Uno-X inngår avtale med NHO Service og Handel

Hiab har startet utvidelsen av MULTILIFT-fabrikken i Raisio i Finland. Investeringen er på 19 millioner euro og skal øke produksjonskapasiteten for krok- og containerløftere.

Grunnsteinen for utvidelsen ble lagt onsdag 19. august. Prosjektet, som ble annonsert i mai 2025, skal gi Hiab et større og mer moderne produksjonsanlegg.

Utvidelsen skal blant annet øke kapasiteten for MULTILIFTs løfteutstyr, som brukes både i kommersiell transport og forsvarssektoren. Samtidig skal nye, energieffektive løsninger bidra til lavere energiforbruk ved fabrikken.

De nye produksjons- og kontorlokalene skal også gi bedre arbeidsforhold, blant annet med økt sikkerhet og komfort for de ansatte.

– Utvidelsen av produksjonsanlegget i Raisio er en viktig strategisk milepæl for Hiab. Den styrker vår posisjon og støtter våre langsiktige vekstmål. Samtidig er det et viktig steg mot lavere utslipp i produksjonen og bedre energieffektivitet ved våre anlegg, sier Hiabs president Scott Phillips.

Utvidelsen er planlagt ferdigstilt i fjerde kvartal 2027.

Statens inntekter fra veibruksavgift har falt med over 10 milliarder kroner de siste 20 årene.

Nå foreslår SINTEF at bruken av veien bør betales med veiprising som beregnes ut ifra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører og hvor mye kjøretøyet forurenser. Selskapene som selger drivstoff og lading til norske bilister støtter forslaget.

Etter flere års forskning og gjennomgang av 46 forskningsprosjekter innen trafikk trekker SINTEF frem veiprising som det mest samfunnsøkonomiske grepet når det gjelder trafikk.

Veiprising betyr at prisen beregnes ut ifra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører og hvor mye kjøretøyet forurenser.

- Det er gledelig at stadig flere ekspertmiljøer nå peker på dette som den beste løsningen for å finansiere veibruken i Norge, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge, som representerer selskapene som selger drivstoff og lading til norske bilister.

Dagens veibruksavgift skal dekke kostnader knyttet til ulykker, kø, støy og veislitasje, i tillegg til helse- og miljøskadelige utslipp.

Fordi avgiften er knyttet til flytende drivstoff har aldri elbiler vært omfattet, og det har ført til at Statens årlige inntekter fra veibruksavgiften har falt med 10 milliarder kroner de siste 20 årene.

- Teknologien er nå på plass til at vi kan ta i bruk veiprising som gjøres teknologinøytralt og reflektere de faktiske samfunnskostnadene ved bruk av den typen bil du kjører. Om myndighetene ønsker vil det være mulig å gi visse kjøretøy en lavere sats, så det for eksempel fortsatt er billigere å velge biler med lavere utslipp, sier Bremer Nebben.

Flere tyske delstater innfører midlertidige unntak fra søndags- og helligdagsforbudet for lastebiler som følge av vedvarende lav vannstand i Rhinen og andre viktige vannveier.

Schleswig-Holstein og Hamburg har allerede innført unntak, mens Baden-Württemberg, Bayern og Mecklenburg-Vorpommern ventes å følge etter. Fra før gjelder tilsvarende unntak i Nordrhein-Westfalen, Rheinland-Pfalz, Saarland og Niedersachsen.

Bakgrunnen er at den lave vannstanden har redusert lastekapasiteten på elvebåter, noe som gjør at mer gods må flyttes over på vei. Unntakene skal legge til rette for disse erstatningstransportene og bidra til å redusere risikoen for forstyrrelser i forsyningskjedene.

Ordningene gjelder imidlertid ikke i hele Tyskland. Hver delstat fastsetter egne regler for hvilke transporter som omfattes, hvor lenge unntakene gjelder og hvilke kjøretøy som kan benytte dem. Transportører som kjører gjennom flere delstater må derfor kontrollere reglene i hver enkelt delstat.

