Slik vil budsjettforslaget påvirke yrkesbilnæringene

Forslaget til statsbudsjett for 2026 som ble lagt frem av finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i dag vil få betydelige konsekvenser for næringene der yrkesbiler står sentralt, dersom budsjettet blir vedtatt.

Men det er liten grunn til å tro at det ikke kommer til dels betydelige endringer. 

Først må regjeringen gjennom det som ser ut til å bli krevende forhandlingsrunder i det såkalte tutti-frutti-samarbeidet med Rødt, SV, Senterpartiet og MdG, for å komme frem til et budsjett flertallet kan enes om. 

Dagens budsjettforslag gir uansett en pekepinn på hva Arbeiderpartiet-regjeringen vil, og her har YrkesBil samlet noen av de sentrale momentene som berører yrkesbilnæringene: 

Økt varebilavgift

Fossildrevne varebilbiler får økt engangsavgift:

Forslaget vil innebære at de fleste varebiler med forbrenningsmotor får en avgiftsøkning på 8.000 til 16.000 kroner. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å gi et merproveny på 100 mill. kroner påløpt. 

Samtidig forslås fritak fra trafikkforsikringsavgift for lette elektriske varebiler under 1.785 kilo, noe regjeringen mener vil styrke insentivene til å velge elektriske varebiler.

Harald A. Møller AS, som er importør av Volkswagen Nyttekjøretøy, var i forkant av budsjettfremleggelsen spent på regjeringens politikk for å få enda mer fart på elbilveksten i varebilmarkedet. 

De er fornøyd med at trafikkforsikringsavgiften foreslås fjernet for lette elvarebiler.

- Dette er tross alt positivt, og det er viktig at arbeidet med å elektrifisere varebilmarkedet vedvarer, sier administrerende direktør Ulf Tore Hekneby til YrkesBils søsterpublikasjon, BilNytt.no.

Maxus-applaus

RSA, importøren av varebiler fra Maxus, applauderer statsbudsjettet, og ser positivt på endringen i avgifter på fossildrevne varebiler. 

- Det vil ha betydelig effekt på prisen for fossilbiler og bidrar til å tydeliggjøre fordelene ved elektriske nyttekjøretøy, sier Magne Aas Karlsen, ansvarlig i Maxus Norge. 

Han mener prisen for fossildrevne varebiler nærmer seg smertegrensen for veldig mange kjøpere, og tror dette vil føre til et markant skifte mot elektriske alternativer. 

- For bedrifter og privatpersoner som vurderer ny varebil eller pickup, vil elektrisk nå være det økonomisk smarteste valget, hevder Karlsen, som legger til at Maxus er klare for å møte den kommende etterspørselen.

KALKULATOR: Slik blir endringene i engangsavgift per merke og modell

Økt dieselavgift

Regjeringen foreslår også en betydelig økning i dieselavgiften. 

Nettavisen har regnet på hvordan dette vil slå ut på litersprisen: 

«Avgiftsøkningen blir 63 øre per liter på CO2-avgiften, og ytterligere 31 øre på veibruksavgiften. Legg så på moms, og det blir en økning på 1,17 kroner per liter», skriver avisen.

Lover flere døgnhvileplasser med tungbillading

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland mener forslaget til 2026-budsjett gir rom for sterkere satsning på nullutslipp i veitrafikken.

Statens vegvesen får mer midler til å legge til rette for ladeinfrastruktur for tungtransporten.

- Overgang til nullutslipp for varebiler og tunge biler er avgjørende for at samferdselen skal nå målene for reduserte klimagassutslipp, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

YrkesBil har spurt hvor mye mer Statens vegvesen får til utbygging av ladeinfrastruktur til tungtransporten. Da henviser veivesenet til følgende passasje i forslaget til statsbudsjett:

«Som omtalt i Nasjonal transportplan 2025– 2036 prioriterer regjeringen målrettede utbedringer i hele landet. Et område som løftes frem er en forsterket innsats for ladeinfrastruktur og døgnhvileplasser.

I tråd med regjeringens ladestrategi prioriteres det i 2026 midler til å videreføre arbeidet med å bygge flere nye døgnhvileplasser der det legges til rette for langtidslading samt bygging av rasteplasser for tungtransport».

