DAF har startet produksjonen av XG Electric og XG+ Electric

Posten Bring økte omsetningen til 12,5 milliarder kroner i første halvår 2026, men leverte et svakere resultat enn i samme periode i fjor. Selskapet peker på geopolitisk uro, sterk konkurranse og prispress som de viktigste årsakene.

Konsernet omsatte for 12,498 milliarder kroner i første halvår, opp 0,9 prosent fra samme periode i 2025. Samtidig falt det justerte driftsresultatet fra 482 til 390 millioner kroner. I andre kvartal isolert bedret imidlertid resultatet seg til 264 millioner kroner, mot 205 millioner kroner året før.

– Vi leverer samlet vekst i pakkevolumene i Norden, men geopolitisk uro og intensiv konkurranse med prispress kombinert med høye kostnader, svekker resultatet. I andre halvår gjennomfører vi tiltak som skal redusere kostnadene, styrke konkurransekraften og gi økt kraft til den strategiske satsingen på pakker, gods og lager, sier konsernsjef Petter-Børre Furberg.

Logistikkvirksomheten, som nå står for rundt 80 prosent av konsernets omsetning, økte inntektene med 1,7 prosent til 10,163 milliarder kroner. Pakkevolumene fra netthandel (B2C) vokste med 13,6 prosent i første halvår, med størst vekst i Sverige. Bring planlegger videre ekspansjon i det svenske markedet og skal neste sommer ta i bruk en ny terminal utenfor Stockholm med tre ganger dagens kapasitet.

Samtidig fortsetter nedgangen i postvirksomheten. Volumet av adressert post falt med 9,4 prosent i første halvår, mens uadressert post gikk tilbake med 15,3 prosent. Norgespakken hadde derimot en volumvekst på 12,1 prosent.

Som en del av en ny konsernstruktur skal Posten Bring redusere de indirekte kostnadene med 25 prosent innen 2027, sammenlignet med 2025-nivået. Målet er å styrke satsingen på pakker, gods og lager i Norden.

På NLF sitt representantskapsmøte kommer det fram at veldig mange sliter med SVV sitt system med timebestillinger på trafikkstasjonene.

Dette skaper mye frustrasjon blant bileiere rundt i landet som skal utføre små og store oppgaver.

Selv om mange oppgaver i dag kan utføres digitalt er det liten tvil om at enkeltoppgaver fortsatt må gjøres på trafikkstasjonene.

NLF vil derfor kreve åpne trafikkstasjoner uten timebestilling i fremtiden, skriver organisasjonen på lastebil.no.

Statens vegvesen har nå sendt forslag til gjennomføring av nytt europeisk regelverk som gjør det mulig å levere fraktbrev for godstransport digitalt.

I dag må transportører ha med seg store deler av den lovpålagte dokumentasjonen på papir ved kontroll. Med det nye regelverket kan den samme informasjonen gjøres tilgjengelig digitalt.

– Vi ønsker å legge til rette for enklere og mer effektiv deling av transportopplysninger. Digital dokumentasjon kan redusere tidsbruk både for transportørene og i kontrollene, sier Kjetil Wigdel i Statens vegvesen.

Forslaget bygger på EUs forordning om elektronisk godstransportinformasjon (eFTI). Målet er å gjøre det mulig å dele lovpålagte transportopplysninger digitalt.

De gjeldende dokumentasjonskravene endres ikke. Transportører kan velge om de vil bruke papir eller digitale løsninger. Statens vegvesen får ansvar for den nasjonale løsningen i Norge.

– Regelverket endrer ikke hva som skal dokumenteres. Det handler kun om å gi virksomhetene en enklere måte å gjøre informasjonen tilgjengelig på, sier Wigdel.

Digital deling av dokumentasjon kan gi mer effektive og målrettede kontroller, samtidig som informasjonsflyten blir bedre. Når opplysningene er tilgjengelige digitalt, får kontrollmyndighetene rask tilgang til relevante data, avslutter Wigdel.

