Unimog museetRed Loops heter kunstverket som ønsker velkommen til Unimog-museet i Gaggenau. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Red Loops heter kunstverket som ønsker velkommen til Unimog-museet i Gaggenau. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDe første Unimogene møter vi allerede på utsiden Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
De første Unimogene møter vi allerede på utsiden Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDe første Unimogene møter vi allerede på utsiden Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
De første Unimogene møter vi allerede på utsiden Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetTil og med på parkeringsplassen ... det er stilig, besøke Unimog med en Unimog Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Til og med på parkeringsplassen ... det er stilig, besøke Unimog med en Unimog Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetTil og med på parkeringsplassen ... det er stilig, besøke Unimog med en Unimog Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Til og med på parkeringsplassen ... det er stilig, besøke Unimog med en Unimog Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetTil og med på parkeringsplassen ... det er stilig, besøke Unimog med en Unimog Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Til og med på parkeringsplassen ... det er stilig, besøke Unimog med en Unimog Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetEn av de store moderne er parkert like ved. Denne har åpenbart med Revolusjonær Opplæring (!) å gjøre. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
En av de store moderne er parkert like ved. Denne har åpenbart med Revolusjonær Opplæring (!) å gjøre. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetEt nakent chassis, som tilhører en av de store, står også i friluft. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Et nakent chassis, som tilhører en av de store, står også i friluft. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDette er Ur-moggen.  Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Dette er Ur-moggen. Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDette er Ur-moggen.  Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Dette er Ur-moggen. Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDette er Ur-moggen.  Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Dette er Ur-moggen. Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDette er Ur-moggen.  Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Dette er Ur-moggen. Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDette er Ur-moggen.  Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Dette er Ur-moggen. Prototype U6. 1946/47 –lenge før Mercedes kom inn i bildet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDe første skissene på dette geniale kjøretøyet stammer fra tidlig 1946. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
De første skissene på dette geniale kjøretøyet stammer fra tidlig 1946. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDe første skissene på dette geniale kjøretøyet stammer fra tidlig 1946. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
De første skissene på dette geniale kjøretøyet stammer fra tidlig 1946. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOg et nakent chassis – mye nyere, fra en 404 S, 1955 – viser at prinsippet er det samme. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Og et nakent chassis – mye nyere, fra en 404 S, 1955 – viser at prinsippet er det samme. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOg et nakent chassis – mye nyere, fra en 404 S, 1955 – viser at prinsippet er det samme. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Og et nakent chassis – mye nyere, fra en 404 S, 1955 – viser at prinsippet er det samme. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOg et nakent chassis – mye nyere, fra en 404 S, 1955 – viser at prinsippet er det samme. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Og et nakent chassis – mye nyere, fra en 404 S, 1955 – viser at prinsippet er det samme. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDenne heter byggserie 70.200, er fra 1949 og kommer fremdeles fra Boehringer. Ikke før 4. juni 1951 startet produksjonen hos Daimler-Benz. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Denne heter byggserie 70.200, er fra 1949 og kommer fremdeles fra Boehringer. Ikke før 4. juni 1951 startet produksjonen hos Daimler-Benz. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDenne heter byggserie 70.200, er fra 1949 og kommer fremdeles fra Boehringer. Ikke før 4. juni 1951 startet produksjonen hos Daimler-Benz. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Denne heter byggserie 70.200, er fra 1949 og kommer fremdeles fra Boehringer. Ikke før 4. juni 1951 startet produksjonen hos Daimler-Benz. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDenne heter byggserie 70.200, er fra 1949 og kommer fremdeles fra Boehringer. Ikke før 4. juni 1951 startet produksjonen hos Daimler-Benz. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Denne heter byggserie 70.200, er fra 1949 og kommer fremdeles fra Boehringer. Ikke før 4. juni 1951 startet produksjonen hos Daimler-Benz. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetHer har vi en 2010, en av de tidligste fra Mercedes, overtatt av den sveitsiske hæren i 1952.  Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Her har vi en 2010, en av de tidligste fra Mercedes, overtatt av den sveitsiske hæren i 1952. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetHer har vi en 2010, en av de tidligste fra Mercedes, overtatt av den sveitsiske hæren i 1952.  Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Her har vi en 2010, en av de tidligste fra Mercedes, overtatt av den sveitsiske hæren i 1952. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetHer har vi en 2010, en av de tidligste fra Mercedes, overtatt av den sveitsiske hæren i 1952.  Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Her har vi en 2010, en av de tidligste fra Mercedes, overtatt av den sveitsiske hæren i 1952. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDaimler fikk litt orden på modellbetegnelsene – for en stund.  401 var den første egne serien, fra tidlig 1953. Dette er en 402 med spesielt brannmannskap-påbygg, også fra 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Daimler fikk litt orden på modellbetegnelsene – for en stund. 401 var den første egne serien, fra tidlig 1953. Dette er en 402 med spesielt brannmannskap-påbygg, også fra 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDaimler fikk litt orden på modellbetegnelsene – for en stund.  401 var den første egne serien, fra tidlig 1953. Dette er en 402 med spesielt brannmannskap-påbygg, også fra 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Daimler fikk litt orden på modellbetegnelsene – for en stund. 401 var den første egne serien, fra tidlig 1953. Dette er en 402 med spesielt brannmannskap-påbygg, også fra 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDaimler fikk litt orden på modellbetegnelsene – for en stund.  401 var den første egne serien, fra tidlig 1953. Dette er en 402 med spesielt brannmannskap-påbygg, også fra 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Daimler fikk litt orden på modellbetegnelsene – for en stund. 401 var den første egne serien, fra tidlig 1953. Dette er en 402 med spesielt brannmannskap-påbygg, også fra 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet404-serien var stor, 2,9 m akselavstand. Bygget mellom 1956 og 1977.  2/3 av de 50.000 som ble bygget gikk til militære, først og fremst til Tyskland. Denne kommer imidlertid fra Sveits. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
404-serien var stor, 2,9 m akselavstand. Bygget mellom 1956 og 1977. 2/3 av de 50.000 som ble bygget gikk til militære, først og fremst til Tyskland. Denne kommer imidlertid fra Sveits. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet404-serien var stor, 2,9 m akselavstand. Bygget mellom 1956 og 1977.  2/3 av de 50.000 som ble bygget gikk til militære, først og fremst til Tyskland. Denne kommer imidlertid fra Sveits. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
404-serien var stor, 2,9 m akselavstand. Bygget mellom 1956 og 1977. 2/3 av de 50.000 som ble bygget gikk til militære, først og fremst til Tyskland. Denne kommer imidlertid fra Sveits. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetNår den ikke er ute på landeveien står denne mobile berg-og-dalbanen parkert på museet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Når den ikke er ute på landeveien står denne mobile berg-og-dalbanen parkert på museet. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDenne er schvær. U435 kunne ha akselavstand inntil 3,85 m og totalvekt på 9 tonn. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Denne er schvær. U435 kunne ha akselavstand inntil 3,85 m og totalvekt på 9 tonn. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDenne er schvær. U435 kunne ha akselavstand inntil 3,85 m og totalvekt på 9 tonn. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Denne er schvær. U435 kunne ha akselavstand inntil 3,85 m og totalvekt på 9 tonn. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetU406 var en av de virkelig universelle modellene – der kunne du hekte på alt. Den startet i 1966 og varte helt til 1989. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
U406 var en av de virkelig universelle modellene – der kunne du hekte på alt. Den startet i 1966 og varte helt til 1989. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetU406 var en av de virkelig universelle modellene – der kunne du hekte på alt. Den startet i 1966 og varte helt til 1989. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
U406 var en av de virkelig universelle modellene – der kunne du hekte på alt. Den startet i 1966 og varte helt til 1989. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetU406 var en av de virkelig universelle modellene – der kunne du hekte på alt. Den startet i 1966 og varte helt til 1989. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
