Utforsker og utfordrer fremtidens transport

Når Sintef ser inn i krystallkulen er de ikke sikre på at det er smart å overføre mer gods fra vei til jernbane. Konserndirektør Hanne Rønneberg (bildet) mener transportfeltet fortjener langt mer forskning og vil danne et senter for forskningsdrevet innovasjon innen automatisert transport.

Publisert

Sintef er kanskje ikke det første du tenker på når det gjelder transportforskning. Men det bør det kanskje bli. I alle fall jobber forskningsinstituttet mer med dette feltet enn de selv var klar over.

– Da vi tok en opptelling for en tid tilbake var det hele 200 forskere, av totalt 2.000 ansatte i Sintef, som jobber med mobilitetsområdet. Du kan si vi er et større institutt innen mobilitet enn vi selv hadde tenkt over, sier Hanne Rønneberg til YrkesBil.

Hun er instituttleder for Sintef Community, som blant annet har ansvar for transport- og mobilitetsforskning. I dag, fredag 27. september, skal hun holde foredraget «Fremtidens transport – en kikk inn i krystallkulen» på konferansen i Lillestrøm.

Her vil hun også vise frem mobilitetsskissen du ser over her, som ble utarbeidet hos Sintef i vår. I denne har de prøvd å få inn alt som har med mobilitet å gjøre.

Noen stikkord er autonome kjøretøy for både gods- og persontransport, kommunikasjon både mellom kjøretøy og kjøretøy, og infrastruktur og kjøretøy. Videre handler det om bildeling og om batterielektriske og hydrogendrevne kjøretøy.

Utfordrer NTP
YrkesBil har i denne forbindelse tatt en prat med Rønneberg og hennes kollega, forskningssjef Roar Norvik som har Mobilitet og samfunnsøkonomi som sitt spesialfelt, for å høre litt mer om hva de ser i krystallkulen.

Duoen presiserer at Sintef har en bred tilnærming til transportfeltet, hvilket innebærer alt fra vei og bane til sjø og luft. Forskningen handler om både person- og godstransport, og da alt fra selve transporten i seg selv til infrastruktur, ulike energiløsninger og digitalisering av transport.

– Ta dette med «nullutslipssamfunnet» fremover, for eksempel, og det som Norge har vært opptatt av: Å få gods fra vei til bane. Dette vil vi sette noen spørsmålstegn ved. Er det riktig i fremtidens Transport-Norge ha en langsiktig plan om å flytte gods fra vei over til bane?, sier Hanne Rønneberg, og legger til:

– Vi ønsker å utfordre en del av det som sies i Nasjonal Transportplan (NTP), og hvordan man bør tenke i neste periode. Hvordan tenke mer helhetlig, ta i bruk ny teknologi og kanskje gjøre ting på nye måter enn tidligere.

Hun viser til at det rulles stadig mer lav- og nullutslippsteknologi ut på veiene. Tidligere har jernbane vært ansett som mer klimavennlig enn veitransporten.

– Nå begynner teknologien å komme så langt at man nærmer seg nullutslippskjøretøy, i alle fall i løpet av noen år fremover. Å frakte gods på vei gir en mye større fleksibilitet enn jernbane. Vi mener det må gjøres nye utredninger av de samfunnsøkonomiske og miljømessige konsekvensene av dette, sier Rønneberg.

Hun påpeker at Regjeringens ekspertutvalg også konkluderte med at dette må ses nærmere på, da de leverte sin rapport «Teknologi og fremtidens transportinfrastruktur» før sommeren.

– Noe annet vi stiller spørsmål ved er prosjektet «fergefri E39». Er det riktig, når man etter hvert får autonome små skip som kan gå med en mye større fleksibilitet enn dagens store ferger? Man kan se for seg at sjåfører kan forhåndsbestille en ferge til å ta dem fra ett sted til et annet, på en mer bærekraftig og samfunnsøkonomisk måte enn ved å bygge en tunnel eller en bro, sier Sintef-toppen.