Ordningen innebærer at transportører kan gjøre dokumentasjonen tilgjengelig via sertifiserte eFTI-plattformer. Ved kontroll får myndighetene tilgang gjennom en felles portal, slik at sjåføren slipper å ha med papir. Dette forenkler både kontrollene og hverdagen for transportørene, samtidig som myndighetene kan jobbe mer effektivt.

Sendt på høring

Statens vegvesen har nå sendt forslaget til nasjonal gjennomføring på høring.

Innen EU skal ordningen være på plass fra sommeren 2027. Det samme vil kunne gjelde for Norge dersom regelverket tas inn i EØS-avtalen.

Styret i det statlige støtteorganet Enova har ansatt Evy Glørstad som ny administrerende direktør.

– Enova spiller en sentral rolle i klima- og energiomstillingen av Norge. Jeg er både stolt av og motivert over å få tilliten til å lede en høykompetent organisasjon med et så tydelig og viktig samfunnsoppdrag, sier Evy Glørstad.

Glørstad kommer fra stillingen som CEO i energiinfrastruktur-selskapet CapeOmega.

Styreleder i Enova, Linda Litlekalsøy Aase, er svært fornøyd med ansettelsen.

– Vi er virkelig glade for å få Evy Glørstad med på laget. Hun er en leder som skaper tillit, tar tydelige valg og leverer resultater. Hun har vist at hun evner å stå støtt i krevende situasjoner, samtidig som hun samler organisasjonen og bygger felles retning. Vi føler oss helt trygge på at Glørstad er den rette til å lede og videreutvikle Enova i en tid der tempoet i klima- og energiomstillingen må opp, sier Aase.

Evy Glørstads bakgrunn

• Glørstad har bred ledererfaring og kommer fra rollen som CEO i CapeOmega, hvor hun i fire år har jobbet med infrastruktur for energi.

• Hun har mange års solid kompetanse med omstilling og strategisk utvikling fra næringslivet i selskaper som Aker BP, Det Norske og BP.

• Hun har en Ph.D. i petroleumsgeologi.

Scania-sjef Christian Levin retter skarp kritikk mot både EU og svenske myndigheter etter at salget av elektriske lastebiler har utviklet seg langt svakere enn forventet.

I et intervju med den svenske avisen Dagens Nyheter advarer han samtidig om konsekvensene dersom omstillingen til utslippsfri transport fortsetter å gå for sakte.

– Jeg er svært bekymret for det som skjer nå. Ærlig talt kan det ikke ta så lang tid å få til omstillingen, sier Levin.

Scania hadde tidligere et mål om at 50 prosent av lastebilsalget skulle være elektrisk innen 2030. Nå erkjenner konsernsjefen at målet ikke fremstår realistisk. Da han blir spurt om Scania har gitt opp målet, svarer han:

– Man må ha mål som man føler er oppnåelige, ellers har de ingen funksjon. Vi holder på å utarbeide et nytt mål, om vi sier det slik.

Levin avviser samtidig at lastebilprodusentene selv har hovedansvaret for den svake elektrifiseringen.

– Jeg må si at dette faktisk ikke skyldes oss. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer for å få dette til å fungere. Vi har jo satset enormt på dette.

Han peker blant annet på manglende ladeinfrastruktur og politiske rammevilkår som gjør fossildrift mer attraktivt enn utslippsfrie alternativer. Levin mener løsningen er enkel:

– Det finnes bare én måte å løse dette på, og det er å gjøre det dyrere å kjøre fossilt og billigere å kjøre utslippsfritt. Det er ikke rakettforskning.

På spørsmål om Scania risikerer å bli et nytt Kodak i møte med teknologiskiftet, svarer Levin at utfordringen er større enn for enkeltbedrifter.

– Nei, men man må ha respekt for dette teknologiskiftet. Hvis EU ikke klarer å gjennomføre denne systemendringen for alle industriene våre, kan hele Europa bli et Kodak. Det er jeg svært bekymret for.

Kinesiske SuperPanther har fått EU-godkjenning for sin elektriske lastebil eTopas 600.

