Partner in crime

Kombinasjonen DSG «automatgir» og 4Motion var selve paradegrenen for Volkswagen Caddy i mange år, da modellen også stadig var helt i toppen som Norges mest solgte varebil. 

De fleste av konkurrentene i segmentet var grønne av misunnelse, i alle fall i Norge, fordi de ikke kunne tilby automatgir og firehjulsdrift i kombinasjon. 

Kundene deres måtte velge enten firehjulsdrift (ikke alle hadde det heller) eller automat. 

Overrasket mange

Men da Volkswagen lanserte femte generasjon Caddy i 2021, slo det ned som en liten bombe i norske varebilkretser at modellen ikke lenger kunne utstyres med nordmenns favorittkombinasjon. 

Fra nå av måtte også Caddy-kjøperne velge: enten DSG eller 4Motion. 

Årsaken ligger nok i at svært få av de store varebilmarkedene deler samme fetisj for denne kombinasjonen som det norske varebilmarkedet. 

Det er også grunnen til at det å tilby en slik løsning ikke står øverst på prioriteringslisten til varebilprodusentene.  

Men Stellantis, og vi blir ikke overrasket om det var med påtrykk fra den norske importøren, så åpenbart sitt snitt til å gi Volkswagen et lite stikk på et ømt punkt: 

De bestemte seg plutselig for å tilby 4x4 i kombinasjon med automatgir på sine små varebiler Peugeot Partner, Citroën Berlingo og Opel Combo (men merkelig nok ikke på Fiat Dobló?). 

4x4-versjonene av Partner, Berlingo og Combo med automatgir ble tilgjengelige i Norge tidligere i år, og YrkesBil har fått en prøvesmak av førstnevnte.

Utradisjonell løsning

Til oppgaven med å bygge et firehjulsdriftsystem som kunne kombineres med deres åttetrinns automatkasse, henvendte Stellantis seg til sin mangeårige samarbeidspartner, franske Dangel.

Men det er ikke en tradisjonell 4x4-løsning som er valgt i dette tilfellet:

Her drives bakakselen av en egen elektrisk motor, styrt av en separat styreenhet. 

Systemet har altså ingen mellomaksling eller viskosekobling, slik man kjenner fra mer klassiske 4x4-løsninger.

Se hvordan løsningen fungerer i denne kortfilmen. Artikkelen fortsetter under videoen.

Den elektriske motoren henter strøm fra to egne 48V batterier, som lades automatisk. 

Energien regenereres når bilen triller i 4x2-modus, for eksempel i nedoverbakker – eller ved behov fra bilens dynamo. Du trenger altså ikke å lade batteriene selv.

I normale, gode forhold kjører bilen som en klassisk «tohjulstrekker» (4x2) med drift på forakselen og 130-hesters dieselmotoren som drivkraft. 

I Auto-modus fungerer det slik at når underlaget krever mer grep – som ved snø, gjørme eller bratte bakker – aktiveres drift på bakakselen automatisk i hastigheter opptil 70 km/t. 

Ved ekstra utfordrende underlag kan du bytte til Low-modus. 

Da økes bakakselens dreiemoment ved å koble inn et lavgir. Denne modusen er virksom opptil cirka 45 km/t, og kjører du fortere går den automatisk tilbake til Auto-modus.

Vi har av åpenbare grunner i september/oktober ikke fått prøvd systemet på snø, slaps og is.

Men på løs grus og delvis gjørme i kupert terreng var fremkommeligheten meget bra, og vi sjekket ut Low-funksjonen mer av nysgjerrighet enn nødvendighet. 

Særlig under litt ugreie vinterforhold kan dette ha sin misjon, ikke minst om du skal trekke henger (inntil 1.350 kilo, men maks 1.000 kilo på testbilen).

De 130 dieselhestekreftene under panseret oppleves som tilstrekkelig for de fleste formål en varebil av denne størrelsen brukes til. 

At bakkeklaringen er økt til 17,5 centimeter er også til god hjelp utenfor allfarvei.

Kjører du ofte i litt mer ekstreme forhold, finnes sågar en egen kjøremodus for dette - men det er ekstrautstyr og «vår» testbil var ikke utstyrt med dette. 

