Transport mer lønnsomt

Men er det nok til å juble for?

Publisert

LEDER: YrkesBil dokumenterer i kommende oktoberutgave (10/2013) en hyggelig utvikling i lønnsomhet for norske transportbedrifter.

De 500 største bedriftene innen godstransport på vei har i gjennomsnitt øket resultatet før skatt fra 2,0 til 2,8 prosent.

Det betyr flere hundre millioner kroner ekstra i overskudd som nå sikrer drift og arbeidsplasser i næringen.

Men det skulle i grunn bare mangle. Norge er inne i en historisk god periode, og vår situasjon er spesielt tydelig i perspektiv av Europas økonomi. Slikt varer ikke evig. Det er tegn til utflating her hjemme, mens kontinentet begynner å se lys i tunnelen.

At Europa ser mot lysere tider, kan paradoksalt nok bety en lettelse for deler av norsk veitransport – de som er utsatt for kabotasjekonkurranse. Tar markedet seg igjen opp på kontinentet, vil færre ta bryet med å prøve melke noen kroner her oppe i nord. Å kjøre i Norge med europeisk materiell er ingen drøm for noen.

Men en mer normalisert økonomi gir enda større grunn til å spørre: Er det greit at transportbransjen tjener så dårlig som den fortsatt gjør? Et resultat på 2,8 prosent er langt under gjennomsnittet av øvrig norsk næringsliv.

Den norske lastebilflåten er tross alt en vital del av landets infrastruktur. Uten lastebilene stopper Norge. Men om bransjen skal oppnå den respekten en slik posisjon åpner for, må bransjen også forvente å bli stilt krav til å være posisjonen verdig. Det gjør man ikke med konsekvent lav lønnsomhet.

«Transport er en bransje med lave marginer» hører jeg folk utbasunere i øst og vest. Bransjens egne aktører sier det, lastebileierforbundet sier det, politikere sier det. Økonomer og transportkjøpere slår om seg med det. Men er det sant? Eller er det en vedtatt sannhet? En profeti gjentatt så mange ganger at den er gått i oppfyllelse?

Jeg har grublet på saken med stigende undring de tre årene jeg har skrevet for YrkesBil. Det er selvsagt en uhyre kort periode sett i forhold til den opparbeidede erfaringen som ligger i norske transportbedrifter med 30, 50 og 70 års erfaring. Men jeg ser stadig mindre grunn til å ta påstanden for god fisk.

Først og fremst fordi tallene viser at det finnes en betydelig andel transportører som gjør det bra. Fellesnevnere for dem vi har kontakt med, er en klar strategi for driften, målrettet jobbing med strategien over tid, og at de tar seg betalt i tråd med innsats og risiko. Dessuten: De gjør det innenfor dagens rammebetingelser.

Hadde det ikke vært morsomt da, om noen sammenfattet erfaringer fra slike bedrifter i en hendig «best practice-app» og utfordret bransjen på målsettinger og vedtatte sannheter? NLF?

Du finner den komplette 500-største-listen i YrkesBil 11/2013, oktoberutgaven, som utkommer neste uke.

Haakon Førde, redaktør
haakon@bilforlaget.no

Powered by Labrador CMS