Regjeringen har tidligere opplyst at de skal bruke 3,7 milliarder kroner på utbygging og drift av døgnhvile- og rasteplasser i perioden 2025-2036, med mål om mellom 80 og 90 døgnhvileplasser med tungbillading innen 2030.

LES OGSÅ:

Har millioner i støttemidler til ladeløsninger – men nesten ingen søkere

NLF kritiske

Regjeringen har satt av 50,4 milliarder kroner til veiformål, en økning på 7,6 prosent fra fjorårets budsjett. 

Likevel har de ikke funnet mer penger til den nødvendige oppgraderinga av fylkesveinettet, påpeker Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

– Tilstanden på fylkesveinettet er såpass alvorlig at de i budsjettet skriver om økt risiko på 75 til 80 prosent for å bli drept eller hardt skadd på fylkesvei sammenligna med riksveiene. Da skulle man tro at de også ser behovet for å bruke mer penger på fylkesveiene våre, sier NLF-direktør Knut Gravråk.

NLF har tidligere krevd og fått gjennomslag for en kartlegging av tilstanden på fylkesveinettet som er ventet 1. desember i år. 

– Vi forventer at det følges opp med nok penger til å hente inn vedlikeholdsetterslepet og at viktige næringsveier og de mest rasfarlige veiene prioriteres først.

NLF er dessuten kritisk til den økte avgiftsbelastningen som foreslås. Budsjettet legger opp til en økning i bompenger, nå samlet til 21,24 milliarder kroner, og at CO₂-avgiften på diesel og bensin vil øke gradvis mot 2035.

– Hvile viktigere enn lading

NLF er glad for positive signaler rundt økt satsing på døgnhvileplasser i budsjettet, men Gravråk ser med bekymring på ladekrav.

– Mål om 90 døgnhvileplasser langs riksveinettet i 2030 er en ambisiøs målsetting av regjeringen, men de spenner bein på egen satsing ved å stille krav om mulighet for lading. NLF har lenge pekt på at det viktigste for våre medlemmer er å kunne parkere for å avvikle den lovpålagte hviletiden, så får lademuligheter komme senere, sier Gravråk.

Det finnes i dag rundt 55 døgnhvileplasser, ifølge Statens vegvesen. Nasjonal plan for døgnhvileplass anbefaler i snitt 1,5 timers kjøreavstand, og inntil 2,5 timer eller lengre på spesielt lavtrafikkerte strekninger.

NLF-sjefen sier de nå skal jobbe videre med å gå gjennom forslaget til statsbudsjett og følge opp med innspill til de ulike komiteene. 

Han medgir å være spent på forhandlingene i Stortinget og håper på flertall for flere av regjeringas kuttforslag, som gratisfergeordningen og vraking av Stad-tunnelen.

– Gratis ferger har bidratt til kaos og forsinkelser for varetransporten, noen medlemmer melder tilbake om at sjåfører har stått i timeslange køer for å komme seg over fjorden. Forslaget med å avvikle ordningen er fornuftig, sier Gravråk.

Regjeringa ønsker å sette punktum for gratisfergeordningen og erstatter det med en permanent ordning med halverte ferjetakster.

Planlegger 7-8 nye ladestasjoner for storbil hvert år fremover

Mener Enova styrkes

Regjeringen foreslår i sitt statsbudjett for 2026 en reduksjon i overføringen til Klima- og energifondet (som forvaltes av Enova) i 2026 sammenlignet med 2025, men understreker at nivået likevel er betydelig høyere enn i 2021.

Her er oversikten over endringene i Enova-støtten:

1. Reduksjon i 2026: Regjeringen foreslår å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 milliarder kroner i 2026.

2. Samlet bevilgning: Den foreslåtte bevilgningen til fondet i 2026 er totalt 7,2 milliarder kroner.

3. Årsak til reduksjonen: Nedgangen fra 2025 til 2026 skyldes i hovedsak at øremerkede midler til punktutslippsprogrammet ikke videreføres. Av reduksjonen på 1,9 milliarder kroner er 1 milliard kroner midler som Stortinget i 2025 øremerket til tiltak i kvotepliktig sektor.

4. Langsiktig sammenligning: Til tross for reduksjonen fra 2025, er den foreslåtte bevilgningen på 7,2 milliarder kroner i 2026 3,9 milliarder kroner høyere enn i 2021. 