Det er snakk om Lock-modus, som låser bakdifferensialen og aktiverer bakhjulene til å dreie i samme hastighet, selv om et av de to bakhjulene mister veigrep. Dette gjelder i hastigheter opptil 30 km/t. 

Kul cockpit

Når det gjelder bilen for øvrig, er det ikke store forandringer fra andre varianter av Partner som fikk et ansiktsløft fra desember-produksjonen i 2024. 

Peugeoten har fremdeles det vi tidligere har omtalt som varerbilsegmentets kuleste førerplass, med sin særegne i-Cockpit. 

Trenger man opplevelsen av å sitte bak det mange vil betegne som et sportsbilratt i en kassebil? Nei. Men er det gøy? Definitivt. 

Selv om kjøreegenskapene selvsagt ikke står i stil til det du ser fra førersetet, eller følelsen du får av å holde i det stilige rattet. 

Men kjøreegenskapene er greie nok, bevares, vi snakker tross alt om en liten varebil. 

Svingradiusen er på sin side imponerende. 

Det sagt, så byr Partner på rikelig med komfort også - denne kan du fint dra på langtur med. 

Litt ekstra lårstøtte hadde jeg ikke takket nei til, men ellers er det lite å klage på. 

Testbilen har for øvrig en lang liste over standardutstyr. 

Blant annet «teknopakke pluss» er ting du setter pris på i hverdagen: Automatisk klimaanlegg, Keyless GO og trådløs ladeplate til mobilen. 

Fjernstyrt Webasto parkeringsvarmer hører også med.

Smarte løsninger

Testbilen er utstyrt med såkalt vareromspakke, som innebærer: 230V-uttak (passasjersiden) og 12V-uttak, samt ekstra ledlys i taket og fire ekstra lastekroker i veggene i tillegg til de seks punktene i gulvet.

Plasseringen av reservehjulet på baksiden av skilleveggen er ikke den mest praktiske vi har sett. 

At hjulet stjeler plass i selve varerommet er en ting, men kanskje mer plagsomt er det at den allerede smale innlastingen gjennom skyvedørsåpningen på førersiden blir enda trangere. 

Så hjelper det selvsagt at det er skyvedør også på passasjersiden. 

Grunnen til at reservehjulet ikke er plassert på passasjersiden, er at treseter-løsningen har såkalt ModuWork-sete med lasteluke for lange gjenstander (opptil 3,4 meter) i det ytterste passasjersetet. 

En meget praktisk løsning i varerommet, er en dyp hylle på venstre sidevegg, der man kan legge fra seg mindre gjenstander som ellers ville blitt liggende å slenge på gulvet. Bravo!

Inne i kupeen er det også flere praktiske løsninger og godt med små og store lommer til å legge fra seg gjenstander, inkludert to-etasjes hanskerom. 

Midtsetet kan på sin side omdannes til et praktisk arbeids- eller lunsjbord.

Pristillegg på 133.400 kroner

Så er det klart at det koster alltid å være kar. 

Testbilen som heter Mester Partner 1,5 BHdi 130 hk aut. L2 4X4 koster fra 535.900 kroner (inkl. engangsavgift, eks. mva.). Det er 133.400 kroner mer enn samme bil uten firehjulsdrift.

Volkswagen Caddy Cargo med 2.0 TDI på 122 hestekrefter, med 4Motion og sekstrinns manuelt gir, starter på 427.946 kroner (inkl. engangsavgift, eks. mva.). 

Da er nok ikke den like rikholdig utstyrt som nevnte Partner, men man får en god del utstyr for 105.000 kroner også hos Volkswagen. 

Så skal det sies at varebiler med automatgir og firehjulsdrift tradisjonelt holder seg godt i pris, og er regnet som noe av det enkleste å selge i bruktmarkedet.

Forutsatt at du fortsatt skal ha varebil med fossilt drivstoff, koker det hele ned til hvor mye du trenger, eller ønsker, kombinasjonen automatgir og firehjulsdrift sammen. Eller om du klarer deg med en av delene. 

Vaffel og brunost er en uslåelig kombo, mener mange, men kan funke bra hver for seg også.