Én omkom: Teknisk feil på saltspreder gjorde at strekningen ikke var saltet

Ulykken, som involverte en betongbil og en varebil, og som kostet passasjeren i varebilen livet, belyser hvordan uforutsette avbrudd i vinterdriften skaper livsfarlige situasjoner for yrkessjåfører og andre trafikanter.

Ulykken skjedde da en betongbil fikk skrens, snurret og veltet over en varebil i en kurve på fv. 40. 

Undersøkelsen har fastslått at friksjonen i kurven var ekstremt lav, da veibanen stedvis var dekket av en tynn ishinne (svart is) som ikke var synlig for fører.

Sjåføren var forberedt – forholdene overrasket

Fartsgrensen på stedet var 70 km/t. Betongbilføreren holdt en hastighet 10–20 km/t under fartsgrensen da skrensen inntraff. 

Ifølge SHK (Statens Havarikommisjon) hadde føreren tilpasset hastigheten til sin oppfattelse av situasjonen, slik man forventer av en yrkessjåfør, både med tanke på kurven og føret.

Endringen i føreforholdene kom likevel overraskende på føreren, da det ikke var synlige tegn på glatt veibane i kurven. Årsaken til den plutselige endringen i veigrepet lå i avbrutte driftstiltak. 

Entreprenøren hadde tidligere samme morgen gjennomført friksjonsmålinger som bekreftet behovet for salting. 

Veistrekningen var imidlertid kun saltet frem til omtrent 400 meter før ulykkeskurven, da saltingen ble avbrutt på grunn av en teknisk feil med saltsprederen.

Manglende rutiner og beredskap

Undersøkelsen peker på at entreprenøren ikke hadde klare rutiner for hvilke tiltak som skulle iverksettes ved uforutsette avbrudd i vinterdriftsarbeidet. 

SHK mener slike rutiner kunne ha bidratt til at saltingen ble gjenopptatt raskere.

Aktuelle beredskapstiltak som kunne vært vurdert inkluderer mekanisk styring av saltsprederen, varsling av trafikantene, eller utkalling av reservepersonell for å klargjøre en annen tilgjengelig saltbil.

Det understrekes at det er kritisk viktig at veiadministrasjoner har risikoberedskapsplaner for sitt veinett, og at de sikrer et godt samarbeid med sine entreprenører for å håndtere uforutsette hendelser. 

Veiadministrasjoner må sørge for at det finnes en beredskapsplan, gjerne kombinert med en generell arbeidsvarslingsplan for vinterdrift, inkludert en tilhørende skiltplan, påpekes det i rapporten.

Svikt i varslingen av vanlige trafikanter

Både veieier og entreprenør var klar over at veistrekningen var glatt i forkant av ulykken, ifølge SHK. 

Til tross for dette ble ikke vanlige trafikanter varslet. 

Veieier valgte i dette tilfellet å varsle skolebusstjenesten, noe SHK anså som positivt, da fylkeskommunen her kombinerte sine roller som veieier og transportansvarlig. 

Imidlertid burde også vanlige trafikanter ha blitt varslet i denne situasjonen, mener SHK.

Muligheten for å bruke denne midlertidige skiltkombinasjonen ved avbrudd i vinterdriften er imidlertid lite kjent og lite praktisert, ifølge rapporten. 

Årsaker til dette kan være at det sjelden har vært praksis for veieiere å varsle om endrede føreforhold, eller at prosessen for å sette opp slike midlertidige skilt oppleves som komplisert og uklar, påpeker SHK.

For yrkessjåfører, hvor forutsigbarhet i veiføret er essensielt, er læringspunktene ifølge rapporten tydelige: Selv om føreren ikke hadde forvarsel, understreker undersøkelsen behovet for å være forberedt på lokale variasjoner i føreforhold. 

Imidlertid må veiadministrasjonene, som er kjent med risikoen, innføre bedre varslingsrutiner for å ivareta sikkerheten til alle trafikanter, fremholdes det.

