NLF foreslår egen dieselavgift for lastebiler

Nesten halvparten av alle lastebiltransporter med containere i Sverige skjer uten last. Det viser en studie fra Chalmers tekniska högskola, som har analysert svenske godstransporter i perioden 2016 til 2019.

Ifølge forskerne foregikk mellom 44 og 46 prosent av containertransportene uten gods. Tomkjøringen utgjorde samtidig rundt en tredel av den samlede kjørelengden for godstransportene.

– En stor del av containertransportene frakter ikke varer, men legger likevel beslag på veikapasitet og krever drivstoff, infrastruktur og arbeidstid. Dette gir kostnader og utslipp vi ønsker å unngå, sier førsteamanuensis Violeta Roso ved Chalmers.

Studien viser at geografien har større betydning for sannsynligheten for tomkjøring enn hvilken bransje transporten utføres for. Rundt 77 prosent av tomtransportene foregikk innenfor samme region.

I Blekinge, Västra Götaland, Skåne og Kalmar var det mindre sannsynlig at en containertransport startet uten last, men større sannsynlighet for tomkjøring når transporten endte i disse regionene. Alle fire har store havner der importen overstiger eksporten.

Forskerne fant også at tomtransportene gjennomgående var kortere enn transportene med last. Det tyder på at lastebilene ofte blir omdirigert for å begrense kjøringen med tomme containere.

Bedre samordning

Forskerne mener bedre planlegging og informasjonsdeling kan redusere behovet for å flytte tomme containere.

Blant tiltakene som trekkes frem, er bedre planlegging av returlast hos transportørene, økt informasjonsdeling mellom rederier om hvor containere er tilgjengelige og hvor de trengs, samt bedre koordinering mellom vareeiere og speditører.

Også havner og terminaler kan bidra gjennom bedre lagring, samlasting og omplassering av tomme containere.

Forskerne understreker samtidig at det ikke alltid er mulig å finne returlast. Varene må være tilgjengelige på riktig sted og tidspunkt, og containerens størrelse, tilstand og utstyr må passe til lasten. Avtaler og eierskap kan også begrense muligheten for at andre aktører benytter containeren.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Transportation Journal under tittelen «Containerized Truck Movements in Sweden: Payload and Empty Trip Modeling». Den bygger på transportdata fra svenske myndigheter for årene 2016–2019.

Statens vegvesen har åpnet en ny døgnhvileplass ved Grenlandsporten langs E18 i Telemark. Anlegget har plass til 37 tungbiler og ti ladepunkter.

Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam sto for den offisielle åpningen mandag 2. november. Hun fikk også æren av å sette det første kjøretøyet til lading.

– Dette er en festdag. Grenlandsporten er en investering i framtidas transport, sa Gunaratnam under åpningen.

Den nye døgnhvileplassen er tilrettelagt for tungbilsjåfører som skal gjennomføre lovpålagte hvileperioder. I tillegg til oppstillingsplasser og ladepunkter får sjåførene tilgang til toalett og dusj.

– Døgnhvileplasser er et viktig tilbud til de som har vegen som sin arbeidsplass. Her kan både sjåførene og vogntogene få ladet batteriene, sier Marianne Øhrn, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Grenlandsporten er den niende nye døgnhvileplassen Statens vegvesen åpner i år. I desember står en ny plass på Trofors i Nordland for tur. Tidligere i oktober åpnet en døgnhvileplass i Seljord, med 25 oppstillingsplasser og fire ladepunkter.

Anlegget på Grenlandsporten skal driftes av Døgnhvile AS gjennom en tiårig avtale med Statens vegvesen. Avtalen har opsjon på forlengelse med ett pluss ett år.

Åpningen inngår i Statens vegvesens Tungbilpakke, som skal gi bedre forhold for tungtransporten gjennom flere og bedre døgnhvileplasser, rasteplasser og ladetilbud. I Nasjonal transportplan er det satt av 3,7 milliarder kroner til satsingen i perioden 2025–2036.

Norge har undertegnet en europeisk intensjonserklæring om grensekryssende testarenaer for automatiserte kjøretøy. Målet er å legge til rette for felles godkjenningsregler og kommersiell drift uten sikkerhetsfører.