Continental er tildelt gullmedalje i den nyeste bærekraftsvurderingen fra EcoVadis, og plasserer seg dermed blant de fem prosent høyest rangerte selskapene globalt.

Dekkprodusenten oppnådde 84 av 100 mulige poeng i vurderingen, som omfatter områdene miljø, arbeids- og menneskerettigheter, etikk og bærekraftige innkjøp. Ifølge selskapet er dette første gang Continental er vurdert i bransjekategorien «produksjon av gummidekk og slanger».

De høyeste poengsummene kom innen miljø og arbeids- og menneskerettigheter, med 86 av 100 poeng i begge kategorier.

Continental opplyser at 28 prosent av materialene selskapet kjøpte inn til dekkproduksjonen i 2025 var fornybare eller resirkulerte råvarer. Målet er å øke andelen til minst 40 prosent innen 2030.

Selskapet opplyser også at de absolutte CO₂-utslippene fra dekkproduksjonen er redusert med om lag 180.000 tonn de siste fire årene, og at kull og tungolje er faset ut ved alle dekkfabrikkene fra inngangen til 2026.

EcoVadis vurderer selskapers bærekraftsarbeid globalt og benyttes av virksomheter til evaluering av bærekraft i leverandørkjeder.

– Ved å bruke egne medarbeidere som sjåfører og egne biler, tar vi et større ansvar for hele kundereisen. Samtidig som vi får bedre kontroll, kvalitet og innsikt i leveransene våre sier Vegar Aabø, varehussjef ved IKEA Forus.

Prosjektet skal gi IKEA bedre innsikt i hvordan leveransemodellen kan videreutvikles.

Sjåførene er IKEA-medarbeidere som nå tar på seg et nytt arbeidsområde og selskaet sier de «blir viktige ambassadører i møtet med kundene».

– Dette er et viktig steg for å forbedre kundeopplevelsen. Vi vil at IKEA-følelsen skal vare hele veien hjem. Nå skal vi teste, lære og utvikle oss videre, alltid med kundene våre i sentrum, sier Aabø.

Hvilket bilmerke som er størst på varebiler i Europa kommer nok litt an på hvem du spør, og hvordan de måler.

Ford hevder de har vært størst på nyttekjøretøy i Europa i 12 år på rad. Men dessverre finnes ingen god offisiell merkestatistikk som gjør det mulig å etterprøve.

Nå er det Stellantis Pro One (med merker som Citroën, Fiat, Opel og Peugeot) som opplyser at konsernet opprettholdt sin markedslederposisjon i Europa i første halvår 2026. Ifølge selskapet endte markedsandelen i Europa 29 (Schengen-landene) på 28,7 prosent, tilsvarende et salg på 273.600 nyttekjøretøy.

Selskapet oppgir at de var størst i Frankrike, Italia, Spania, Østerrike, Belgia/Luxembourg, Polen og Portugal, og var blant de tre største produsentene i de øvrige store europeiske markedene.

Stellantis Pro One oppgir en markedsandel på 47,4 prosent i segmentet for kompakte varebiler (C-segmentet) og 25,3 prosent blant store varebiler. Selskapet opplyser også at det fortsatt er markedsleder for batterielektriske varebiler i Europa.

I mars lanserte Stellantis Pro One en kampanje der elektriske varebiler ble tilbudt til samme pris som tilsvarende dieselmodeller i flere europeiske markeder. Ifølge selskapet bidro dette til økt interesse for elektriske varebiler, og i juni utgjorde batterielektriske modeller 15 prosent av ordreinngangen i de største europeiske markedene. Ordreinngangen fra små og mellomstore flåtekunder økte samtidig med 140 prosent sammenlignet med samme måned året før.

Globalt økte Stellantis Pro Ones salg med syv prosent i første halvår, ifølge selskapet.

