Skal teste selvkjørende brøytebiler på OSL

Det er teknologibedriften Semcon og snøspesialisten Øveraasen som, gjennom samarbeidsprosjektet Yeti Snow Technology, står for utprøvingen.

I mars var YrkesBil tilstede på Fagernes flyplass, Leirin, da de selvkjørende brøytebilene ble demonstrert på en norsk flyplass for første gang.

Nå går prosjektet inn i neste fase, der snøplogene skal testes ut på Oslo Lufthavn på Gardermoen kommende vinter.

Mål om effektivisering
Målet med Yeti er at flyplasser verden over skal kunne effektivisere driften sin og redusere forsinkelser for de reisende, ved bruk av autonom teknologi.

I første omgang er det to autonome og sammenkoblede brøytebiler som skal prøves ut på Gardermoen, men i framtiden er målet en park med ti autonome snøploger som skal holde landningsbanene frie for snø.

– Etter å ha testet kontrollsystemet på Fagernes flyplass er det veldig gledelig å kunne kjøre igang dette pilotprosjektet på Oslo Lufthavn. Målet er å få til 40 operasjoner, slik at vi vet at systemet fungerer og ser hvordan vi kan utvikle det videre. Vi håper deretter at flere flyplasser rundt om i verden vil fatte interesse for denne teknologien, sier John Emil Halden (bildet), prosjektleder hos Semcon.

VIDEO: Slik fungerer teknologien (artikkelen fortsetter under videoen):

Yeti-prosjektet er angivelig det første i verden der så store maskiner tilpasses for å kjøre autonomt under snøforhold.

Semcon står for teknologien som gjør den autonome snøryddingen mulig, mens Øveraasen leverer snørydderedskapen.

Testkjøringen på Gardermoen starter i januar 2019.

– Ingen ambisjon å bli kvitt folk
Etter demonstrasjonen på Fagernes i mars, snakket YrkesBil med divisjonsdirektør Margrethe Snekkerbakken i Avinor:

Hun sier de ikke har regnet på hvilke besparelser førerløs brøyting kan gi konsernet.

– Det vet jeg ikke. Vi kommer ikke til å ha færre brøytebiler, svarer Snekkerbakken på YrkesBils spørsmål om hvilke kostnadsbesparelser Avinor ser for seg på sikt med autonome brøytesystemer.

– Hva med bemanning, dersom bilene blir helt førerløse?

– Det er helt umulig å si, tror jeg.

– Men dere har vel regnet på dette?

– Nei, og det kan du skrive: Dette har vi ikke regnet på. Å bli kvitt folk har aldri vært ambisjonen vår.

– Hvordan skal dere få kostnadene ned, da?

– Færre folk om natta, færre skader, etter hvert håper vi dette skal bli så bra at vi kan bruke mindre kjemikalier og mindre grus. Sånne typer driftskostnader. Men vi har ikke spekulert i å ta ned antall folk. Det kan bli en del av konsekvensen, men vi kan få igjen kostnadene andre steder. Det har vi rett og slett ikke brukt som et argument en gang.

– Hvorfor har dere ikke regnet på hvilke besparelser teknologien kan gi?

– Vi ønsket å teste dette for å se om det kunne fungere på en flyplass med de sikkerhetskravene vi har, og det er vi i ferd med å få bekreftet nå. Derfor ønsker vi selvfølgelig å ta dette videre, men dette er først og fremst et sikkerhetsspørsmål. Så har vi stoppet der, og ikke begynt å regne på noe som helst.

– Hva er fremdriftsplanene nå, når dere vet at systemet fungerer?

– Nå skal vi få testet teknologien på en operativ flyplass. Både de to autonome testbilene alene, og i samhandling med andre biler som ikke er autonome. Deretter vil vi se nærmere på hvilke muligheter dette gir.