U406 var en av de virkelig universelle modellene – der kunne du hekte på alt. Den startet i 1966 og varte helt til 1989. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetU421 heter denne, åpen eller lukket førerhus fra 406. Bygget fra 1966 til 1988. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
U421 heter denne, åpen eller lukket førerhus fra 406. Bygget fra 1966 til 1988. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetU421 heter denne, åpen eller lukket førerhus fra 406. Bygget fra 1966 til 1988. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
U421 heter denne, åpen eller lukket førerhus fra 406. Bygget fra 1966 til 1988. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetU421 heter denne, åpen eller lukket førerhus fra 406. Bygget fra 1966 til 1988. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
U421 heter denne, åpen eller lukket førerhus fra 406. Bygget fra 1966 til 1988. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOg her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Og her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOg her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Og her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOg her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Og her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOg her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Og her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOg her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Og her er vi tilbake til en U2010 igjen, landbruksversjon, med sprøyteutstyr. 1953. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOgså en virkelig veteran, en U401 som freste snø i Berlins gater fra 1955. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Også en virkelig veteran, en U401 som freste snø i Berlins gater fra 1955. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOgså en virkelig veteran, en U401 som freste snø i Berlins gater fra 1955. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Også en virkelig veteran, en U401 som freste snø i Berlins gater fra 1955. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetOgså en virkelig veteran, en U401 som freste snø i Berlins gater fra 1955. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Også en virkelig veteran, en U401 som freste snø i Berlins gater fra 1955. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDen første diesel-hybriden fra Mercedes. Et eksperiment fra 1966 bygget på en UX 100. Vario-Drive kalte de den. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Den første diesel-hybriden fra Mercedes. Et eksperiment fra 1966 bygget på en UX 100. Vario-Drive kalte de den. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDen første diesel-hybriden fra Mercedes. Et eksperiment fra 1966 bygget på en UX 100. Vario-Drive kalte de den. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Den første diesel-hybriden fra Mercedes. Et eksperiment fra 1966 bygget på en UX 100. Vario-Drive kalte de den. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetDen første diesel-hybriden fra Mercedes. Et eksperiment fra 1966 bygget på en UX 100. Vario-Drive kalte de den. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Den første diesel-hybriden fra Mercedes. Et eksperiment fra 1966 bygget på en UX 100. Vario-Drive kalte de den. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetEt annet drivlinje-eksperiment. En dieselmotor trakk en generator som leverte strøm til elmotoren. Akkurat som på et dieselelektrisk lokomotiv – helt uten batterier.  Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Et annet drivlinje-eksperiment. En dieselmotor trakk en generator som leverte strøm til elmotoren. Akkurat som på et dieselelektrisk lokomotiv – helt uten batterier. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetEt annet drivlinje-eksperiment. En dieselmotor trakk en generator som leverte strøm til elmotoren. Akkurat som på et dieselelektrisk lokomotiv – helt uten batterier.  Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Et annet drivlinje-eksperiment. En dieselmotor trakk en generator som leverte strøm til elmotoren. Akkurat som på et dieselelektrisk lokomotiv – helt uten batterier. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetTraktorer, MB-Trac, var lenge et sterkt tema i Gaggenau. Den første ble vist i 1972, den siste ble produsert 17. desember 1991. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Traktorer, MB-Trac, var lenge et sterkt tema i Gaggenau. Den første ble vist i 1972, den siste ble produsert 17. desember 1991. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museetTraktorer, MB-Trac, var lenge et sterkt tema i Gaggenau. Den første ble vist i 1972, den siste ble produsert 17. desember 1991. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Traktorer, MB-Trac, var lenge et sterkt tema i Gaggenau. Den første ble vist i 1972, den siste ble produsert 17. desember 1991. Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet Foto: Jon Winding-Sørensen
Unimog museet
Foto: Jon Winding-Sørensen
Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.
Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.

Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.
Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.

Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.
Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.

Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.
Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.

Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.
Lenge før Unimog, Benz i Gaggenau, 1921.

Et tempel for Unimog-legenden

Unimog er en av de virkelig store tyske etterkrigs-wirtschaftswunder-legendene. Og har sitt eget museum i Gaggenau – dets egentlige hjem.

Publisert

Unimog er en genial idé. En fordelingskasse i sentrum – stive aksler, hengslet på midten foran og bak drivaksler i begge retninger, og en motor foran. Og sørg for all del for å få høy nok bakkeklaring!

Så kunne du lage verdens enkleste påbygg, sørge for kraftuttak overalt og en toppfart på 50 km/t slik at du hadde lov til å bevege deg på landeveien.

Dette var oppskriften som Heinrich Rössler skisset ned i notisboken i desember 1945. Så fikk han en liten produsent som het brødrene Boehringer til å bygge den – de fikk ferdig 600 stykker før de ga opp i 1950 – de hadde vel ikke kapital til å investere i dette som utviklet seg til en kjempeforretning.

Daimler på banen
Daimler lå bak hele tiden og ventet – de hadde ikke lov til å bygge 4x4 biler så tidlig etter krigen, men i 1951 gikk de inn og flyttet produksjonen til sin fabrikk i Gaggenau.

Som var en bastion i Daimler-historien. Benz & Cie holdt til i Mannheim, men de trengte å utvide og fikk muligheter til å overta en annen bilfabrikk i Gaggenau i 1907.

Etter krigen var det problemer, og allerede i 1919 reiste Benz-folk fra Gaggenau til Daimler i Stuttgart for å snakke om samarbeid.

Daimler hadde det akkurat like tøft, de kjempet også for å overleve, men det tok allikevel fem år før fusjonsavtalen ble undertegnet den 8. mai 1924. Selve fusjonen fant sted 28. juni 1926. (Verdens eldste bilprodusent? Daimler Benz AG? Virkelig?)

Nytt liv
Den eneste forskjellen i Gaggenau var at man skiftet varemerke.

Men så startet altså Unimog-tiden, og det er vel det dette produksjonsstedet er mest kjent for i dag. Helt frem til produksjonen ble flyttet til den store lastebilfabrikken i Wörth i 2003 har dette universalverktøyet vært produsert der, i utkanten av Schwartzwald. I et antall av 320.748 (pluss en del MB-Trac).

Så satt man og koste seg da, og feiret fem-årsdagen for Unimog Klubben i Gaggenau. Utrolig hva man kommer på ved slike anledninger, denne gangen kom man på at et museum kanskje hadde vært en idé.

Da visste man ennå ikke at den 2. august 2002, presis 12.00 ringte bjellen for den absolutt siste Unimogen fra Bygning 44. 107 års Gaggenau-tradisjon for nyttebilbygging var avsluttet.

Kjempedugnad
Men man visste åpenbart at museum var gøy – og på helt privat, lokal basis jobbet man seg frem til en formell virksomhet, Verein Unimog-Museum e.V. som dro i gang med å kjøpe jord – nok til å bygge en terrengbare også, planlegge bygg og få det hele opp. Spadestikk nummer en i mars 2005, åpning 3. juni året etter.

Jommen hadde de ikke penger nok til å dekorere med en stor skulptur på utsiden også, 7 meter høy og 2 tonn tung Red Loops – kanskje viser det løypa til en typisk Unimog – bilen som klarer alt?

Museet er et skattkammer, og herlig uorganisert. Det er åpenbart stadig spesialutstillinger her, men det virker som om hver gang det har vært noe slikt, blir noen av gjenstandene stående tilbake.

Det finnes bilder fra de første årene da det virkelig var god plass rundt eksponatene, og du kanskje kunne fotografere hele bilen med et 50 mm normalobjektiv. Nå nytter det ikke en gang med en normal vidvinkel – det er biler overalt.

Men oppslag og informasjoner nok til at du kan følge hele historien.

Opplevelser
Og utenfor kan du enten sitte på med, eller bli opplært i kjøringen av, noen store Unimoger.

Selv brukte jeg tre timer der, på tross av at jeg ikke akkurat hadde god tid (du får mer fra den turen i BIL nr. 4 som er i postkassen eller i kiosken om en ukes tid).

Og jeg er faktisk blitt så Unimog-frelst nå at jeg ikke lenger kommer til å assosiere ‘Mog eller ‘Moggie med klassiske Morgan, men med dette tyske universalinstrumentet.

Du finner museets omfattende hjemmeside her, og dersom du er mer interessert i Unimog i Norge, så ikke gå til importøren, Bertel O. Steen, men gå rett på Normog på Fetsund som over mange år har utviklet seg til å bli en slags importørens forlengede arm. Ingen hjemmeside, men mye på Facebook.

Powered by Labrador CMS