Toyota Hilux GR Sport II: Sist er best

Dagens Hilux er generasjon nummer åtte og straks på vei ut. Allerede om noen måneder er den nye her, som også kommer i elektrisk utgave.

Men ofte kan biler være på sitt beste helt på slutten. I alle fall når det er snakk om spesial-utgaver som dette.

Mer modifisert enn du tror

For det er mer enn GR-merker i grillen og på bakluka som skjer her. Hilux GR Sport er inspirert av Toyotas satsing i ørken-rally, der Gazoo Racing blant annet har vunnet Dakar-rallyet fire ganger siden 2019.

Bakkeklaringen øker litt, men breddingen er viktigere. 135 mm foran og 155 bak, øker sporvidden med - blant annet via 70 mm lengre bærearmer foran. Dempere (egne 46 mm monotube) og fjærer foran er dessuten flyttet lenger ut, mens innfestingspunktene også er endret bak.

Sammen med annet stabstag og mer aggressiv angrepsvinkel foran, er endringene faktisk større enn skjermbredderne antyder.

Det hele følges selvsagt opp med egen grill, mer sort kontrastfarge, røde fjærer, dempere og kalipere, samt nye 17-tommers felger.

På innsiden er det alu-pedaler, girhendler bak rattet, GR-merker og sportsseter med Alcantara-aktig trekk.

Uendret og gammeldags

I likhet med Forden er det ingen endringer under panseret, men her er det fire og ikke seks sylindre som gjelder. 2,8-literen byr på 204 hestekrefter og 500 Nm, og er koblet til en seks-trinns automat.

Likeledes beholdes tilhengervekten på 3,5 tonn, og nyttelasten er høy med 1 000 kg.

Å sette seg inn i Hiluxen etter å ha kjørt Ford Ranger, er som å gå tilbake i tid. At denne bilen kom i 2015 er lett å merke, men det er ikke bare negativt.

For eksempel er Toyotas lille infotainmentskjerm i kombinasjon med ganske mange knapper og analog instrumentering, enklere og bedre å bruke enn Fordens store skjerm. Lyden i JBL-anlegget er dessuten utmerket.

Men kjørestillingen tilhører en annen tid. Det hjelper lite at setene isolert sett er gode, de er veldig høyt montert, og rattet mangler en hel del vandring på teleskop-justeringen. Du venner deg til det, og kanskje har det en slags sjarm, men la oss håpe dette er ordnet i neste Hilux.

Motoren og girkassen er også datert, men akkurat det er definitivt også et pluss. I alle fall for oss som for det meste kjører moderne elbil.

Fireren støyer skikkelig, og med bare seks gir, bråker det enda mer. Den bruker i praksis også mer diesel enn Fordens sekser.

Men det er godt om krefter, så sammen med velavveid følelse i gasspedalen, blir opplevelsen både velfungerende og sjarmerende på en nostalgisk måte. Jeg lever gjerne med dette, og følelsen underbygger bilens ultrasolide totalfølelse.

Treffer

Selv om spesialutgavene av Ranger og Hilux vi kjører her har ulikt fokus, er det ingen tvil om at der Toyotaen bommer, treffer Forden. Og i høyeste grad motsatt.

Her er nemlig fjæringen bilens store fordel. Det modifiserte hjulopphenget gir ikke så store endringer i kjøreopplevelsen som en Ford Raptor representerer. Men det gjør like fullt Hilux svært godt.

En ting er at kjøreegenskapene er bedre, de blir jo gjerne det med større sporvidde og mer påkostede komponenter. Også fjæringskomforten er bedre. Særlig på dårlig vei.

Når det skjer uten konsekvens for de praktiske egenskapene, blir GR Sport II lett den beste Hiluxen du kan kjøpe.

PRØVEKJØRT:

Ny generasjon Hilux: Helelektrisk pickup som skal tåle «alt»

Ford Ranger MS-RT: Nesten for tøff