Norge, Portugal og Slovakia har sluttet seg til initiativet, som nå omfatter 22 land. Samarbeidet springer ut av EUs handlingsplan for bilindustrien og skal gjøre det enklere å teste og ta i bruk automatiserte kjøretøy på tvers av landegrensene.

Erklæringen legger opp til felles tekniske krav, gjensidig anerkjennelse av godkjenninger og gradvis innføring av automatisert kjøring. Gods- og logistikktransport er blant bruksområdene som omfattes. Intensjonserklæringen er ikke juridisk bindende.

– Lastebiltransport er per definisjon grensekryssende, og må også regelverk og godkjenninger henge sammen på tvers av grensene, sier Jan Carsten Gjerløw, daglig leder i Grønt Landtransportprogram (GLP).

Vil forberede regelverket

Ole A. Hagen, næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport, mener norske myndigheter nå må starte arbeidet med å tilpasse regelverket til kommersiell førerløs godstransport.

Han peker på at utviklingen av kjøretøyteknologien har kommet langt, mens regelverket fortsatt må avklares. Blant temaene er mulige endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportlova, i tillegg til regler for fjernoperasjon, forsikring, data og cybersikkerhet.

Hagen håper samarbeidet kan bane vei for testing av selvkjørende lastebiler på strekningen Oslo–Gøteborg. Han trekker også frem sjåførmangelen som en viktig drivkraft for utviklingen.

– Sjåførmangel er kanskje det sterkeste kommersielle argumentet for autonomi. Vi mangler allerede sjåfører, og en stor del av kostnaden ved langtransport er knyttet til sjåføren, sier Hagen.

Ser mot en skandinavisk godskorridor

GLP deltar som norsk partner i Interreg ØKS-prosjektet SEALS, som blant annet skal undersøke muligheten for en skandinavisk korridor for autonom tungtransport.

Gjennom prosjektet har GLP dialog med Volvo og Scania om utviklingen av autonome lastebiler. Gjerløw viser også til at kommersiell autonom transport på offentlig vei uten sikkerhetssjåfør etter planen skal starte i Texas første kvartal 2027.

– Vi har god tro på at testkjøring med autonome lastebiler snart kan starte i Skandinavia, sier han.

Hedin Mobility Group fikk et resultat før skatt på 11 millioner svenske kroner i tredje kvartal, mot et underskudd på 271 millioner i samme periode i fjor. Hittil i år har konsernet likevel tapt 714 millioner svenske kroner.

Nettoomsetningen økte med to prosent til 21,5 milliarder svenske kroner i tredje kvartal 2026, sammenlignet med samme periode i fjor. Det operative driftsresultatet steg fra 66 til 365 millioner svenske kroner.

Konsernsjef Anders Hedin sier resultatet har forbedret seg kvartal for kvartal etter en svak start på året. Han trekker særlig frem bruktbilvirksomheten, der konsernet tjener mer per bil til tross for lavere volumer.

Hedin Mobility Group har det siste året solgt og avviklet flere virksomheter. Siden det første tiltaksprogrammet ble innledet i 2024, skal konsernets årlige direkte og indirekte kostnader være redusert med rundt to milliarder svenske kroner.

Ordreinngangen for nye kjøretøy økte noe i kvartalet, og ordrereserven var ved utgangen av perioden 22 prosent høyere enn året før. Konsernet peker blant annet på nye merker og økte volumer i Fords svenske virksomhet.

Hedin understreker at prioriteringen fremover er å omsette ordreboken til leveranser, samtidig som konsernet holder fast ved streng kostnadsstyring og fokus på marginer og kapitalbinding.

Hedin Nordic Truck er nordisk importør av Iveco og en del av Hedin Mobility Group. I Norge er Hedin-konsernet Iveco-importør og -forhandler gjennom to separate selskaper: Hedin Nordic Truck AS (import) og Hedin Nordic Truck Retail AS (forhandleren på Vøyenenga i Bærum).