Utdanningsdirektoratet (Udir) foreslår å endre sertifiseringskravene for kandidater som skal avlegge fagprøve i yrkessjåfør- og logistikkfaget. Målet er å gjøre kravene bedre tilpasset bedriftenes faktiske behov, samtidig som flere praksiskandidater kan kvalifisere seg til fagbrev.

I dag må kandidater til yrkessjåførfaget med førerkortklasse C eller CE blant annet dokumentere truckopplæring i klassene T1, T2 og T4, samt gyldig ADR-grunnopplæring. I logistikkfaget kreves dokumentert opplæring i de samme truckklassene.

Bakgrunnen for høringen er at dagens regler, som ble innført med fagfornyelsen, ifølge Udir har ført til at praksiskandidater blir avvist fordi de mangler ett eller flere sertifikater, har «feil» truckklasse eller ikke har gyldig ADR-kompetansebevis – selv om sertifiseringene ikke er relevante for arbeidet de utfører.

Direktoratet har derfor sendt to alternative forslag på høring. Det ene innebærer at logistikkandidater kun må ha truckklasse T4, mens yrkessjåførkandidater slipper kravene om trucksertifikater og ADR utover den ordinære yrkessjåførkompetansen. Det andre alternativet knytter truckkravene til bedriftens produksjon, slik at kandidatene må ha opplæring i minst to truckklasser som er relevante for virksomheten.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener høringen er viktig for transport- og logistikkbransjen og oppfordrer medlemsbedrifter, opplæringskontorer og lærebedrifter til å komme med innspill. Ifølge forbundet er det viktig å finne en balanse mellom høye kompetansekrav og et regelverk som er tilpasset den jobben kandidaten faktisk skal utføre. NLF har tidligere pekt på at dagens krav kan ramme praksiskandidater og bedrifter der verken ADR eller alle truckklassene er nødvendige.

Høringen gjelder kun læreplanene på VG3-nivå. Læreplanen for VG2 transport og logistikk foreslås ikke endret.

DAF har startet serieproduksjonen av de elektriske modellene XG Electric og XG+ Electric ved fabrikken i Eindhoven. De nye modellene er utviklet for lengre transportoppdrag og utvider produsentens elektriske lastebilprogram, som nå spenner fra 12-tonns XB Electric til de største trekkvognene.

Den første bilen som leveres er en XG+ Electric trekkvogn med en effekt på 350 kW (480 hk), som går til den tyske logistikkbedriften Hellmold & Plank. Selskapet har allerede flere elektriske DAF-lastebiler i drift og benytter også PACCARs ladeutstyr.

XG Electric og XG+ Electric bygger på samme elektriske drivlinje som XD Electric og XF Electric, som nylig ble kåret til International Truck of the Year 2026. Modellene leveres med PACCAR EX-D2 elektrisk drivlinje med effekter fra 270 til 350 kW (370–480 hk) og et maksimalt dreiemoment på 2.400 Nm.

Bilene kan utstyres med opptil fem LFP-batteripakker, noe som ifølge DAF kan gi en rekkevidde på over 500 kilometer, avhengig av bruksområde. XG og XG+ har dessuten førerhus med et innvendig volum på opptil 12,5 kubikkmeter, utviklet med vekt på komfort under langtransport.

Posten Bring økte omsetningen til 12,5 milliarder kroner i første halvår 2026, men leverte et svakere resultat enn i samme periode i fjor. Selskapet peker på geopolitisk uro, sterk konkurranse og prispress som de viktigste årsakene.

Konsernet omsatte for 12,498 milliarder kroner i første halvår, opp 0,9 prosent fra samme periode i 2025. Samtidig falt det justerte driftsresultatet fra 482 til 390 millioner kroner. I andre kvartal isolert bedret imidlertid resultatet seg til 264 millioner kroner, mot 205 millioner kroner året før.

