Sterke protester mot EUs veipakke

Utenfor EU-parlamentet protesterte østeuropeiske sjåfører. Innenfor dørene greide EU-politikerne kun å skape majoritet rundt ett av tre punkter ved veipakken.

Publisert
Kaos i brussel
BILDETEKST: Innenfor dørene greide bare EU-politikerne å skape majoritet rundt ett av tre punkter ved vegpakken.

Torsdag ble det gjennomført en avstemning over den foreslåtte EU-veipakkens tre hovedpunkter i transportkomiteen i Brussel. Bare ett av forslagene fikk majoritet, noe som skaper usikkerhet rundt den videre prosessen med pakken.

– Vi fikk dessverre ingen klare svar for alle punkter i EUs veipakke i Brussel. I stedet så vi en synliggjørelse av en splittelse som eksisterer mellom interesser i øst og vest, sier NLF-direktør Geir A. Mo i en presseuttalelse.

To av tre forslag fikk ikke majoritet
Representanter fra NLF var til stede under avstemningen, og melder om tidvis kaotiske tilstander.

Det skulle i utgangspunktet stemmes over tre hovedforslag knyttet til henholdsvis utstasjonering, kjøre- og hviletid og kabotasje. Ved samtlige forslag ble det kort tid før avstemningsdagen fremlagt en rekke alternative forslag, hovedsakelig fra østeuropeiske representanter i EU-parlamentet.

Under avstemningen av de to første forslagene knyttet til utstasjonering og kjøre- og hviletid fikk hverken hovedforslagene eller alternativene majoritet. Det ble derfor ikke fattet et vedtak rundt noen av disse punktene. Det tredje forslaget, som omhandler kabotasje, fikk romslig majoritet med 27 mot 21 stemmer.

Begrenset kabotasje, karantene og retur til opphavsland
Dette er i utgangspunktet svært gode nyheter for Norge, ifølge NLF:

Innholdet i forslaget innebærer sterke innskjerpinger av de eksisterende kabotasjereglene. I dag kan man kjøre tre kabotasjeturer innen syv dager før en må ut av landet. Deretter kan man «snu på grensa», ta en ny internasjonal last inn til Norge og gjenta kabotasjekjøringen omtrent umiddelbart.

Denne praksisen setter forslaget en stopper for, ved å innføre fri kabotasje i inntil tre dager, samt en karanteneperiode på 60 timer. Sistnevnte innebærer at man ikke kan returnere til samme land for nye kabotasjeoppdrag før det har gått minst to og en halv dag. I tillegg inkluderer forslaget et nytt og viktig moment: Senest hver fjerde uke skal kjøretøyet returnere til opphavslandet.

Usikker prosess fremover
Men selv om forslaget fikk majoritet i Brussel, er det stor usikkerhet knyttet til hvordan prosessen videre faktisk vil bli. For mange av virkemidlene en kan benytte for å kontrollere kabotasjen, er underlagt de øvrige forslagene, som begge feilet i å oppnå majoritet under avstemning.

– Derfor er det svært vanskelig å spå hva som nå vil skje. Først skal det bestemmes en dato for når de såkalte trilog-forhandlingene mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen kan iverksettes. Vi satser og håper på at vedtaket som nå er fattet, blir stående også gjennom disse prosessene, sier Mo.

Powered by Labrador CMS