Overdreven forsiktighet med førerkortkrav bremser elektrifiseringen av varebilene

A propos den fine artikkelen på YrkesBil.no om somling med å åpne for el-varebiler i kollektivfelt, noe som bremser elektrifiseringen av varebilsalget, arbeider vi i Norges Bilbransjeforbund med enda en sak som dessverre virker i samme retning:

Det gjelder den per dags dato manglende adgangen til å kjøre tunge el-varebiler 3.500 - 4.250 kg tillatt totalvekt med tilhenger, men også personbiler over 3.500 kg, med førerkort henholdsvis i klasse BE og B.

Myndighetene var "modige" i 2019

Bakgrunn: adgangen til å kjøre tunge el-varebiler 3.500 - 4.250 kg tillatt totalvekt med førerkort klasse B ble innført i EUs førerkortdirektiv for flere år siden for å opprettholde nyttelast ved å kompensere for batterivekt. 

Disse er jo pr. definisjon lette lastebiler, så i denne klassen var det egentlig krav om førerkort klasse C1. 

Norske myndigheter var den gang "modige" og innførte svært prisverdig denne adgangen allerede i april 2019, før nesten alle andre land og før direktivet var tatt inn i EØS-avtalen, noe som meg bekjent bare har skjedd den gangen eller i hvert fall svært sjelden. 

(Dette var til og med "så modig gjort" at de et par år senere vurderte i en høring å trekke adgangen tilbake, men lot det være etter massiv motstand fra flere høringsinstanser. Norge ble da heller ikke "straffet" av ESA.)

Problemene i ferd med å løses

Det som dessverre ikke var inkludert i EU-direktivet den gangen var adgang til å trekke tilhenger etter de samme el-varebilene, med førerkort klasse BE. For dette formålet må en fortsatt ha klasse C1E. 

Til overmål er det samme problemet tilfelle for personbiler over 3.500 kg, som også betinger klasse C1. 

Begge problemer er nå i ferd med å bli løst i og med EUs nye førerkortdirektiv (2025/2205), som ble vedtatt 22. oktober i fjor.

Det er i dag de færreste brukere av disse bilene som har førerkort på lett lastebil, og det er samtidig slik at mange har behov for nettopp å trekke tilhenger etter de tunge varebilene, og derfor må velge dieselbil i stedet for elektrisk, fordi dieselbilen havner under 3.500 kg.

Når det gjelder de tunge personbilene, kommer det nå i år elbiler på markedet som f.eks. 8-setere over 3.500 kg. 

Disse er gunstige bl.a. i taximarkedet m.m., men også her må en altså velge diesel- eller bensinbil pga. treghet med å innføre mulighetene som ligger i EUs nye førerkortdirektiv. 

Norge bør gå foran

Medlemslandene inkl. Norge har frist på seg til 27. november 2027 med å innføre direktivet og norske myndigheter har svart NBF at det er denne datoen det siktes mot. 

Erfaringsvis har det som påpekt ovenfor vist seg fullt mulig for el-billandet Norge å gjøre som i 2019, å elegant innføre disse adgangene med én gang, også denne gang før direktivet er blitt del av EØS-avtalen. 

Norge blir neppe straffet av ESA for dette klimatiltaket denne gangen heller.

Dette - og adgang til kollektivfelt - vil dekke et segment som i dag dekkes av biler med fossil drivlinje, og derved helt klart akselerere elektrifiseringen av både el-varebiler og tunge personbiler." 

Nullutslippsmålet vil neppe bli nådd uten at en benytter alle mulige incentiver, også når det gjelder førerkort.

LES OGSÅ:

Etterlyser de nye kollektivfelt-reglene for elvarebiler

Venter og venter: – Somling bremser salget av elvarebiler