– Vi leverer samlet vekst i pakkevolumene i Norden, men geopolitisk uro og intensiv konkurranse med prispress kombinert med høye kostnader, svekker resultatet. I andre halvår gjennomfører vi tiltak som skal redusere kostnadene, styrke konkurransekraften og gi økt kraft til den strategiske satsingen på pakker, gods og lager, sier konsernsjef Petter-Børre Furberg.

Logistikkvirksomheten, som nå står for rundt 80 prosent av konsernets omsetning, økte inntektene med 1,7 prosent til 10,163 milliarder kroner. Pakkevolumene fra netthandel (B2C) vokste med 13,6 prosent i første halvår, med størst vekst i Sverige. Bring planlegger videre ekspansjon i det svenske markedet og skal neste sommer ta i bruk en ny terminal utenfor Stockholm med tre ganger dagens kapasitet.

Samtidig fortsetter nedgangen i postvirksomheten. Volumet av adressert post falt med 9,4 prosent i første halvår, mens uadressert post gikk tilbake med 15,3 prosent. Norgespakken hadde derimot en volumvekst på 12,1 prosent.

Som en del av en ny konsernstruktur skal Posten Bring redusere de indirekte kostnadene med 25 prosent innen 2027, sammenlignet med 2025-nivået. Målet er å styrke satsingen på pakker, gods og lager i Norden.

På NLF sitt representantskapsmøte kommer det fram at veldig mange sliter med SVV sitt system med timebestillinger på trafikkstasjonene.

Dette skaper mye frustrasjon blant bileiere rundt i landet som skal utføre små og store oppgaver.

Selv om mange oppgaver i dag kan utføres digitalt er det liten tvil om at enkeltoppgaver fortsatt må gjøres på trafikkstasjonene.

NLF vil derfor kreve åpne trafikkstasjoner uten timebestilling i fremtiden, skriver organisasjonen på lastebil.no.

Statens vegvesen har nå sendt forslag til gjennomføring av nytt europeisk regelverk som gjør det mulig å levere fraktbrev for godstransport digitalt.

I dag må transportører ha med seg store deler av den lovpålagte dokumentasjonen på papir ved kontroll. Med det nye regelverket kan den samme informasjonen gjøres tilgjengelig digitalt.

– Vi ønsker å legge til rette for enklere og mer effektiv deling av transportopplysninger. Digital dokumentasjon kan redusere tidsbruk både for transportørene og i kontrollene, sier Kjetil Wigdel i Statens vegvesen.

Forslaget bygger på EUs forordning om elektronisk godstransportinformasjon (eFTI). Målet er å gjøre det mulig å dele lovpålagte transportopplysninger digitalt.

De gjeldende dokumentasjonskravene endres ikke. Transportører kan velge om de vil bruke papir eller digitale løsninger. Statens vegvesen får ansvar for den nasjonale løsningen i Norge.

– Regelverket endrer ikke hva som skal dokumenteres. Det handler kun om å gi virksomhetene en enklere måte å gjøre informasjonen tilgjengelig på, sier Wigdel.

Digital deling av dokumentasjon kan gi mer effektive og målrettede kontroller, samtidig som informasjonsflyten blir bedre. Når opplysningene er tilgjengelige digitalt, får kontrollmyndighetene rask tilgang til relevante data, avslutter Wigdel.

Ordningen innebærer at transportører kan gjøre dokumentasjonen tilgjengelig via sertifiserte eFTI-plattformer. Ved kontroll får myndighetene tilgang gjennom en felles portal, slik at sjåføren slipper å ha med papir. Dette forenkler både kontrollene og hverdagen for transportørene, samtidig som myndighetene kan jobbe mer effektivt.

Sendt på høring

Statens vegvesen har nå sendt forslaget til nasjonal gjennomføring på høring.

Innen EU skal ordningen være på plass fra sommeren 2027. Det samme vil kunne gjelde for Norge dersom regelverket tas inn i EØS-avtalen.

Styret i det statlige støtteorganet Enova har ansatt Evy Glørstad som ny administrerende direktør.

