Bra tiltak – eller symbolpolitikk?

Nye vinterdekkregler for tilhengere og løfteaksler er nå sendt på høring. Planlagt innføring er fra 15. oktober i år.

Publisert

KOMMENTAR: Problemet er at hva som regnes som vinterdekk fortsatt er temmelig uklart. Ikke hva som er et godt vinterdekk, men hva som er et godt nok vinterdekk.

Samferdselsministeren orienterte fredag ettermiddag om at Statens vegvesen nå sender til høring et forslag til påbud om vinterdekk på tilhengere over 3500 kilo, samt for hjul på løftbare aksler på både bil og tilhenger.

- Krav om vinterdekk på tunge tilhengere vil sikre tryggere ferdsel på norsk vinterføre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Målet er å ha dette klart til vinteren.

Både som alminnelig trafikant og del av den norske transportbransjen er det umiddelbart lett å bli begeistret:

  • Man ser for det første for seg at vogntog for alvor både slutter å stå fast og å krasje på norsk vinterføre.
  • Deretter tenker man at nå blir konkurransen mellom norske og utenlandske transportører et lite hakk mer jevnbyrdig.

Men stopp en hal
Innebærer forslaget egentlig noe nytt? Men vi har da allerede et lovverk som sikrer dette. Følgende skriver Statens vegvesen i høringsnotatet:

«Både vegtrafikkloven §§ 3 og 13 kan ramme bilfører som kjører på glatt føre samtidig som vedkommende er klar over eller burde være klar over at kjøretøyet er utstyrt med dekk som ikke er gode nok i forhold til kjøreforholdene (…).

Av bruksforskriften § 1-4 nr. 2 følger det i tillegg generelle krav (…): «Kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende.»

Det nye er altså at man eksplisitt påbyr å bruke vinterdekk i en gitt tidsperiode, uavhengig av om det er vinterføre eller ei.

Er norsk praksis
Alt tyder på at norske transportører i overveiende grad følger regelverket allerede. Statens vegvesen skriver:

«Ved henvendelse til flere fra transportbransjen, samt kontrollører, har det fremkommet at en veldig stor andel av de norskregistrerte vogntogene har vinterdekk på alle hjul, både på bil, tilhenger til bil og de løftbare akslene.»

En årsak til at vinterdekk på hengere ikke ble innført allerede til vinteren som gikk (da vi fikk påbud på lastebil, men ikke løfteaksler eller tilhengere), var for øvrig høringsinnspill om manglende vinterdekk i mange aktuelle dimensjoner.

Men dette har Statens vegvesen selv analysert seg frem til er feil. «Vi har ved gjennomgang av dekkdimensjoner på tilhengere med totalvekt over 10.000 kg, kartlagt at det i dag er mulig å få tak i vinterdekk til fleste tilhengere.»

Tiltaket «klargjør regelverket»
Da står vi igjen med at motivet for de nye reglene først og fremst er å klargjøre regelverket, slik at man unngår «mange skjønnsmessige avgjørelser både av kontrollører og av den enkelte fører ved valg av dekkutrustning … ved at regelen er lettere å forstå, praktisere og håndheve.»

Vegvesenet argumenterer også rundt å tydeliggjøre dagens plikt, i stedet for å innføre et eksplisitt påbud. De konkluderer med at det er lite trolig at det vil gi den samme effekten som å ha en klar regel.

Siden de foreslåtte reglene likevel allerede er standard praksis hos norske transportører, må det være den økende mengden «kontinentale» biler man vil treffe. Bare en ting mangler: Listen over godkjente vinterdekk.

Vinterdekklisten finnes ikke
Nå finnes det ikke et problem i verden å peke på et riktig godt vinterdekk til lastebil. Derimot finnes ingen liste med et klart skille på hva som er godt nok – og hva som ikke er det. Og det er jo her slaget står? Det er her de skjønnsmessige avgjørelsene tas?

I høringsdokumentet bruker vegvesenet flere sider på problemstillingen «særskilt fremstilt for vinterkjøring». Som mulig løsning nevnes listen The Scandinavian Tire and Rim Organization (STRO) har utarbeidet for Sverige, basert på data fra de respektive dekkprodusenter.

Fornuftig nok påpekes også den klare svakheten ved denne listen: At STRO per i dag ikke tar ansvar for informasjonen som legges ut. (Og det forholdet, at leverandørene skal kvalitetssikre seg selv, er uansett som å la bukken passe havresekken).

Den reelle konklusjonen
Så vidt YrkesBil kan skjønne må den følgende passusen, selv om den er godt gjemt, være den egentlige konklusjonen i høringsdokumentet:

«Vegdirektoratet kan se behovet for en klarere definisjon av hva slags beskaffenhet et vinterdekk skal ha. Behovet for en klarere definisjon underbygges av at det er grunn til å anta at enkelte kontrollører nøyer seg med å fastslå at dekket er merket MS.»

For all del. Heller ikke YrkesBil er i tvil om at et vinterdekkpåbud vil ha en viss virkning. Ryktet om norske regler, sanksjoner – og mulige omgåelser – vil spre seg fort. Mange som ligger i dekkmessig grenseland, bevisst eller ubevisst, vil skjerpe seg.

Men de som i dag virkelig vokser i volum på det norske hovedveinettet er lavkosttransportørene. Deres konsept er å gjøre ting så billig som mulig innenfor de rammebetingelsene som gjelder.

Da vil ikke spørsmålet være hvor man får tak i et godt vinterdekk – det vil være «Hvor får jeg tak i et godt nok vinterdekk?»

Når ikke svaret på det spørsmålet finnes, da er vi i prinsippet omtrent like langt. Da ser det nye regelverket mest ut som handlekraftpolitikk uten reelt innhold.

Å lage en slik liste, rettferdig i utvalg og godt kvalitetssikret, vil antagelig koste store summer penger. Men det er samtidig en slik grenseoppgang som må til for å sikre at marginpressede tunge kjøretøy er tilstrekkelig skodd på norske vinterveier.

Powered by Labrador CMS