Hedin-konsernet er også til stede i Norge gjennom blant annet Hedin Automotive, med BMW, Mini, MG og Ineos, samt Porsche-forhandlere og bruktbilvirksomheten Carstore. Konsernet oppgir ikke lenger egne resultat- og omsetningstall for Norge. Norge inngår nå sammen med Finland i rapporteringen for «øvrige Norden».

Utenlandske lastebiler fraktet 11,4 millioner tonn gods til, fra og i Norge i 2025. Det er ni prosent mer enn året før, viser nye tall fra SSB.

Samtidig gikk transportarbeidet ned med fire prosent, til 7,8 milliarder tonnkilometer. Det tyder på at godset i gjennomsnitt ble fraktet over kortere avstander.

Svenske lastebiler fraktet mest, med 2,9 millioner tonn. Litauiske og polske lastebiler fraktet rundt 2,4 millioner tonn hver, mens danske biler sto for 1,5 millioner tonn.

Tredjelandskjøringen gikk tilbake med 19 prosent, til 4,6 millioner tonn. Kabotasjekjøringen utgjorde 2,0 millioner tonn, tilsvarende 18 prosent av godsmengden utenlandske lastebiler fraktet innenlands i Norge.

NTNU skal lede et nytt forskningssenter som skal undersøke hvordan kunstig intelligens kan brukes i transportsektoren.

Senteret får 75 millioner kroner over fire år og samler NTNU med 25 partnere fra næringslivet, offentlig sektor og forskningssektoren.

Målet er å bruke KI til å utvikle et tryggere, mer bærekraftig og effektivt transportsystem. Blant annet skal senteret se på hvordan data om trafikkstrømmer, tilstanden på vei og kjøretøy og sensordata kan brukes til bedre planlegging og drift av person- og godstransport.

Statens vegvesen er en sentral samarbeidspartner, mens partnergruppen ellers dekker blant annet kollektivtransport, jernbane, vei, gods og distribusjon, energi, kommunal transport, forsvar og teknologi.

Senteret skal også kobles til de seks nasjonale KI-sentrene som ble etablert gjennom regjeringens KI-milliard i 2025.

– Kunstig intelligens skal bidra når vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder transportnettet, sier samferdselsminister Kamzy Gunaratnam.

Arom-dekor Kemi lanserer Effinox på det skandinaviske markedet. Produktet er utviklet for SCR-systemer og skal både oppfylle kravene til urealøsning og bidra til å forebygge ureakrystaller.

Effinox er en urealøsning med 32,5 prosent urea som oppfyller kravene i ISO 22241. Ifølge produsenten skal løsningen, i tillegg til å bidra til reduksjon av NOx-utslipp, forebygge og fjerne avleiringer i SCR-systemet.

Problemer med ureakrystallisering kan særlig oppstå ved lav eller varierende motorbelastning, blant annet på busser, distribusjonskjøretøy, anleggsmaskiner og traktorer. Avleiringer kan over tid føre til blokkeringer, feilkoder, økt vedlikeholdsbehov og driftsstans.

Effinox er siden 2021 produsert og solgt av GreenChem i ti land. Etter at Arom-dekor Kemi ble en del av GreenChem, lanseres produktet nå også i Skandinavia. Det skal produseres og distribueres lokalt av Arom-dekor Kemi.

I 2025 ble produktet testet i en tre måneder lang felttest på en Euro 6-buss i ordinær bytrafikk. Ifølge pressemeldingen hadde SCR-systemet betydelige ansamlinger av ureakrystaller før testen. Etter rundt 13.000 kilometer med Effinox var systemet synlig renere, med minimale rester og uten blokkeringer i injektorene. Det ble heller ikke registrert AdBlue-relaterte feilkoder i testperioden.

Kinesiske Triangle Tyre har fått fotfeste i det norske markedet med dekk til personbiler. På dekkmessen The Tire i Køln i sommer viste produsenten oppgraderte produkter for lastebil, buss og anleggsmarkedet.

Triangle hadde produkter fra tre hovedområder på messen: TBR (Truck and Bus Radial), OTR (Off-the-Road) og personbildekk. Selskapet beskriver dette som sine tre viktigste produktlinjer for det europeiske markedet.