– Enova spiller en sentral rolle i klima- og energiomstillingen av Norge. Jeg er både stolt av og motivert over å få tilliten til å lede en høykompetent organisasjon med et så tydelig og viktig samfunnsoppdrag, sier Evy Glørstad.

Glørstad kommer fra stillingen som CEO i energiinfrastruktur-selskapet CapeOmega.

Styreleder i Enova, Linda Litlekalsøy Aase, er svært fornøyd med ansettelsen.

– Vi er virkelig glade for å få Evy Glørstad med på laget. Hun er en leder som skaper tillit, tar tydelige valg og leverer resultater. Hun har vist at hun evner å stå støtt i krevende situasjoner, samtidig som hun samler organisasjonen og bygger felles retning. Vi føler oss helt trygge på at Glørstad er den rette til å lede og videreutvikle Enova i en tid der tempoet i klima- og energiomstillingen må opp, sier Aase.

Evy Glørstads bakgrunn

• Glørstad har bred ledererfaring og kommer fra rollen som CEO i CapeOmega, hvor hun i fire år har jobbet med infrastruktur for energi.

• Hun har mange års solid kompetanse med omstilling og strategisk utvikling fra næringslivet i selskaper som Aker BP, Det Norske og BP.

• Hun har en Ph.D. i petroleumsgeologi.

Scania-sjef Christian Levin retter skarp kritikk mot både EU og svenske myndigheter etter at salget av elektriske lastebiler har utviklet seg langt svakere enn forventet.

I et intervju med den svenske avisen Dagens Nyheter advarer han samtidig om konsekvensene dersom omstillingen til utslippsfri transport fortsetter å gå for sakte.

– Jeg er svært bekymret for det som skjer nå. Ærlig talt kan det ikke ta så lang tid å få til omstillingen, sier Levin.

Scania hadde tidligere et mål om at 50 prosent av lastebilsalget skulle være elektrisk innen 2030. Nå erkjenner konsernsjefen at målet ikke fremstår realistisk. Da han blir spurt om Scania har gitt opp målet, svarer han:

– Man må ha mål som man føler er oppnåelige, ellers har de ingen funksjon. Vi holder på å utarbeide et nytt mål, om vi sier det slik.

Levin avviser samtidig at lastebilprodusentene selv har hovedansvaret for den svake elektrifiseringen.

– Jeg må si at dette faktisk ikke skyldes oss. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer for å få dette til å fungere. Vi har jo satset enormt på dette.

Han peker blant annet på manglende ladeinfrastruktur og politiske rammevilkår som gjør fossildrift mer attraktivt enn utslippsfrie alternativer. Levin mener løsningen er enkel:

– Det finnes bare én måte å løse dette på, og det er å gjøre det dyrere å kjøre fossilt og billigere å kjøre utslippsfritt. Det er ikke rakettforskning.

På spørsmål om Scania risikerer å bli et nytt Kodak i møte med teknologiskiftet, svarer Levin at utfordringen er større enn for enkeltbedrifter.

– Nei, men man må ha respekt for dette teknologiskiftet. Hvis EU ikke klarer å gjennomføre denne systemendringen for alle industriene våre, kan hele Europa bli et Kodak. Det er jeg svært bekymret for.

Kinesiske SuperPanther har fått EU-godkjenning for sin elektriske lastebil eTopas 600.

Selskapet opplyser at modellen har bestått alle nødvendige tester og mottatt EU Whole Vehicle Type-Approval (WVTA) i henhold til forordning (EU) 2018/858.

WVTA-godkjenningen er et krav for salg og bruk av kjøretøy i EU, og gir dermed SuperPanther adgang til markedene i samtlige medlemsland.

Ifølge selskapet markerer sertifiseringen et viktig steg i satsingen på elektrifisering av kommersielle kjøretøy i Europa.

SuperPanther - med lovprisede Xiaomi i ryggen - er en av minst seks kinsesiske lastebilprodusenter som planlegger storsatsing i Europa i 2026.