Selskapet opplyser at modellen har bestått alle nødvendige tester og mottatt EU Whole Vehicle Type-Approval (WVTA) i henhold til forordning (EU) 2018/858.

WVTA-godkjenningen er et krav for salg og bruk av kjøretøy i EU, og gir dermed SuperPanther adgang til markedene i samtlige medlemsland.

Ifølge selskapet markerer sertifiseringen et viktig steg i satsingen på elektrifisering av kommersielle kjøretøy i Europa.

SuperPanther - med lovprisede Xiaomi i ryggen - er en av minst seks kinsesiske lastebilprodusenter som planlegger storsatsing i Europa i 2026.

Selskapet opplyser videre at ordreinngangen øker i flere europeiske markeder, og at de nå går fra markedsintroduksjon til levering av eTopas 600 til kunder og operativ drift.

Fra 1. juni leverer Bring alle pakker i Danmark med elektriske varebiler på sisteleddet til mottaker.

Selskapet opplyser at det dermed er det første større leveringsselskapet i landet som har elektrifisert hele sin last mile-distribusjon.

Ifølge Bring har pakkevolumet økt med 23 prosent det siste året, noe som har gjort omstillingen mer omfattende enn først planlagt. I mai ble de siste åtte varebilene byttet ut, og alle varebiler opp til 4,25 tonn som brukes i pakkelevering, drives nå elektrisk.

– Vi viser at det er mulig å levere raskt og pålitelig samtidig som utslippene reduseres betydelig, sier driftsdirektør Bjarne Lauritsen i Bring Danmark.

For å støtte overgangen har Bring bygget ut ladeinfrastrukturen ved alle sine terminaler i Danmark. Samtidig har konsernet startet elektrifiseringen av de tyngre transportene, en omstilling som ifølge selskapet stiller større krav til ladeinfrastruktur.

Posten Bring-konsernet har som mål at hele den egne kjøretøyflåten skal være fossilfri innen 2030, mens hele verdikjeden skal nå netto nullutslipp innen 2040.

Scania planlegger å investere 70 millioner euro i produksjonsanlegget sitt i Angers i Frankrike. Investeringen skal styrke kapasiteten for produksjon av elektriske lastebiler og er en del av selskapets satsing på overgangen til et mer bærekraftig transportsystem.

Prosjektet omfatter en utvidelse av fabrikken og tilpasning av monteringslinjene for el-lastebiler. Anlegget i Angers skal i framtiden kunne produsere både dieseldrevne og elektriske lastebiler, noe som skal gi større fleksibilitet i møte med endrede markedsbehov.

– Vi forbereder oss på fremtiden, samtidig som vi må kunne tilpasse oss endrede volumer og markedsdynamikk, sier Petrus Sundvall, president for Scania Production Angers.

Scania-sjef Christian Levin understreker at elektrifiseringen av tungtransporten krever mer enn nye kjøretøy.

– Tilgang til ladeinfrastruktur, fornybar elektrisitet og forutsigbare rammevilkår vil være avgjørende for å akselerere omstillingen, sier Levin.

Anlegget i Angers har vært en del av Scanias industrielle nettverk i over 30 år og leverer kjøretøy til kunder i Frankrike og resten av Europa. Investeringen er et ledd i selskapets langsiktige strategi for å utvikle teknologi, produksjonskapasitet og samarbeid som skal støtte fremtidens transportløsninger.

Statens vegvesen har tilbakekalt alle transportløyvene til et transportselskap som kun var etablert i Norge med en postadresse, uten reell drift i landet.

Selskapet har blant annet drevet med transport av fisk på norske veier.

Kontroller viste at selskapet ikke ble drevet fra den adressen de hadde oppgitt i Enhetsregisteret. Den faktiske virksomheten foregikk fra utlandet. Selskapet ble derfor vurdert som et såkalt "postkassefirma".

– Transportører som opererer i Norge skal ha en reell og varig etablering her. Dette er avgjørende for rettferdig konkurranse og for at regelverket skal følges, sier Kjetil Wigdel i Statens vegvesen.