Innen TBR viste Triangle blant annet modeller som TBH-A12, TRS06 og TTM-D28, mens OTR-programmet blant annet omfatter TB526, TB599A og TB516. Dekkene er rettet mot henholdsvis lastebil- og bussmarkedet og blant annet dumpere, hjullastere og annet anleggsutstyr.

Messen er samtidig en del av Triangles strategi for Europa. Selskapet opplyser at Europa er et prioritert marked, og at satsingen har gått fra ren produkteksport til en mer lokal tilstedeværelse med egne team og distribusjonspartnere.

Tata Motors har startet det formelle oppkjøpstilbudet på Iveco Group. Det indiske konsernet tilbyr 14,10 euro kontant per aksje, og tilbudet er enstemmig anbefalt av Iveco-styret.

Akseptperioden startet 7. september og løper til 26. oktober. Iveco-aksjonærene skal også stemme over oppkjøpet på en ekstraordinær generalforsamling 16. oktober. Tilbudet verdsetter Iveco Group til rundt 3,82 milliarder euro.

Iveco Groups største aksjonær, Exor - som kontrolleres av den italienske «Fiat-familien» Agnelli, har allerede forpliktet seg til å støtte tilbudet og selge sin eierandel på rundt 27 prosent av aksjene, tilsvarende 43,19 prosent av stemmerettighetene. Tilbudet er betinget av at Tata Motors oppnår minst 95 prosent av aksjene, men denne terskelen kan reduseres til 80 prosent dersom en aktuell beslutning blir vedtatt på generalforsamlingen.

Vil skape en global nyttekjøretøygigant

Tata Motors og Iveco mener kombinasjonen vil gi et større og mer geografisk diversifisert konsern. De to virksomhetene har ifølge selskapene liten overlapp både industrielt og geografisk. Samlet vil de ha et årlig salg på mer enn 590.000 nyttekjøretøy og samlede inntekter på rundt 21 milliarder euro.

Tata Motors mener størrelsen vil gjøre det mulig å fordele investeringer over større volumer, hente ut stordriftsfordeler og redusere noe av svingningene i kontantstrømmen som er typiske for nyttekjøretøyindustrien. Samtidig skal kombinasjonen gi bedre muligheter til å investere i nye teknologier og bærekraftige transportløsninger.

– Ved å kombinere våre styrker, kapasiteter og markedsposisjoner kan vi bygge en sterkere og mer globalt konkurransedyktig nyttekjøretøyvirksomhet, som er bedre posisjonert til å betjene kundene, investere i fremtidig teknologi og skape varige verdier for alle interessenter, sier Girish Wagh, administrerende direktør i Tata Motors.

Også Iveco-ledelsen trekker fram økt størrelse og geografisk rekkevidde som viktige argumenter.

– Ved å skape en ny, betydelig aktør innen globale nyttekjøretøy kan vi utnytte fordelene ved økt skala og rekkevidde, akselerere innovasjon og tilby enda flere ledende produkter til kunder over hele verden, sier Iveco Groups konsernsjef Olof Persson.

Han peker samtidig på at selskapenes komplementære virksomheter skal gi langsiktige muligheter for både ansatte, leverandører og samarbeidspartnere.

Tata Motors har opplyst at målet er å videreføre og akselerere Iveco Groups eksisterende strategi. Selskapene skal etter planen beholde sine industrielle strukturer og arbeidsmiljøer.

Oppkjøpet omfatter Iveco Groups nyttekjøretøyvirksomhet og skal også gi mulighet til å styrke drivlinjevirksomheten FPT. Alle nødvendige konkurranse- og utenlandske investeringsgodkjenninger samt øvrige forhåndstillatelser som kreves for transaksjonen, er ifølge selskapene på plass.

NTM Group har kjøpt en majoritetspost i svenske JPGS Group. De tidligere eierne blir med videre som minoritetseiere og skal fortsatt være involvert i selskapets utvikling.

Oppkjøpet skal styrke NTM-konsernets satsing på tilhengere, semitrailere og påbygg, og samtidig gi en sterkere posisjon i Sverige og Norden. JPGS har rundt 50 ansatte og leverer kundetilpassede påbygg til lette og tunge lastebiler, samt tilhengere og tjenester innen service, reparasjoner og ombygging.