Selskapet opplyser videre at ordreinngangen øker i flere europeiske markeder, og at de nå går fra markedsintroduksjon til levering av eTopas 600 til kunder og operativ drift.

Fra 1. juni leverer Bring alle pakker i Danmark med elektriske varebiler på sisteleddet til mottaker.

Selskapet opplyser at det dermed er det første større leveringsselskapet i landet som har elektrifisert hele sin last mile-distribusjon.

Ifølge Bring har pakkevolumet økt med 23 prosent det siste året, noe som har gjort omstillingen mer omfattende enn først planlagt. I mai ble de siste åtte varebilene byttet ut, og alle varebiler opp til 4,25 tonn som brukes i pakkelevering, drives nå elektrisk.

– Vi viser at det er mulig å levere raskt og pålitelig samtidig som utslippene reduseres betydelig, sier driftsdirektør Bjarne Lauritsen i Bring Danmark.

For å støtte overgangen har Bring bygget ut ladeinfrastrukturen ved alle sine terminaler i Danmark. Samtidig har konsernet startet elektrifiseringen av de tyngre transportene, en omstilling som ifølge selskapet stiller større krav til ladeinfrastruktur.

Posten Bring-konsernet har som mål at hele den egne kjøretøyflåten skal være fossilfri innen 2030, mens hele verdikjeden skal nå netto nullutslipp innen 2040.

Scania planlegger å investere 70 millioner euro i produksjonsanlegget sitt i Angers i Frankrike. Investeringen skal styrke kapasiteten for produksjon av elektriske lastebiler og er en del av selskapets satsing på overgangen til et mer bærekraftig transportsystem.

Prosjektet omfatter en utvidelse av fabrikken og tilpasning av monteringslinjene for el-lastebiler. Anlegget i Angers skal i framtiden kunne produsere både dieseldrevne og elektriske lastebiler, noe som skal gi større fleksibilitet i møte med endrede markedsbehov.

– Vi forbereder oss på fremtiden, samtidig som vi må kunne tilpasse oss endrede volumer og markedsdynamikk, sier Petrus Sundvall, president for Scania Production Angers.

Scania-sjef Christian Levin understreker at elektrifiseringen av tungtransporten krever mer enn nye kjøretøy.

– Tilgang til ladeinfrastruktur, fornybar elektrisitet og forutsigbare rammevilkår vil være avgjørende for å akselerere omstillingen, sier Levin.

Anlegget i Angers har vært en del av Scanias industrielle nettverk i over 30 år og leverer kjøretøy til kunder i Frankrike og resten av Europa. Investeringen er et ledd i selskapets langsiktige strategi for å utvikle teknologi, produksjonskapasitet og samarbeid som skal støtte fremtidens transportløsninger.

Statens vegvesen har tilbakekalt alle transportløyvene til et transportselskap som kun var etablert i Norge med en postadresse, uten reell drift i landet.

Selskapet har blant annet drevet med transport av fisk på norske veier.

Kontroller viste at selskapet ikke ble drevet fra den adressen de hadde oppgitt i Enhetsregisteret. Den faktiske virksomheten foregikk fra utlandet. Selskapet ble derfor vurdert som et såkalt "postkassefirma".

– Transportører som opererer i Norge skal ha en reell og varig etablering her. Dette er avgjørende for rettferdig konkurranse og for at regelverket skal følges, sier Kjetil Wigdel i Statens vegvesen.

Forholdene ble avdekket gjennom en uanmeldt foretakskontroll på selskapets oppgitte forretningsadresse uten forhåndsvarsel. Dette for å kontrollere om virksomheten fulgte regelverket og vilkårene for å inneha transportløyve. Krimavdelingen i Statens vegvesen deltok også i kontrollen.

Selskaper som ikke har reell etablering i Norge, kan oppnå økonomiske og konkurransemessige fordeler sammenlignet med seriøse aktører. Dette kan blant annet være lavere lønns- og personalkostnader, eller gunstigere skatte- og avgiftsforhold.