Forholdene ble avdekket gjennom en uanmeldt foretakskontroll på selskapets oppgitte forretningsadresse uten forhåndsvarsel. Dette for å kontrollere om virksomheten fulgte regelverket og vilkårene for å inneha transportløyve. Krimavdelingen i Statens vegvesen deltok også i kontrollen.

Selskaper som ikke har reell etablering i Norge, kan oppnå økonomiske og konkurransemessige fordeler sammenlignet med seriøse aktører. Dette kan blant annet være lavere lønns- og personalkostnader, eller gunstigere skatte- og avgiftsforhold.

Mangel på reell etablering gjør det også vanskeligere å kontrollere virksomheten og sikre at regelverket blir fulgt. Dette undergraver rettferdig konkurranse i transportmarkedet.

– Vi vil slå ned på forsøk på å omgå regelverket. Seriøse transportører skal ikke tape i konkurransen mot aktører som ikke følger spillereglene, sier Wigdel.

Tilbakekallet av løyvene innebærer at selskapet ikke lenger har rett til å utføre godstransport i Norge.

– I tillegg er selskapet ilagt to års karantene fra å søke om nye løyver. Det betyr at de tidligst kan etablere seg i Norge på nytt i 2028, avslutter Wigdel.

Selskapet klaget på vedtaket om tilbakekall. Saken ble behandlet av Vegdirektoratet som klageorgan, som var enig i Statens vegvesens vurdering. Vedtaket ble derfor opprettholdt.

Volvo Group har inngått et forlik på 197 millioner dollar med California Air Resources Board (CARB) etter anklager om brudd på delstatens utslippsregler for tunge motorer.

Ifølge CARB gjaldt saken over 10.000 tunge motorer fra modellårene 2010–2016 i California, der utslippene skal ha overskredet regulatoriske grenser. Som en del av avtalen skal Volvo betale 13 millioner dollar i sivile bøter, bidra med 71 millioner dollar til Californias fond for luftforurensning og bruke 108 millioner dollar på utslippsreduserende prosjekter i delstaten.

– Forliket innebærer ingen innrømmelse av ansvar, og en intern gjennomgang fant ingen bevis for uredelig opptreden, opplyser Volvo.

Selskapet opplyser samtidig at det vil ta en kostnad på 197 millioner dollar i resultatet for andre kvartal. Volvo skal også tilby programvareoppdateringer og delvis utvidet garanti for rundt 7.200 motorer i California.

CARB opplyser at Volvo samarbeidet fullt ut med etterforskningen og opptrådte åpent og i god tro i arbeidet med å forbedre utslippskontrollen.

YTF og NHO Logistikk og Transport ble natt til tirsdag 19. mai enige i meklingen på logistikk-, havn- og speditøroverenskomsten. Dermed blir det ingen streik ved PostNord-terminalene, og pakke- og vareleveringer vil gå som normalt.

Resultatet innebærer et generelt tillegg på 6,50 kroner. Sammen med februarjusteringen på 7,12 kroner gir dette en samlet lønnsøkning på 13,62 kroner. Partene ble også enige om flere endringer i avtalen, blant annet forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger.

YTFs forhandlingsleder Marius Træland beskriver oppgjøret som viktig for medlemmene.

– Dette er et godt og viktig oppgjør for våre medlemmer. Vi har fått på plass et godt økonomisk resultat og flere forbedringer som betyr mye i arbeidshverdagen, sier Træland.

YTF hadde varslet streikeuttak for 216 medlemmer ved PostNord-terminaler i Oslo, Langhus, Voss, Trondheim, Steinkjer og Kristiansand dersom meklingen ikke førte fram. En streik ville raskt kunne påvirket pakkeleveringer og vareflyt flere steder i landet.

– Våre medlemmer sørger hver dag for at varer og pakker kommer fram dit de skal. Derfor er vi glade for at vi har kommet fram til en løsning hos Riksmekleren, sier Træland.