NTM har rundt 700 ansatte og hovedkontor i finske Närpes.

NHO-medlemmer får rabatter på drivstoff, lynlading og bilvask gjennom en ny avtale med Uno-X Mobility.

Uno-X Mobility Norge og NHO Service og Handel har inngått en avtale som gir medlemsbedriftene i NHO Service og Handel og tilhørende landsforeninger i NHO tilgang til rabatterte priser på drivstoff, elbillading og bilvask.

Avtalen ble inngått 17. august og er rettet mot bedrifter med kjøretøy i daglig drift.

– Medlemsbedriftene våre har mange biler på veien hver eneste dag for å få samfunnet til å fungere. Derfor er jeg glad for at vi sammen med Uno-X har forhandlet frem denne fordelsavtalen, som bidrar til å redusere kostnadene for bedrifter som er avhengige av transport i hverdagen, sier Vegard Einan, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

For å benytte rabattene må medlemsbedriftene ha Uno-X firmakort og aktivere avtalen.

NHO Service og Handel oppgir å ha 7136 medlemsbedrifter med til sammen 152 600 ansatte. Uno-X Mobility har over 300 lokasjoner for personbil og tungtransport i Norge.

Hiab har startet utvidelsen av MULTILIFT-fabrikken i Raisio i Finland. Investeringen er på 19 millioner euro og skal øke produksjonskapasiteten for krok- og containerløftere.

Grunnsteinen for utvidelsen ble lagt onsdag 19. august. Prosjektet, som ble annonsert i mai 2025, skal gi Hiab et større og mer moderne produksjonsanlegg.

Utvidelsen skal blant annet øke kapasiteten for MULTILIFTs løfteutstyr, som brukes både i kommersiell transport og forsvarssektoren. Samtidig skal nye, energieffektive løsninger bidra til lavere energiforbruk ved fabrikken.

De nye produksjons- og kontorlokalene skal også gi bedre arbeidsforhold, blant annet med økt sikkerhet og komfort for de ansatte.

– Utvidelsen av produksjonsanlegget i Raisio er en viktig strategisk milepæl for Hiab. Den styrker vår posisjon og støtter våre langsiktige vekstmål. Samtidig er det et viktig steg mot lavere utslipp i produksjonen og bedre energieffektivitet ved våre anlegg, sier Hiabs president Scott Phillips.

Utvidelsen er planlagt ferdigstilt i fjerde kvartal 2027.

Statens inntekter fra veibruksavgift har falt med over 10 milliarder kroner de siste 20 årene.

Nå foreslår SINTEF at bruken av veien bør betales med veiprising som beregnes ut ifra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører og hvor mye kjøretøyet forurenser. Selskapene som selger drivstoff og lading til norske bilister støtter forslaget.

Etter flere års forskning og gjennomgang av 46 forskningsprosjekter innen trafikk trekker SINTEF frem veiprising som det mest samfunnsøkonomiske grepet når det gjelder trafikk.

Veiprising betyr at prisen beregnes ut ifra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører og hvor mye kjøretøyet forurenser.

- Det er gledelig at stadig flere ekspertmiljøer nå peker på dette som den beste løsningen for å finansiere veibruken i Norge, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge, som representerer selskapene som selger drivstoff og lading til norske bilister.

Dagens veibruksavgift skal dekke kostnader knyttet til ulykker, kø, støy og veislitasje, i tillegg til helse- og miljøskadelige utslipp.

Fordi avgiften er knyttet til flytende drivstoff har aldri elbiler vært omfattet, og det har ført til at Statens årlige inntekter fra veibruksavgiften har falt med 10 milliarder kroner de siste 20 årene.

- Teknologien er nå på plass til at vi kan ta i bruk veiprising som gjøres teknologinøytralt og reflektere de faktiske samfunnskostnadene ved bruk av den typen bil du kjører. Om myndighetene ønsker vil det være mulig å gi visse kjøretøy en lavere sats, så det for eksempel fortsatt er billigere å velge biler med lavere utslipp, sier Bremer Nebben.