Mangel på reell etablering gjør det også vanskeligere å kontrollere virksomheten og sikre at regelverket blir fulgt. Dette undergraver rettferdig konkurranse i transportmarkedet.

– Vi vil slå ned på forsøk på å omgå regelverket. Seriøse transportører skal ikke tape i konkurransen mot aktører som ikke følger spillereglene, sier Wigdel.

Tilbakekallet av løyvene innebærer at selskapet ikke lenger har rett til å utføre godstransport i Norge.

– I tillegg er selskapet ilagt to års karantene fra å søke om nye løyver. Det betyr at de tidligst kan etablere seg i Norge på nytt i 2028, avslutter Wigdel.

Selskapet klaget på vedtaket om tilbakekall. Saken ble behandlet av Vegdirektoratet som klageorgan, som var enig i Statens vegvesens vurdering. Vedtaket ble derfor opprettholdt.

Volvo Group har inngått et forlik på 197 millioner dollar med California Air Resources Board (CARB) etter anklager om brudd på delstatens utslippsregler for tunge motorer.

Ifølge CARB gjaldt saken over 10.000 tunge motorer fra modellårene 2010–2016 i California, der utslippene skal ha overskredet regulatoriske grenser. Som en del av avtalen skal Volvo betale 13 millioner dollar i sivile bøter, bidra med 71 millioner dollar til Californias fond for luftforurensning og bruke 108 millioner dollar på utslippsreduserende prosjekter i delstaten.

– Forliket innebærer ingen innrømmelse av ansvar, og en intern gjennomgang fant ingen bevis for uredelig opptreden, opplyser Volvo.

Selskapet opplyser samtidig at det vil ta en kostnad på 197 millioner dollar i resultatet for andre kvartal. Volvo skal også tilby programvareoppdateringer og delvis utvidet garanti for rundt 7.200 motorer i California.

CARB opplyser at Volvo samarbeidet fullt ut med etterforskningen og opptrådte åpent og i god tro i arbeidet med å forbedre utslippskontrollen.

YTF og NHO Logistikk og Transport ble natt til tirsdag 19. mai enige i meklingen på logistikk-, havn- og speditøroverenskomsten. Dermed blir det ingen streik ved PostNord-terminalene, og pakke- og vareleveringer vil gå som normalt.

Resultatet innebærer et generelt tillegg på 6,50 kroner. Sammen med februarjusteringen på 7,12 kroner gir dette en samlet lønnsøkning på 13,62 kroner. Partene ble også enige om flere endringer i avtalen, blant annet forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger.

YTFs forhandlingsleder Marius Træland beskriver oppgjøret som viktig for medlemmene.

– Dette er et godt og viktig oppgjør for våre medlemmer. Vi har fått på plass et godt økonomisk resultat og flere forbedringer som betyr mye i arbeidshverdagen, sier Træland.

YTF hadde varslet streikeuttak for 216 medlemmer ved PostNord-terminaler i Oslo, Langhus, Voss, Trondheim, Steinkjer og Kristiansand dersom meklingen ikke førte fram. En streik ville raskt kunne påvirket pakkeleveringer og vareflyt flere steder i landet.

– Våre medlemmer sørger hver dag for at varer og pakker kommer fram dit de skal. Derfor er vi glade for at vi har kommet fram til en løsning hos Riksmekleren, sier Træland.

Forbundet trekker særlig fram enigheten om forskuttering av sykepenger som et viktig gjennomslag.

– Dette handler om trygghet for vanlige arbeidstakere. Når du blir syk, skal du vite at inntekten kommer som normalt. Det er viktig for våre medlemmer, sier Træland.

YTF fikk også gjennomslag for å opprette et partssammensatt utvalg som skal arbeide med arbeidstidsbestemmelsene i tariffperioden. Utvalget skal gjennomgå dagens regler og vurdere behovet for endringer fram mot tariffoppgjøret i 2028.