Forbundet trekker særlig fram enigheten om forskuttering av sykepenger som et viktig gjennomslag.

– Dette handler om trygghet for vanlige arbeidstakere. Når du blir syk, skal du vite at inntekten kommer som normalt. Det er viktig for våre medlemmer, sier Træland.

YTF fikk også gjennomslag for å opprette et partssammensatt utvalg som skal arbeide med arbeidstidsbestemmelsene i tariffperioden. Utvalget skal gjennomgå dagens regler og vurdere behovet for endringer fram mot tariffoppgjøret i 2028.

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveiene med 603,3 millioner kroner i 2026. Totalt vil det dermed brukes 12 milliarder kroner på drift og vedlikehold neste år.

Jon-Ivar Nygård sier satsingen skal gi tryggere og mer robuste veier, samtidig som den styrker beredskap og konkurransekraft.

– Mer vedlikehold av veiene våre gir en bedre og tryggere reisehverdag for folk, og konkurransekraft for næringslivet, sier Nygård.

Regjeringen vil blant annet prioritere tunneloppgraderinger, nytt veidekke og tiltak på strekninger som er viktige for militær mobilitet og nasjonal beredskap. Ifølge regjeringen har andelen av veibudsjettet som går til drift og vedlikehold økt fra 18 prosent i 2020 til 24 prosent i 2026.

Daimler Truck fikk en kraftig økning i ordreinngangen i første kvartal 2026, opp 50 prosent til 114.043 enheter.

Veksten ble i stor grad drevet av et sterkere marked i USA, der Trucks North America økte ordreinngangen med 86 prosent, mens Mercedes-Benz Trucks økte med 33 prosent.

Samtidig falt lønnsomheten betydelig.

Omsetningen i Industrial Business gikk ned til 9,1 milliarder euro, fra 10,6 i samme periode i fjor, og justert driftsresultat (EBIT) ble mer enn halvert til 498 millioner euro fra 1,079 milliarder euro samme periode i fjor, hovedsakelig som følge av svakere utvikling i Nord-Amerika og lavere leveransevolumer.

I Europa var utviklingen mer positiv, med økt etterspørsel og høyere volum for Mercedes-Benz Trucks. Bussdivisjonen leverte også solide marginer til tross for lavere salg.

Konsernet opprettholder forventningene for 2026, og peker på sterk ordreinngang og god finansiell posisjon som grunnlag for videre forbedring gjennom året, til tross for usikkerhet knyttet til geopolitikk og handel.

Volvo Groups resultater for første kvartal 2026 viser fortsatt operasjonell styrke til tross for geopolitisk uro og lavere markedsvolumer.

Konsernets nettoomsetning endte på 110,8 milliarder svenske kroner, en nedgang fra 121,8 milliarder i samme periode i fjor.

Den organiske salgsveksten var imidlertid på 2%, støttet av et sterkt servicemarked som vokste med 6%. Det justerte driftsresultatet utgjorde 12,2 milliarder kroner, noe som tilsvarer en driftsmargin på 11,0%.

Lastebilvirksomheten opplevde en økning i den totale ordreinngangen på 14% til 62 755 kjøretøy i kvartalet.

Volvo Trucks har markert seg med viktige produktnyheter, inkludert lanseringen av nye FH, FM og FMX Electric i Europa med forbedret ytelse og rekkevidde på opptil 470 km. Selskapet har også annonsert den nye langtransportbilen FH Aero Electric, som skal kunne kjøre hele 700 km på én lading. Samtidig har Volvo Trucks startet veitesting av lastebiler med hydrogen-forbrenningsmotorer, med mål om kommersiell lansering mot slutten av tiåret.

Renault Trucks leverte totalt 14 831 lastebiler i første kvartal, en økning på 15% sammenlignet med i fjor. Merket opplevde spesielt sterk vekst i leveranser av helelektriske lastebiler, som økte med 29% til 669 enheter.