Regjeringen understreker at dette gir Enova betydelige midler til å støtte utvikling av klima- og energiteknologi, og fremhever at økt bevilgning til Enova rettet mot tungtransporten er identifisert som den største enkeltkomponenten som bidrar til utslippsreduksjon i fremskrivingen mot 2030. 

1,2 milliarder kroner av Enova-bevilgningene har vært rettet mot tungtransporten, og  regjeringen skriver at «effekten av Enova-overføringene forventes å tilta over tid i takt med at andelen utslippsfrie lastebiler og langdistansebusser på veiene øker».

Enova med «nye» støtteprogram:
– Utviklet i tett dialog med bransjen

Mener kollektivtrafikken sviktes

Yrkestrafikkforbundet (YTF) mener at regjeringen svikter både passasjerene, sjåførene og fylkeskommunene ved å fjerne øremerking og redusere statlige kollektivmidler.

I statsbudsjettet går bevilgningen til kapittel 1332 – Transport i byområder mv. ned fra 6,9 milliarder kroner i 2025 til 6,6 milliarder kroner i 2026, en reduksjon på over 300 millioner kroner. 

Samtidig bekrefter Kommunal- og distriktsdepartementet at tidligere øremerkede midler til kollektiv og fylkesvei nå er lagt inn i de frie rammetilskuddene.

Fylkenes samlede frie inntekter øker med 2,4 milliarder kroner i 2026, men uten øremerking er det ingen garanti for at pengene faktisk går til kollektivtransport. Ifølge KS har 13 av 14 fylkeskommuner allerede underskudd på kollektivtrafikken på til sammen 1,4 milliarder kroner.

– Dette er en politisk ansvarsfraskrivelse. Regjeringen skyver oppgaven over på fylkene, men gir dem ikke midlene til å løse den. Når kostnadene til strøm, drivstoff og vedlikehold øker, hjelper det lite med «frihet» hvis det ikke følger penger med, sier Sande.

Yrkestrafikkforbundet ber Stortinget om å styrke kollektivsatsingen med minst 2 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026. Midlene må øremerkes drift og vedlikehold av kollektivtransport i fylkene for å sikre et stabilt tilbud i hele landet.

– Kollektivtransporten er ikke bare et klimatiltak. Den er et velferdsgode og en del av vår nasjonale infrastruktur. Regjeringen må slutte å skyve ansvaret over på fylkeskommunene og heller ta det selv, sier Sande.

– Skal vi kjøre flere elektriske lastebiler må oppdragsgiverne bidra med lademuligheter

Bekymret for a-krim

YTF-lederen mener også regjeringen legger frem et statsbudsjett uten tilstrekkelige økte midler til kontroll og oppfølging av arbeidslivskriminaliteten i transportbransjen. 

Hun mener dette er et alvorlig feilgrep som undergraver arbeidet for et seriøst arbeidsliv, og hevder det i dag er økonomisk lønnsomt å bryte lønns- og arbeidstidsbestemmelser i transportbransjen. 

Statens vegvesen gjennomførte i 2024 om lag 96 000 kontroller av tungtransporten og avdekket 54 300 brudd. Samme år utførte Arbeidstilsynet til sammenlikning 910 tilsyn innenfor transport og lagring. 293 av disse gjaldt allmenngjort lønn og diett på gods- og turbilsiden.

– Når kontrollene er så få, får useriøse aktører fritt spillerom. Det er ikke mangel på regelverk som er problemet, men mangel på oppfølging, sier Trude Sande.

YTF mener at Arbeidstilsynet ikke har tilstrekkelige ressurser til å følge opp den alvorlige utviklingen i transportsektoren, og at samarbeidet mellom Statens Vegvesen og Arbeidstilsynet må styrkes ytterligere.

– Statens vegvesen er der sjåførene er. De har kompetanse, infrastruktur og erfaring til å avdekke lovbrudd. Arbeidstilsynet må fortsatt fatte vedtak, men Vegvesenet bør få ansvar for å samle inn og sammenstille dokumentasjon. Det vil gi mer effektiv kontroll, sier Sande.

Yrkestrafikkforbundet ber regjeringen øremerke midler til tverretatlig og operativt samarbeid mellom etatene. Dette vil bidra til mer effektiv håndheving av allmenngjørings- og arbeidstidsregelverket og styrke kampen mot sosial dumping.

– Regjeringen sier de vil ha et seriøst arbeidsliv. Da må de gi etatene verktøyene som trengs for å håndheve loven, sier Sande