Som en konsekvens av undersøkelsen fremmer SHK tre sikkerhetstilrådinger, som YrkesBil her gjengir i sin helhet:

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2025/10T

Ulykken 8. november 2024 på fv. 40 ved Uvdal mellom en betongbil og en varebil oppstod som følge av at betongbilen fikk skrens i en kurve, snurret på veibanen og deretter veltet over varebilen. Veistrekningen var saltet frem til ca. 400 m før kurven, men salttiltaket var avbrutt på grunn av teknisk feil med saltsprederen. Undersøkelsen har vist at friksjonen i kurven var svært lav på ulykkestidspunktet, og at veibanen var dekket stedvis av en tynn ishinne som ikke var synlig for fører (svart is).

Entreprenøren hadde ikke rutiner som beskrev hvilke tiltak som skulle iverksettes ved uforutsette avbrudd i vinterdriftsarbeidet. Slike rutiner kunne ha bidratt til en raskere gjenopptakelse av salttiltaket. Aktuelle tiltak kunne vært mekanisk styring av saltsprederen, varsling av trafikanter, samt utkalling av reservepersonell for klargjøring av en annen tilgjengelig saltbil.

Statens havarikommisjon tilrår Nordic Road Services AS å etablere rutiner for tiltak ved uforutsette avbrudd i vinterdriftsarbeidet.

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2025/11T

Ulykken 8. november 2024 på fv. 40 ved Uvdal mellom en betongbil og en varebil oppstod som følge av at betongbilen fikk skrens i en kurve, snurret på veibanen og deretter veltet over varebilen. Veistrekningen var saltet frem til ca. 400 m før kurven, men salttiltaket var avbrutt på grunn av teknisk feil med saltsprederen. Undersøkelsen har vist at friksjonen i kurven var svært lav på ulykkestidspunktet, og at veibanen var dekket stedvis av en tynn ishinne som ikke var synlig for fører (svart is).

Endringen i føreforholdene kom overraskende på betongbilføreren. Både veieier og entreprenør var kjent med at det var glatt veibane på strekningen i forkant av ulykken, men trafikantene ble ikke varslet. Trafikanter kan varsles om avbrudd i vinterdriftsarbeid og plutselig endring i føreforhold ved bruk av midlertidige skilt. En skiltplan måtte i så fall vært godkjent av Statens vegvesen. Undersøkelsen har vist at hverken Buskerud fylkeskommune eller entreprenøren hadde utarbeidet en generell arbeidsvarslingsplan eller beredskapsplan for vinterdriftsarbeidet med en tilhørende skiltplan.

Statens havarikommisjon tilrår Buskerud fylkeskommune å sikre at det foreligger en plan for å håndtere uforutsette hendelser i vinterdriftsarbeidet.

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2025/12T

Ulykken 8. november 2024 på fv. 40 ved Uvdal mellom en betongbil og en varebil oppstod som følge av at betongbilen fikk skrens i en kurve, snurret på veibanen og deretter veltet over varebilen. Veistrekningen var saltet frem til ca. 400 m før kurven, men salttiltaket var avbrutt på grunn av teknisk feil med saltsprederen. Undersøkelsen har vist at friksjonen i kurven var svært lav på ulykkestidspunktet, og at veibanen var dekket stedvis av en tynn ishinne som ikke var synlig for fører (svart is).

Trafikanter kan varsles om avbrudd i vinterdriftsarbeid og plutselig endring i føreforhold ved bruk av midlertidige skilt. En skiltplan måtte i så fall vært godkjent av Statens vegvesen. Undersøkelsen har vist at hverken Buskerud fylkeskommune eller entreprenøren hadde utarbeidet en generell arbeidsvarslingsplan eller beredskapsplan for vinterdriftsarbeidet med en tilhørende skiltplan. SHK mener at funnene som er avdekket i undersøkelsen også kan være gjeldende for andre veiadministrasjoner. Det er viktig at veiadministrasjoner har risikoberedskapsplaner for sitt veinett, og sikrer et godt samarbeid med sine entreprenører i håndtering av uforutsette hendelser.

1. Statens havarikommisjon tilrår Statens vegvesen å sikre at det foreligger en plan for å håndtere uforutsette hendelser i driftsarbeidet.
2. Statens havarikommisjon tilrår Nye Veier AS å sikre at det foreligger en plan for å håndtere uforutsette hendelser i driftsarbeidet.
3. Statens havarikommisjon tilrår fylkeskommunene å sikre at det foreligger en plan for å håndtere uforutsette hendelser i driftsarbeidet.