Renault Trucks holder en markedsandel på 9,4% i det europeiske markedet for tunge lastebiler, selv om de i likhet med Volvo Trucks merker økt konkurranse i segmentet for elektriske lastebiler.

En ny undersøkelse fra Yrkestrafikkforbundet viser at mange utenlandske sjåfører fortsatt ikke vet hvilke rettigheter de har når de kjører i Norge. I undersøkelsen svarer 43 prosent at de ikke vet om de får norsk minstelønn. 38 prosent svarer at de ikke får det. Kun 19 prosent svarer at de får norsk minstelønn ved innenlands kjøring i Norge.

Undersøkelsen ble gjennomført blant 380 utenlandske lastebilsjåfører på Svinesund i 2025. YTF har gjennomført tilsvarende grenseundersøkelser siden 2014 for å kartlegge lønns- og arbeidsvilkår blant sjåfører som frakter gods til og i Norge.

– Dette er alvorlige tall. Når bare én av fem sjåfører svarer at de får norsk minstelønn, viser det at systemet ikke fungerer godt nok. Risikoen for å bli tatt er for lav, og det rammer både sjåførene og de seriøse aktørene i bransjen, sier forbundsleder Trude Sande i Yrkestrafikkforbundet.

Utenlandske sjåfører som utfører innenlands transportoppdrag i Norge har krav på norsk minstelønn. Likevel viser undersøkelsen at kun 34 prosent av sjåførene kjenner til denne retten. Kjennskapen varierer betydelig mellom land. Sjåfører fra Latvia og Polen oppgir i størst grad at de kjenner regelverket, mens sjåfører fra Hviterussland, Romania og Ukraina ligger lavere.

– Dette handler ikke bare om informasjon. Det handler også om håndheving. Når sjåfører ikke vet hva de har krav på, og arbeidsgivere kan slippe unna med å betale for lite, får vi et arbeidsliv der de useriøse får konkurransefordeler, sier Sande.

Månedsinntektene blant sjåførene varierer kraftig. De fleste oppgir en brutto månedslønn mellom 1500 og 3000 euro, men enkelte ligger langt lavere. Samtidig oppgir mange at de arbeider lange dager og mange dager i måneden. 74 prosent svarer at de jobber 20 til 24 dager per måned, mens 7 prosent oppgir at de jobber 30 dager eller mer.

MAN Truck & Bus økte både omsetning, salg og resultat i første kvartal 2026. Omsetningen steg åtte prosent til 3,3 milliarder euro, mens salgsvolumet økte 14 prosent til 23.600 kjøretøy.

Ordreinngangen holdt seg stabil på 27.850 enheter, til tross for et usikkert marked. Justert driftsresultat steg kraftig til 239 millioner euro, opp fra 133 millioner euro i samme periode i fjor. Driftsmarginen forbedret seg til 7,2 prosent.

Den sterkeste veksten kom i lastebilsegmentet, der salget økte 21 prosent. I Europa økte MAN markedsandelen i lastebilmarkedet med 1,8 prosentpoeng til 15,5 prosent i EU27+3-området.

Selskapet melder også om økt interesse for elektriske lastebiler. Leveransene av elektriske kjøretøy steg 44 prosent til 540 enheter i kvartalet, hvorav 340 var eTrucks.

Ifølge MAN bidrar høye dieselpriser til økende etterspørsel etter elektriske alternativer, ettersom flere transportkunder ønsker å redusere avhengigheten av eksterne kostnadsdrivere.

– MAN fortsetter å levere sterke resultater og lønnsom vekst. Samtidig øker usikkerheten knyttet til geopolitikk, sier finansdirektør Inka Koljonen.

Scania omsatte for 44,9 milliarder svenske kroner i første kvartal 2026, ned åtte prosent fra samme periode i fjor. Justert driftsmargin endte på 11,0 prosent, omtrent uendret fra 11,1 prosent året før.

Leveransene falt seks prosent til 20.978 kjøretøy, mens ordreinngangen økte ti prosent til 27.318 enheter. Av dette utgjorde nullutslippskjøretøy 130 leverte og 342 bestilte kjøretøy.

