bilde
img img img img img img
11 bilder i galleri

Bulli-fabrikken når pensjonsalder

Det er en viss ironi i at samtidig som Transporter-fabrikken i Hannover fyller 65 år, skal Transporterproduksjonen flyttes til Tyrkia. Er det en pensjonsalder for varebil-fabrikker også?

Ingen grunn til å frykte noe utgått-på-dato stempel. Den store fabrikken i Hannover skal fortsatt eksistere – men med andre oppgaver enn den opprinnelige.

Den helt vanlige, ukompliserte, stort sett forbrenningsmotorutstyrte Transporteren skal snart produseres i Tyrkia ved siden av sin nye søster, Ford Transit. Dette er et av resultatene av et strategisk samarbeid på varebil- og pickup-siden mellom de to gigantene.

I Hannover skal til gjengjeld ID Buzz komme i storserie produksjon, dessuten skal den nye Multivan (både fossil og plug-in hybrid) bygges der. Det sies også at VW-Gruppens nye flaggskip, som foreløpig går under kodenavnet Artemis og som skal bygges i Audi, Porsche og Bentley-versjoner, skal bygges i de gamle lokalene i Stöcken – en bydel av Hannover.

I 1955 var Bobla Tysklands mest solgte bil. Kapasiteten ved fabrikken i Wolfsburg var for lengst overbelastet – en million biler pr. år var ganske mye mer enn fabrikken var dimensjonert for.

Også Transporteren, kjelenavn Bulli, ble bygget i Wolfsburg. Det hadde den blitt siden dag èn i 1950. Men nå begynte virkelig behovet for å kjøre ut varer å bli stort i Tyskland. Wirtschafts-underet ga seg også utslag på privat etterspørsel og det økte selvfølgelig behovet for varetransport.

Da var det dumt å ikke være i stand til å kunne levere flere når markedet skrek etter dem.

Mer enn 235 byer og kommuner forsto tegningen og inviterte Volkswagen til å bygge ny fabrikk hos dem. Heinrich Nordhoff, den mektige VW-sjefen, valgte Hannover. Nær de store kommunikasjonslinjene – jernbaner, motorveier og ikke minst Mittelland-kanalen der man også fant Wolfsburg.

Startskuddet gikk midt på den mest snørike vinteren i manns minne med 372 anleggsfolk. Allerede i mars 1955 var det 1000 bygningsarbeidere på stedet, pluss egne mannskaper som kunne sikre veiene i teleløsningen slik at lastebilene kom frem.

Det tok ikke lang tid før en egen mini-by vokste opp på stedet. Kontorer, administrasjon, kantiner, garderober – selvfølgelig, men også lokale kremmere satte opp butikk-filialer i teltbyen der.

Etter bare 12 uker raget fabrikkveggene mer enn fire meter i været. 28 kraner jobbet non stop. 22 store pumper leverte daglig 5.000 kubikkmeter betong.

Det ble brukt 600.000 kvadratmeter forskalingsbord for å holde betongen på plass. - Nok til å bygge en en-meter bred sti av tre fra Wolfsburg til Basel, regnet en journalist ut.

Til sammen ble det kjørt vekk 1.750.000 kubikkmeter masse, nok til 256.000 av datidens lastebil-lass.

Fra mai var 2.000 arbeidere beskjeftiget på stedet.

Men samtidig med alt byggearbeidet ble kommende ansatte kurset i å bygge Bulli. Hver morgen klokken 04.10 gikk det et tog fra Hannover til Wolfsburg som fraktet kommende medarbeidere til båndet på hovedfabrikken der de lærte å skru Bulli. Denne overgangen skulle gå sømløst.

I februar, etter bare ett år, var siste ledd på plass. Med fler-spor stasjonen, 10 km. unna det etablerte jernbane-nettet der bilene skulle skipes ut, var alt klart.

Og biler som skulle videre ble det mange av.

Den 8. mars startet serieproduksjonen i Hannover, med 4.000 ansatte om bord.

I 1967, da den første Transportergenerasjonen skulle skiftes ut, hadde 1,8 millioner biler forlatt båndene i Hannover.

Frem til 65-års jubileet har det vært mer enn ti millioner av dem.

Og flere skal det bli. Men altså ikke Transportere.


img img img img img img
11 bilder i galleri