Må beherske teknologien
Roar Norvik mener det handler om å ta innover seg de endringene som kommer, blant annet når det gjelder elektrifisering og digitalisering.

– Det kommer for eksempel samhandlende intelligente transportsystemer hvor kjøretøyer og infrastruktur snakker sammen og deler data. Dette kan gi effekter både på trafikksikkerhet, effektivitet og klima og miljø. Et eksempel på bruk av slik teknologi er platooning der lastebiler kjører så tett at det ser ut som «tog på gummihjul», sier han.

Norvik mener disse trendene og teknologiene vil kunne påvirke utbygging av infrastruktur fremover.

– Ekspertutvalget foreslår at man bør kjøre en slags stresstest av Nasjonal Transportplan, med sikte på at det kan komme teknologier som endrer framtidsbildet, sier han.

Rønneberg påpeker at selv om mye ny teknologi kommer på løpende bånd, er det ikke sikkert at samfunnet er klart til å ta den i bruk med en gang.

– Vi må tenke helhetlig. Mennesker må beherske teknologien, og vi må ha gode samfunnsøkonomiske betraktninger på hvordan mennesker og teknologi skal samhandle ut fra hva slags samfunnsnytte du kan få av det, sier hun.

– For vår del er nullutslipp og lavutslipp viktig. Vi i Sintef tar ikke beslutninger om når teknologien skal tas i bruk, vår oppgave er å vise mulighetsrommet og stille utfordrende spørsmål. Få aktører til å ta innover seg at her er det mulig å tenke litt nytt, forteller konserndirektøren.

Vil forske mer
Nå jobber Sintef sammen med blant annet Transportøkonomisk Institutt og NTNU med å utvikle en søknad for et senter for forskningsdrevet innovasjon, med automatiserte transportsystemer som spesialfelt. Her ønsker de å samle partnere fra næringslivet, industrien, offentlig sektor og FoU-aktører, for sammen å skape nye løsninger for autonom transport både til lands og til vanns. Dette er ett av mange initiativ Sintef i disse dager jobber for fullt med å ferdigstille søknader på sammen med samarbeidspartnere fra både privat og offentlig sektor.

Det er Forskningsrådet som har satt av en pott på over en milliard kroner til det de kaller «Senter for forskningsdrevet innovasjon». Søkerne konkurrerer med en rekke andre forskningsmiljøer innenfor alle mulige typer fagområder i Norge. Søknadsfristen er 24. september. Neste år avgjøres hvem som får midler, så blir det oppstart fra 2021.

– Forskningsrådet vil finansiere halvparten og de andre aktørene finansierer resten, og da snakker vi om et budsjett på 250-300 millioner kroner. Denne type senter varer i åtte år, og målet er å finne løsninger som kan tas i bruk raskest mulig. Vi venter ikke til senteret er avsluttet, sier Rønneberg.

Flere caser klare
Roar Norvik forteller at de allerede har satt opp flere konkrete caser de ønsker å gjennomføre i et slikt senter, dersom de får tilsagn om midler.

– Det ene går på hvordan varedistribusjon i bysentrum kan gjøres mer automatisert og effektivt. Et annet går på hvordan vi kan bruke automatisert transport ute i distriktene, mens et tredje case vil se nærmere på transport av sjømat spesielt. En annen tanke er å se på hvordan vi kan kombinere person- og godstransport, for eksempel ute i distriktene, sier han.

Hanne Rønneberg forteller at de har lykkes mange ganger før med slike sentere innen andre fagfelt, og synes det er på tide at transportbransjen får et stort forskningssenter.

– Transportbransjen fortjener mer forskning, for den er veldig viktig for samfunnet. Vi ser at EU nå jobber frem en skisse over hvordan de nye forskningspakkene fremover skal se ut, og her kommer mobilitet som et sterkere og sterkere tema. Både Sintef og norske universitetsmiljøer som NTNU og andre miljøer må posisjonere seg aktivt med tanke på EU-prosjekter. Vi jobber nå med å lage vår strategi for mobilitetsforskning i EU-sammenheng, sier Rønneberg.

Powered by Labrador CMS