Flere tyske delstater innfører midlertidige unntak fra søndags- og helligdagsforbudet for lastebiler som følge av vedvarende lav vannstand i Rhinen og andre viktige vannveier.

Schleswig-Holstein og Hamburg har allerede innført unntak, mens Baden-Württemberg, Bayern og Mecklenburg-Vorpommern ventes å følge etter. Fra før gjelder tilsvarende unntak i Nordrhein-Westfalen, Rheinland-Pfalz, Saarland og Niedersachsen.

Bakgrunnen er at den lave vannstanden har redusert lastekapasiteten på elvebåter, noe som gjør at mer gods må flyttes over på vei. Unntakene skal legge til rette for disse erstatningstransportene og bidra til å redusere risikoen for forstyrrelser i forsyningskjedene.

Ordningene gjelder imidlertid ikke i hele Tyskland. Hver delstat fastsetter egne regler for hvilke transporter som omfattes, hvor lenge unntakene gjelder og hvilke kjøretøy som kan benytte dem. Transportører som kjører gjennom flere delstater må derfor kontrollere reglene i hver enkelt delstat.

Continental er tildelt gullmedalje i den nyeste bærekraftsvurderingen fra EcoVadis, og plasserer seg dermed blant de fem prosent høyest rangerte selskapene globalt.

Dekkprodusenten oppnådde 84 av 100 mulige poeng i vurderingen, som omfatter områdene miljø, arbeids- og menneskerettigheter, etikk og bærekraftige innkjøp. Ifølge selskapet er dette første gang Continental er vurdert i bransjekategorien «produksjon av gummidekk og slanger».

De høyeste poengsummene kom innen miljø og arbeids- og menneskerettigheter, med 86 av 100 poeng i begge kategorier.

Continental opplyser at 28 prosent av materialene selskapet kjøpte inn til dekkproduksjonen i 2025 var fornybare eller resirkulerte råvarer. Målet er å øke andelen til minst 40 prosent innen 2030.

Selskapet opplyser også at de absolutte CO₂-utslippene fra dekkproduksjonen er redusert med om lag 180.000 tonn de siste fire årene, og at kull og tungolje er faset ut ved alle dekkfabrikkene fra inngangen til 2026.

EcoVadis vurderer selskapers bærekraftsarbeid globalt og benyttes av virksomheter til evaluering av bærekraft i leverandørkjeder.

– Ved å bruke egne medarbeidere som sjåfører og egne biler, tar vi et større ansvar for hele kundereisen. Samtidig som vi får bedre kontroll, kvalitet og innsikt i leveransene våre sier Vegar Aabø, varehussjef ved IKEA Forus.

Prosjektet skal gi IKEA bedre innsikt i hvordan leveransemodellen kan videreutvikles.

Sjåførene er IKEA-medarbeidere som nå tar på seg et nytt arbeidsområde og selskaet sier de «blir viktige ambassadører i møtet med kundene».

– Dette er et viktig steg for å forbedre kundeopplevelsen. Vi vil at IKEA-følelsen skal vare hele veien hjem. Nå skal vi teste, lære og utvikle oss videre, alltid med kundene våre i sentrum, sier Aabø.

Hvilket bilmerke som er størst på varebiler i Europa kommer nok litt an på hvem du spør, og hvordan de måler.

Ford hevder de har vært størst på nyttekjøretøy i Europa i 12 år på rad. Men dessverre finnes ingen god offisiell merkestatistikk som gjør det mulig å etterprøve.

Nå er det Stellantis Pro One (med merker som Citroën, Fiat, Opel og Peugeot) som opplyser at konsernet opprettholdt sin markedslederposisjon i Europa i første halvår 2026. Ifølge selskapet endte markedsandelen i Europa 29 (Schengen-landene) på 28,7 prosent, tilsvarende et salg på 273.600 nyttekjøretøy.

Selskapet oppgir at de var størst i Frankrike, Italia, Spania, Østerrike, Belgia/Luxembourg, Polen og Portugal, og var blant de tre største produsentene i de øvrige store europeiske markedene.

