Bruker fritiden på å holde lastebilene i utstillingsstand: – Det er både jobb, hobby og livsstil

Det er ikke bare blank lakk og forseggjorte interiører som vises fram på Oslo Motor Show.

For mange av lastebileierne og sjåførene er bilene først og fremst arbeidsredskaper som skal gjøre jobben hver dag.

Utstillingene gir dem anledning til å vise fram resultatet av en interesse som fortsetter også etter at arbeidsdagen er over.

Vi har tatt en prat med hedmarkingen Bjørn Are Strøm og jærbuen Kenneth Madland som bruker mer tid og penger på lastebilen sin enn de fleste andre, for å høre hva som er motivasjonen.

Bygget etter eget hode

Bjørn Are Strøm er enbilseier og selskapet hans Bjørn Are Strøm AS kjører fast for Felleskjøpet. Oppdragene er knyttet til landbruket, med alt fra korn, gjødsel og kraftfôr til silofôr og varer på paller og i sekker. Under innhøstingen kjører han blant annet fra gårder i Ringsaker, Nes og på Helgøya.

På utstillingen står en Volvo FH16 750 av 2025-modell, med høy Globetrotter-hytte, lavbygd chassis og lavprofilhjul. Det er ikke nødvendigvis den mest praktiske kombinasjonen for en bil som skal inn på gårdsplasser og kjøre på varierende underlag.

– Den er egentlig veldig upraktisk for meg som kjører på gårder, men jeg bygde den slik fordi jeg synes det er tøft. Det har ingen praktisk misjon, sier Strøm til YrkesBil.

Påbygget er levert av Norsk Trailerbygg på Sokna.

Det har tippfunksjon og hydraulisk sideåpning, slik at han kan laste paller og storsekker fra siden.

Påbygget er også utstyrt med hydraulisk vippetak. Etter flere tiår i bransjen har Strøm nemlig erfart hvor fort arbeid på stiger kan gå galt.

– Jeg har falt ned fra stiger tre ganger tidligere på gårder, og da kan man skade seg stygt. Folk sier at vippetak er dyrt, men det handler om HMS og å gjøre hverdagen enklere, sier han.

Også inne i førerhuset er mye endret. Danske FL Buur har trukket om stoler og ratt og tilpasset detaljer i grønt og beige. For Strøm er det naturlig å bruke penger på miljøet han tilbringer så mye av dagen i.

– Det er trivelig å ha det fint når man tilbringer mange timer der, sier han.

Små marginer og mange timer

Strøm begynte å kjøre for Felleskjøpet i 2000 og har vært i transportbransjen i mer enn 25 år. Han startet virksomheten han driver i dag etter å ha jobbet for andre transportører.

Den forrige lastebilen, en Scania fra 2017, beholdt han i åtte og et halvt år. Da han solgte den, hadde den gått 891.000 kilometer. Den nye Volvoen har allerede tilbakelagt 113.000 kilometer på litt over ett år.

Planen er å beholde den nye bilen i seks–sju år, så lenge han har kjøringen. 

– Man kan regne seg fram til det svaret man vil ha når det gjelder hva som er mest fornuftig økonomisk, men det handler også om interesse, sier Strøm.

Han er samtidig tydelig på at det er blitt tyngre å drive transportvirksomhet.

Faste oppdrag for en stor kunde gir en trygghet, blant annet fordi Felleskjøpet har ordninger for dieseltillegg. For transportører som må finne oppdrag fra dag til dag, kan situasjonen være langt vanskeligere.

– Det er hardere å drive nå enn før. Du må ta vare på utstyret, kjøre økonomisk og spare penger der du kan – på dieselforbruk, verkstedutgifter og ved å unngå skader. Og så må du være flink til å forhandle om riktig prising, sier han.

Interessen for lastebiler gjør at han likevel ikke er i tvil om yrkesvalget.

– For min del er dette både jobb, hobby og livsstil. Hvis jeg skulle ha begynt på nytt igjen, hadde jeg valgt det samme.

Vasker også når arbeidsuken er over

Å holde en lastebil i utstillingsstand krever jevnlig innsats. Strøm har egen vaskeplass hjemme og spyler ofte av bilen, mens en grundig håndvask av hytte, ramme og andre detaljer kan ta fem–seks timer.

Strøm deltar på lastebilutstillinger også utenfor Norge. I sommer vant han en premie på Gardermoen Trucking Festival, noe som ga automatisk kvalifisering til Scandinavian Truck Trophy. Oslo Motor Show er likevel en ny arena for ham.

Det viktigste er ikke nødvendigvis å komme hjem med en premie.

– Det er artig å stå ved bilen og oppleve at folk kommer bort, prater og synes bilen er blank og fin. Det er nesten like mye verdt som en premie, sier han.

Strøm er tredje generasjon lastebilsjåfør i familien. Både faren og bestefaren kjørte grusbil, og han mener bransjen må vise fram de positive sidene ved yrket dersom den skal få flere unge til å velge det.

Scania som familiemedlem

Kenneth Madland fra Brusand på Jæren stiller med en Scania 590 av 2024-modell. Bilen tilhører Madland Transport AS, et familieselskap som drives av faren hans, og brukes til daglig til kjøring for oljebransjen og maskintransport.

Selskapet har rundt 57 biler, inkludert varebiler, kranbiler og semitrailere for spesialtransport. Scaniaen er blant de mer personlige innslagene i bilparken.

Den ble bygd opp i Danmark og trukket om av FL Buur før den kom til Norge og ble lakkert av Even Grude hos Bilsenteret Ålgård.

– Motivet har tilknytning til familiegården. Det var viktigst å få bilen i drift først, så det kom på i fjor, forteller han.

Interessen for å bygge om lastebiler startet i det små. Da Madland begynte å kjøre, var han fornøyd med en original bil. Etter hvert ble han kjent med miljøet rundt lastebilutstillinger og begynte i det små med pyntegardiner og polering.

Så kom muligheten til å bygge en bil etter egne ønsker. Under koronapandemien tok det rundt to år før bilen ble levert, men han fikk til gjengjeld stor frihet til å bestemme oppbygging og interiør.

Reklame for transportselskapet

Det er imidlertid tidkrevende å holde Scaniaen ren. Madland forsøker å håndvaske den med bøtte og svamp én til to ganger i uken. Går det et par uker uten vask, blir det mer arbeid å ta igjen.

– Spør du samboeren min, bruker jeg altfor mye tid på bilen, og spør du meg, bruker jeg altfor lite, gliser han.

27-åringen er samtidig klar over at det koster å bygge og vedlikeholde en slik bil.

Hvis investeringen bare vurderes som et spørsmål om hva lastebilen skal produsere i transportinntekter, erkjenner han at det er vanskelig å forsvare alle tilpasningene.

– Hvis man bare ser på det som et driftsmiddel, er det jo ren idioti å støsje opp en bil slik. Men samtidig er det fantastisk god reklame, i den forstand at folk legger merke til bilen og vet hvem Madland Transport er, sier han.

Han mener også at interessen for å stelle med lastebilene kan være positiv for arbeidsmiljøet. Når sjåfører er villige til å bruke fritiden på å ta vare på utstyret, bør selskapet verdsette engasjementet og sørge for at de har gode biler å jobbe med, mener han.

Madland har ingen planer om å selge den videre.

– Denne bilen skal aldri vekk. Så lenge alt går som det skal, blir den i selskapet. Den er nærmste som et familiemedlem, sier han.