-
DNB Bank ASA:
Sales Manager
-
Auto-Benz AS:
Bilmekaniker
-
RG Mobility AS:
Takstmann
-
Motor Forum AS Bergen:
Ettermarkedsleder
-
Motor Forum AS Telemark:
Regnskapsansvarlig
-
Werksta Bergen Åsane:
Verkstedleder
-
Bilia X:
Servicemarkedssjef, Xpeng Lørenskog
-
Toyota Asker og Bærum:
Handover / produktspesialist
-
Solaris Norge A/S:
Mekaniker til tungbil, buss søkes
-
Flex1One AS:
Driftsansvarlig
-
Team Verksted AS:
Mekaniker Steinkjer
-
RG Mobility AS:
Key account Manager
-
Hyundai Motor Norway:
Regional Sales Consultant
-
Bilservice AS:
Bilmekaniker
-
Møller Bil Skadesenter Alnabru:
Bilskadereparatør
-
Rettedal Bilkontroll AS:
EU-kontroll, produksjon og lager, kombinert stilling
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Salgssjef Volvo Car Ryen
-
Tide Verksted AS, Avdeling Voss:
Mekaniker tyngre- og lette kjøretøy
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Autoringen Oslo AS:
Takstmann
-
Motor Forum AS, Oslo:
Teamleder Verksted
-
Tide Verksted AS:
Mekaniker
-
Andresen Karosseri AS:
Biloppretter
-
Bilhuset Viken AS:
Teknisk Leder
-
Bilco Hønefoss AS:
Mekaniker
-
Tide Verksted AS:
Mekaniker
-
Erik Arnesen Helsfyr:
Bilmekaniker
-
Hovfaret 17B:
Ledige kontorplasser
-
Bilforlaget AS:
Vaktsjef/journalist
Energi fra kapellet
Fraunhofer-instituttet eksperimenterer med nye kunst-tekstiler. Målet er at kapellet skal kunne levere strøm.


UTFORSKER: Svenske Jonas Sundqvist leder forskningsarbeidet på nye kunst-tekstiler ved tyske Fraunhofer-instituttet. Foto: Fraunhofer IKTS
Selvfølgelig snakker vi solceller.
Det tyske Fraunhofer-instituttet har nemlig utviklet noen nye, bøybare, solceller med tekstil-egenskaper. Sammen med alle samarbeidspartnerne ser de for seg at de store lastebilene skal kunne bli rullende solarparker.
De har regnet ut at bil og henger, eller en lang semi med slikt kapell, vil kunne produsere nok strøm til å drive for eksempel et kjøleanlegg både ved hviletider, når bilen losses og lastes og under hele turen.
Forskerne har utviklet en meget fin glassfiberstruktur for solcellene som kan påføres kapell-stoffet direkte. Man bruker altså tekstilet som substrat og trenger hverken glass eller silisium som ved vanlig solcelleproduksjon.
Kapellet må være meget stabilt, og kunne tåle temperaturer på inntil 200 grader ved påføringen, men disse kravene later til å være ukompliserte, samtidig som man fremdeles snakker om en overkommelig pris.
Man har enda mange problemer, kapellets ledningsevne for eksempel. Og arbeidet med ti mikrometer på en fleksibel presenning-overflate byr på utfordringer.
Forskerne, med svenske Jonas Sundqvist i spissen, har foreløpig ikke nådd mer enn 0,1 til 0,3 prosent effektivitet, der 10 – 20 prosent er vanlig for kjente typer solceller.
Men første mål er 5 prosent, og en vesentlig bedret livslengde. Og så regner de med at i løpet av fem års tid vil dette være virkelighet.