileier, og som normalt bør velge hver sin løsning:

Firmavarebil til Turbo-Ola: Gunstig for dyr bil, mye kjøring hjem-arbeid og annen privatkjøring, lite yrkeskjøring og kun statens satser ved egen bil. Passer ofte for den aktive persontypen, som har mye og gjør mye, akkurat som i livsstilsreklamene.

Privatleie til Sofa-Ola: Gunstig dersom det gjelder billig eller middels dyr bil, mye yrkeskjøring, lite privatkjøring og du får høy fast billønn. Sofa-Ola lever et mer normalt og rolig liv, med vesentlig kortere kjøredistanser og lavere transportbehov.

Jan Traaseth (51) er nyutnevnt direktør for den norske Renault-importøren, RBI Norge AS, som er en del av Motor Gruppen. Traaseth har 15 år bak seg som sjef for bilfinansiering i Toyota i Norge