Nye våpen i jakten på sjåførene

– I Schenker er vi hele tiden opptatt av yrkessjåførene. Hvordan er arbeidsforholdene? Hvordan er tilgangen på sjåfører – og hva kan vi i Schenker gjøre, fortsetter Steenberg.

– Internasjonalt er situasjonen bekymringsfull. En fersk IRU-rapport viser et underskudd på lastebil- og bussjåfører i Europa i dag på ca. 400.000 – og tallet er økende. 

Dette var bakgrunnen for Kirsten Steenbergs innledning under Transport & Logistikk-konferansen i Nova Spektrum i Lillestrøm for kort tid siden. 

Hun overtok sjefsjobben i Schenkers norske filial 1. april etter en intern omorganisering.

Bedre enn de fleste

– Vi ønsker oss jo et mangfold, noe jeg er sikker på er viktig for enhver arbeidsplass. Det har dessverre etablert seg som et slags mantra i den offentlige debatten at Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Dette stemmer ikke.

– Ja, vi var blant de mest kjønnsdelte på 1990-tallet, men i dag har Norge høyere kvinnelig yrkesdeltakelse, og en mindre kjønnsdelt fordeling av arbeidsoppgavene i samfunnet enn de fleste andre land. Her finnes det mange gode eksempler der vi ser at vi har lykkes, sier Kirsten Steenberg.

Rekruttering utenfra

 – Hva gjør Schenker for rekruttering og kompetanseutvikling?

– I Schenker er vi så heldige å være et stort konsern, med tilgang til mye ressurser. Dette er viktig både for å tiltrekke oss nye, og for å beholde den typen arbeidskraft vi ønsker oss. Dette gjelder selvsagt ikke bare i Norge, men gjennom hele systemet.

– For å dekke behov for yrkessjåfører i Norge, jobber vi fortsatt med rekruttering i andre land, som for eksempel tidligere østeuropeiske stater.

Annonseutforming

– Men polakkene er jo på hjemreise?

– Ja, vi ser at det er færre nå etter pandemien enn det var tidligere. Da må vi altså gjøre noe mer for å beholde dem vi har, sier Kirsten Steenberg, som legger til at det er mange verktøy som kan brukes.

– Ja, helt ned til detaljer som annonseutforming. Vi må rett og slett lage annonsene våre slik at vi tiltrekker oss dem vi gjerne vil få tak i. Et eksempel på dette, er bruk av QR-koder, som er noe ungdom lett stopper opp ved og skanner.

– Hvordan vi uttrykker oss i teksten er også viktig. Skriver vi «Du er en team player», oppleves det som at vi henvender oss til menn. Skriver vi derimot «Du er en som liker å jobbe i team,» tiltrekker dette kvinner på en helt annen måte.

 – Jøss!

– Ja, det finnes forskning som understøtter dette, så detaljene er viktige. Man må rett og slett være utrolig nøye med formuleringene, noe som også er en liten, men viktig del av det hele.

– Noe av det viktigste for oss nå, i tider med litt nedgang og mindre kjøring, er at det kan oppstå situasjoner der personell blir overflødig. Om dette for eksempel gjelder terminalpersonell, er det viktig å spørre dem om de er interessert i å omstille seg, til eksempelvis å bli sjåfør. Dette reagerer folk positivt på. Fra vår side stiller vi opp med økonomisk støtte til for eksempel føreropplæring, gjerne som del av en studiekontrakt mellom vedkommende og selskapet.

– På denne måten kan vi som bransjeaktør være med på å øke antall sjåfører her i landet, gjennom å omskolere dyktige tolk i terminal som vi nødig vil miste, sier Kirsten Steenberg.

Flere kvinner

– Slik utdanning er vel egentlig et offentlig ansvar?

– Vi har etterlyst økonomiske støtteordninger for tiltak som dette. Vedkommende som har fått ny kompetanse kan jo rett og slett slutte hos oss og begynne hos konkurrenten dagen etter, så jo, en viss risiko er det.

– Så er det klart at utdannelse er et samfunnsansvar. Selvsagt finnes lærlingesystemet, opplæringskontorene og NAV, men dette blir jo litt annerledes. Slik jeg ser det, er det jo bedre at vi alle er litt kreative og bidrar til et felles beste, sier Steenberg, som legger til at Schenker også har et konsernprogram for å tiltrekke selskapet mer kvinnelig arbeidskraft.

Omdømmebygging

– I produksjon er kvinneandelen mye lavere enn for eksempel på kontor, selv om kvinner med dagens hjelpemidler stort sett kan mestre det samme som menn. Men for kvinner skaper livsfasen med graviditet og småbarn spesielle utfordringer.

– De eldre arbeidstakerne er litt på samme måte en gruppe som må tas spesielle hensyn til. Produksjon på tre skift i terminalene blir en større utfordring med økende alder.

– Er bransjen attraktiv nok?

– Som industri og bransje trenger vi at det jobbes aktivt med det vi kan kalle industry branding; hva kan vår bransje gjøre for at folk skal få lyst til å jobbe hos oss. Omdømmebygging er så klart et viktig punkt. Veldig viktig er det også å tilrettelegge for at det blir enklere å ferdes langs landeveien når det gjelder rasteplasser knyttet til kjøre- og hviletid, med sanitæranlegg og hvilerom, sier Kirsten Steenberg i Schenker AS.

Sjåførmangelen i Europa

IRU-rapporten viser at det er et underskudd på ca 400.000 yrkessjåfører i Europa (2022).

Årsakene er

- Økt etterspørsel etter transporttjenester

- Aldrende arbeidstakergruppe

- For få yngre sjåfører som søker seg til yrket.

IRU spår at mangelen i noen land vil være så dramatisk at 50 prosent av totalt antall sjåførstillinger vil være ledige innen 2026.

Mindre enn 7 prosent av lastebilsjåførene i Europa er under 25 år. Nederland er best på å tiltrekke seg yngre sjåfører (13 prosent). Storbritannia er dårligst.

Andelen kvinnelige lastebilsjåfører i Europa er svært lav – 3 prosent – og har ikke økt de siste tre årene. Litauen har den laveste andelen med 0,5 prosent, mens Norge og Italia er best, men 5 prosent er fortsatt svært lavt.

LES OGSÅ:

– Store deler av bransjen har vært ute av kontroll altfor lenge

Ramona Lind, styreleder i Transport- og logistikkforbundet (TLF), brenner for temaer som trafikksikkerhet, like vilkår og rekruttering.