Stellantis Pro One oppgir en markedsandel på 47,4 prosent i segmentet for kompakte varebiler (C-segmentet) og 25,3 prosent blant store varebiler. Selskapet opplyser også at det fortsatt er markedsleder for batterielektriske varebiler i Europa.

I mars lanserte Stellantis Pro One en kampanje der elektriske varebiler ble tilbudt til samme pris som tilsvarende dieselmodeller i flere europeiske markeder. Ifølge selskapet bidro dette til økt interesse for elektriske varebiler, og i juni utgjorde batterielektriske modeller 15 prosent av ordreinngangen i de største europeiske markedene. Ordreinngangen fra små og mellomstore flåtekunder økte samtidig med 140 prosent sammenlignet med samme måned året før.

Globalt økte Stellantis Pro Ones salg med syv prosent i første halvår, ifølge selskapet.

Utdanningsdirektoratet (Udir) foreslår å endre sertifiseringskravene for kandidater som skal avlegge fagprøve i yrkessjåfør- og logistikkfaget. Målet er å gjøre kravene bedre tilpasset bedriftenes faktiske behov, samtidig som flere praksiskandidater kan kvalifisere seg til fagbrev.

I dag må kandidater til yrkessjåførfaget med førerkortklasse C eller CE blant annet dokumentere truckopplæring i klassene T1, T2 og T4, samt gyldig ADR-grunnopplæring. I logistikkfaget kreves dokumentert opplæring i de samme truckklassene.

Bakgrunnen for høringen er at dagens regler, som ble innført med fagfornyelsen, ifølge Udir har ført til at praksiskandidater blir avvist fordi de mangler ett eller flere sertifikater, har «feil» truckklasse eller ikke har gyldig ADR-kompetansebevis – selv om sertifiseringene ikke er relevante for arbeidet de utfører.

Direktoratet har derfor sendt to alternative forslag på høring. Det ene innebærer at logistikkandidater kun må ha truckklasse T4, mens yrkessjåførkandidater slipper kravene om trucksertifikater og ADR utover den ordinære yrkessjåførkompetansen. Det andre alternativet knytter truckkravene til bedriftens produksjon, slik at kandidatene må ha opplæring i minst to truckklasser som er relevante for virksomheten.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener høringen er viktig for transport- og logistikkbransjen og oppfordrer medlemsbedrifter, opplæringskontorer og lærebedrifter til å komme med innspill. Ifølge forbundet er det viktig å finne en balanse mellom høye kompetansekrav og et regelverk som er tilpasset den jobben kandidaten faktisk skal utføre. NLF har tidligere pekt på at dagens krav kan ramme praksiskandidater og bedrifter der verken ADR eller alle truckklassene er nødvendige.

Høringen gjelder kun læreplanene på VG3-nivå. Læreplanen for VG2 transport og logistikk foreslås ikke endret.

DAF har startet serieproduksjonen av de elektriske modellene XG Electric og XG+ Electric ved fabrikken i Eindhoven. De nye modellene er utviklet for lengre transportoppdrag og utvider produsentens elektriske lastebilprogram, som nå spenner fra 12-tonns XB Electric til de største trekkvognene.

Den første bilen som leveres er en XG+ Electric trekkvogn med en effekt på 350 kW (480 hk), som går til den tyske logistikkbedriften Hellmold & Plank. Selskapet har allerede flere elektriske DAF-lastebiler i drift og benytter også PACCARs ladeutstyr.

XG Electric og XG+ Electric bygger på samme elektriske drivlinje som XD Electric og XF Electric, som nylig ble kåret til International Truck of the Year 2026. Modellene leveres med PACCAR EX-D2 elektrisk drivlinje med effekter fra 270 til 350 kW (370–480 hk) og et maksimalt dreiemoment på 2.400 Nm.

Bilene kan utstyres med opptil fem LFP-batteripakker, noe som ifølge DAF kan gi en rekkevidde på over 500 kilometer, avhengig av bruksområde. XG og XG+ har dessuten førerhus med et innvendig volum på opptil 12,5 kubikkmeter, utviklet med vekt på komfort under langtransport.