Forsiden - YrkesBil.no

Statens vegvesen har åpnet en ny døgnhvileplass ved Grenlandsporten langs E18 i Telemark. Anlegget har plass til 37 tungbiler og ti ladepunkter.

Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam sto for den offisielle åpningen mandag 2. november. Hun fikk også æren av å sette det første kjøretøyet til lading.

– Dette er en festdag. Grenlandsporten er en investering i framtidas transport, sa Gunaratnam under åpningen.

Den nye døgnhvileplassen er tilrettelagt for tungbilsjåfører som skal gjennomføre lovpålagte hvileperioder. I tillegg til oppstillingsplasser og ladepunkter får sjåførene tilgang til toalett og dusj.

– Døgnhvileplasser er et viktig tilbud til de som har vegen som sin arbeidsplass. Her kan både sjåførene og vogntogene få ladet batteriene, sier Marianne Øhrn, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Grenlandsporten er den niende nye døgnhvileplassen Statens vegvesen åpner i år. I desember står en ny plass på Trofors i Nordland for tur. Tidligere i oktober åpnet en døgnhvileplass i Seljord, med 25 oppstillingsplasser og fire ladepunkter.

Anlegget på Grenlandsporten skal driftes av Døgnhvile AS gjennom en tiårig avtale med Statens vegvesen. Avtalen har opsjon på forlengelse med ett pluss ett år.

Åpningen inngår i Statens vegvesens Tungbilpakke, som skal gi bedre forhold for tungtransporten gjennom flere og bedre døgnhvileplasser, rasteplasser og ladetilbud. I Nasjonal transportplan er det satt av 3,7 milliarder kroner til satsingen i perioden 2025–2036.

Norge har undertegnet en europeisk intensjonserklæring om grensekryssende testarenaer for automatiserte kjøretøy. Målet er å legge til rette for felles godkjenningsregler og kommersiell drift uten sikkerhetsfører.

Norge, Portugal og Slovakia har sluttet seg til initiativet, som nå omfatter 22 land. Samarbeidet springer ut av EUs handlingsplan for bilindustrien og skal gjøre det enklere å teste og ta i bruk automatiserte kjøretøy på tvers av landegrensene.

Erklæringen legger opp til felles tekniske krav, gjensidig anerkjennelse av godkjenninger og gradvis innføring av automatisert kjøring. Gods- og logistikktransport er blant bruksområdene som omfattes. Intensjonserklæringen er ikke juridisk bindende.

– Lastebiltransport er per definisjon grensekryssende, og må også regelverk og godkjenninger henge sammen på tvers av grensene, sier Jan Carsten Gjerløw, daglig leder i Grønt Landtransportprogram (GLP).

Vil forberede regelverket

Ole A. Hagen, næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport, mener norske myndigheter nå må starte arbeidet med å tilpasse regelverket til kommersiell førerløs godstransport.

Han peker på at utviklingen av kjøretøyteknologien har kommet langt, mens regelverket fortsatt må avklares. Blant temaene er mulige endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportlova, i tillegg til regler for fjernoperasjon, forsikring, data og cybersikkerhet.

Hagen håper samarbeidet kan bane vei for testing av selvkjørende lastebiler på strekningen Oslo–Gøteborg. Han trekker også frem sjåførmangelen som en viktig drivkraft for utviklingen.

– Sjåførmangel er kanskje det sterkeste kommersielle argumentet for autonomi. Vi mangler allerede sjåfører, og en stor del av kostnaden ved langtransport er knyttet til sjåføren, sier Hagen.

Ser mot en skandinavisk godskorridor

GLP deltar som norsk partner i Interreg ØKS-prosjektet SEALS, som blant annet skal undersøke muligheten for en skandinavisk korridor for autonom tungtransport.

Gjennom prosjektet har GLP dialog med Volvo og Scania om utviklingen av autonome lastebiler. Gjerløw viser også til at kommersiell autonom transport på offentlig vei uten sikkerhetssjåfør etter planen skal starte i Texas første kvartal 2027.

– Vi har god tro på at testkjøring med autonome lastebiler snart kan starte i Skandinavia, sier han.

Hedin Mobility Group fikk et resultat før skatt på 11 millioner svenske kroner i tredje kvartal, mot et underskudd på 271 millioner i samme periode i fjor. Hittil i år har konsernet likevel tapt 714 millioner svenske kroner.

Nettoomsetningen økte med to prosent til 21,5 milliarder svenske kroner i tredje kvartal 2026, sammenlignet med samme periode i fjor. Det operative driftsresultatet steg fra 66 til 365 millioner svenske kroner.

Konsernsjef Anders Hedin sier resultatet har forbedret seg kvartal for kvartal etter en svak start på året. Han trekker særlig frem bruktbilvirksomheten, der konsernet tjener mer per bil til tross for lavere volumer.

Hedin Mobility Group har det siste året solgt og avviklet flere virksomheter. Siden det første tiltaksprogrammet ble innledet i 2024, skal konsernets årlige direkte og indirekte kostnader være redusert med rundt to milliarder svenske kroner.

Ordreinngangen for nye kjøretøy økte noe i kvartalet, og ordrereserven var ved utgangen av perioden 22 prosent høyere enn året før. Konsernet peker blant annet på nye merker og økte volumer i Fords svenske virksomhet.

Hedin understreker at prioriteringen fremover er å omsette ordreboken til leveranser, samtidig som konsernet holder fast ved streng kostnadsstyring og fokus på marginer og kapitalbinding.

Hedin Nordic Truck er nordisk importør av Iveco og en del av Hedin Mobility Group. I Norge er Hedin-konsernet Iveco-importør og -forhandler gjennom to separate selskaper: Hedin Nordic Truck AS (import) og Hedin Nordic Truck Retail AS (forhandleren på Vøyenenga i Bærum).

Hedin-konsernet er også til stede i Norge gjennom blant annet Hedin Automotive, med BMW, Mini, MG og Ineos, samt Porsche-forhandlere og bruktbilvirksomheten Carstore. Konsernet oppgir ikke lenger egne resultat- og omsetningstall for Norge. Norge inngår nå sammen med Finland i rapporteringen for «øvrige Norden».

Utenlandske lastebiler fraktet 11,4 millioner tonn gods til, fra og i Norge i 2025. Det er ni prosent mer enn året før, viser nye tall fra SSB.

Samtidig gikk transportarbeidet ned med fire prosent, til 7,8 milliarder tonnkilometer. Det tyder på at godset i gjennomsnitt ble fraktet over kortere avstander.

Svenske lastebiler fraktet mest, med 2,9 millioner tonn. Litauiske og polske lastebiler fraktet rundt 2,4 millioner tonn hver, mens danske biler sto for 1,5 millioner tonn.

Tredjelandskjøringen gikk tilbake med 19 prosent, til 4,6 millioner tonn. Kabotasjekjøringen utgjorde 2,0 millioner tonn, tilsvarende 18 prosent av godsmengden utenlandske lastebiler fraktet innenlands i Norge.