Ifølge Scania skyldes lavere omsetning hovedsakelig svakere volumer og utfordringer i leveranseflyten. Samtidig bidro kostnadseffektivisering og fortsatt sterk utvikling i servicevirksomheten til å holde lønnsomheten oppe.

I Europa startet etterspørselen sterkt, men svekket seg mot slutten av kvartalet som følge av økt økonomisk usikkerhet knyttet til krigen i Iran. I Latin-Amerika ble ordreveksten drevet av Brasil, der subsidierte lån til flåtefornyelse støttet markedet.

– Scania leverte godt, med sterk serviceutvikling og solide lastebilordrer, til tross for lavere leveringsvolumer i første kvartal, sier konsernsjef Christian Levin.

Frank Reichel er ansatt som ny administrerende direktør for Busland AS i Norge.

Reichel kommer fra jobben som administrerende direktør i VDL Bus & Coach Norway AS, der han har vært siden september 2018.

Før det var han ansatt som rådgiver i Ruter i noen måneder, etter å ha jobbet mange år i Unibuss - senest som teknisk direktør.

"Vi ser frem til å starte dette nye kapittelet med å bygge opp Busland i Norge og Sverige", skriver Busland i en nyhetsmelding.

Busland er del av estiske MootorGroup, den største kollektivtransportgruppen i Estland med over 300 busser og 800 ansatte.

Busland har operert i det norske bussmarkedet i flere år allerede, men da har det hele blitt styrt fra hovedkontoret i Tallin.

I 2018 startet Busland OÜ et samarbeid med et annet norsk selskap, med installasjon av tilleggsutstyr på busser.

I 2021 trappet skulle selskapet trappe opp virksomheten i Norge med egen norsk organisasjon. Foruten salg og montering av ekstrautstyr som lys, blindsonevarsling, alkolås og destinasjonsskilt, skulle det satses på skadereparasjon og såkalt «midtlivsoppgradering» av busser, fortalte ledelsen i et intervju med YrkesBil.

Omsetningen i Busland AS hadde et topp-år i 2021 med 17 millioner kroner i omsetning. I 2024 var omsetningen nede i 3,9 millioner kroner, med et resultat før skatt på 240 000 kroner, ifølge Proff Forvalt.

Etter en årelang kamp har frie verksteder oppnådd målet om å få tilgang til bilers reparasjonsdata fra bilprodusentene i en tid hvor reparasjoner blir stadig mer programvare- og dataavhengige.

Gjennombruddet kommer gjennom en oppdatering av det såkalte Vedlegg X i kjøretøyforordningen, som er vedtatt av EU-kommisjonen.

Den inkluderer et regelverk som innebærer at bilprodusentene er forpliktet til å dele de samme data med de frittstående verkstedene som de deler med merkeverkstadene i egne nettverk.

Bransjen kaller dette et gjennombrudd for mer rettferdige konkurransebetingelser, samtidig som de påpeker at de oppdaterte reglene kommer med nye krav når det gjelder datasikkerhet og IKT-kompetanse.

Uavhengige verksteder frykter at bilprodusenter kan bruke dette som unnskyldning for å stramme inn datatilgangen igjen.

Bransjeorganisasjonene lover å følge prosessen tett.

Den nye EU reformen slår fast at frie verksteder fortsatt skal ha ikke-diskriminerende tilgang til:

• diagnose- og feilsøkingsdata
• reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon (RMI)
• kalibreringsdata for førerassistansesystemer
• programvare- og ECU-tilgang
• informasjon om høyspenningsbatterier

EU stiller nå krav om at alle data skal være:

• maskinlesbare
• fullstendige
• tilgjengelige gjennom standardiserte, åpne grensesnitt

Reformen ledsages av et nytt europeisk OBD-forum, der bransjeorganisasjoner som tyske ZDK og Automotive Mobility Europe vil delta, for å sikre at både merkeverksteder og frie verksteder får sine interesser ivaretatt.