[]
[] [bilnorge.no] []

Nye dekk-krav og økte gebyrer: Forventer at flere følger reglene


Brede Høgseth Wardrum



Fra 15. november må alle tungbildekk på drivende og styrende aksler være merket med «alpesymbolet». Samtidig skal det svi mer å kjøre ureglementert: En gebyrsats øker fra 750 til 2.000 kroner per dekk.

Etter flere vintere med kaos og alvorlige ulykker der dårlig skodde vogntog var involvert, besluttet regjeringen i fjor å innføre strengere krav til vinterdekk for tunge kjøretøy, samt økte gebyrsatser for brudd på kravene til vinterutrustning.

Regelendringen trådte i kraft oktober 2019 med en overgangsordning med fritak for krav om «alpemerking» av dekk i sesongen 19/20. Det betyr at fra 15. november i år er det ingen bønn lenger – da må alle tungbiler på norske veier oppfylle kravene.

YrkesBil har spurt Kjetil Wigdel, leder for utekontroll i Statens vegvesen, hvilken effekt de venter å se av skjerpede regler:

– Vi forventer at regelendringen og de økte gebyrsatser bidrar til at eiere og brukere av kjøretøy ved kjøring i Norge i større grad enn før vil velge å benytte vinterutrustning som er i henhold til gjeldene bestemmelser, svarer han. 

BAKGRUNN: Skjerper kravene til vinterdekk for tunge kjøretøy

Omdiskuterte testkriterier
«Alpesymbolet», som også kalles Three Peak Mountain Snowflake eller 3PMSF, kom på markedet i 2012, som følge av et EU-regulativ.

I Norge har en rekke aktører i dekkbransjen og transportbransjen ropt etter krav om slik merking på tungbiler vinterstid.

Kravet for at produsentene får lov å sette symbolet på et lastebildekk er at det har bestått visse kriterier i en uavhengig internasjonal testmetode som fastslår dekkets trekkevne på vinterveier.

Fagpersoner i dekkbransjen har imidlertid kritisert at test av dekkets bremseegenskaper og sideveisegenskaper ikke inngår i kriteriene.

Prøvene utføres som akselerasjonstester på snødekket kjørebane. Det testede dekket må være minst 25 prosent bedre enn et referansedekk, et såkalt SRTT-dekk – Standard Reference Test Tire, for å kunne være merket med «alpinsymbolet».

Samferdselsdepartementet har hevdet at «disse dekkene har vist seg å ha bedre akselerasjonsevne på vinterføre, og vil derfor bidra til å bedre fremkommeligheten». Tyskland og Sverige har innført samme krav, men med en vesentlig lengre overgangsperiode, fram til 2024.

Stasjonære og mobile kontroller
For å sikre at krav til vinterutrustning blir etterlevd, må det kontrolleres ofte langs veien og ved grenseovergangene.

Regjeringen har skrytt av at tungbilkontroller har hatt økt prioritet de siste årene. Kjetil Wigdel sier utekontrollørene skal ha stort fokus på vinterutrustning fremover.

– Dette har vi hver vinter. Det er et viktig trafikksikkerhetstiltak og det sikrer bedre framkommelighet på vegene. Regelendringen vil ikke endre måten vi gjennomfører våre kontroller på, men sanksjonene for å ikke ha dekk eller kjettinger i henhold til regelverket vil bli skjerpet, understreker han.

Utekontroller vil fortsatt gjennomføres med utgangspunkt i veivesenets kontrollstasjoner.

– I tillegg prioriterer vi spesielt utsatte områder i mobile kontroller. Kontroll med vinterutrustning er en obligatorisk del i alle trafikkontroller Statens vegvesen gjennomfører på tunge kjøretøy i vinterperioden, opplyser Wigdel.

Nye gebyrsatser
Samtidig med at de nye dekkbestemmelsene ble innført høsten 2019 kom de nye gebyrsatsene.

Blant endringene finner vi for eksempel at gebyr for liten mønsterdybde eller manglende bruk av vinterdekk for kjøretøy med totalvekt over 7.500 kilo økte fra 750 kroner per dekk til 2.000 kroner per dekk.

Når det gjelder medbringelse av nødvendig antall kjettinger ble gebyrbestemmelsene endret slik at det nå utstedes gebyr for hver kjetting som mangler, mens det før var ett gebyr uansett hvor mange kjettinger som manglet.

Gebyrstørrelsen for et vogntog med totalvekt over 7.500 kilo er nå 1.500 kroner for hver kjetting som ikke medbringes på kjøretøyet.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 9-2020. Ikke abonnent? Bli det her, og få de viktigste bransjereportasjene først**


Artikkel fra www.yrkesbil.no
URL: