Forbereder seg for mer grønn finansiering

Det grønne skiftet handler ikke bare om ny teknologi og myndighetsskapte rammebetingelser. Omveltningene skal finansieres også. SG Finans rigger seg for endringer i lastebil- og bussmarkedet, og har satt en egen Green Finance Manager på saken.

Publisert
MERKER MILJØFOKUSET: Ana Maria Vasquez Røsjø, Green Finance Manager, og Andreas Holmberg, avdelingsdirektør for Salg- og forretningsutvikling Industri/Transport i SG Finans. Foto: Brede Høgseth Wardrum

Usikkerheten i og rundt transportbransjen er høyst merkbar når det gjelder hvilke kjøretøyteknologier som blir toneangivende i tiden fremover.

Hvor aktuelt blir batterielektrisitet i tungtransporten? Når kommer hydrogenlastebilene? Hva med biogass og andre alternative drivstoff? Hva med restverdier på ny og gammel (dagens) teknologi i en overgangsfase? Blir diesel bannlyst i byene? Spørsmålene er mange, svarene likeså – men sprikende.

– Vi følger nøye med på hva som skjer i markedet, og ser både på hvilke muligheter og hvilke utfordringer som ligger i dette for oss som finansieringsaktør, sier Andreas Holmberg, avdelingsdirektør for Salg- og forretningsutvikling Industri/Transport i SG Finans til YrkesBil.

LES OGSÅ: Nordea kjøper SG Finans

Ansvar for grønn finansiering
Rundt 30 prosent av SG Finans’ årlige finansierte volum er knyttet til finansiering av kjøretøy og utstyr innen transportsegmentet.

Av dette kredittvolumet utgjør lastebiler cirka 55 prosent og busser cirka 25 prosent. SG Finans har en markedsandel i Norge på cirka 18-20 prosent innen leasing i segmentet transport.

I 2019 opprettet selskapet en ny stilling med tittelen Green Finance Manager, som har et spesielt ansvar for de ulike aspektene rundt det de omtaler som grønn finansiering. Stillingen ble besatt av Ana Maria Vasquez Røsjø som tidligere var Treasury Manager i SG Finans.

– Vi så at en økende andel finansiering som vi skaffer via vårt samarbeid med multilaterale finansinstitusjoner skulle allokeres i grønne prosjekter. Det krever en annen måte å jobbe på. Vi må også ta ansvar for at pengene blir allokert til kvalifiserte prosjekter, og det er en av mine oppgaver, sier Røsjø til YrkesBil.

EU bestemmer mye
Som YrkesBil skrev for et drøyt år siden fikk SG Finans i 2018 innvilget en kredittlinje på 180 millioner euro (1,73 milliarder kroner) fra EUs egen bank, Den europeiske investeringsbanken (EIB).

70 prosent av EIB-lånet er øremerket investeringer i «klimavennlige transportprosjekter». Det inkluderer alt fra lavutslipps varebiler, til nullutslipps lastebiler og busser i kommersiell drift.

I første runde har SG Finans via EIB-midlene blant annet finansiert 27 elbusser i Oslo. I runde nummer to som er i gang nå skal de blant annet finansiere 166 busser som kjører på biodrivstoff i Oslo og Midt-Troms, til en verdi av 50 millioner euro.

EIB-midlene har helt konkrete utslippskrav innen de ulike kjøretøygruppene (se faktaboks). Disse kriteriene har SG Finans satt i samarbeid med EIBs tekniske avdeling.

– Långivere som European Investment Bank og Nordic Investment Bank stiller strenge krav til det som kvalifiserer som grønn finansiering. Vi må rapportere til både långivere og myndigheter at vi oppfyller kriteriene i hver enkelt sak, forklarer Røsjø.

Ønsker flytende overganger
Andreas Holmberg opplever at interessen for grønne løsninger finnes i markedet, men sier de ikke blir nedringt med konkrete forespørsler foreløpig.

– Dette styres nok i stor grad av teknologiutvikling, hva produsentene gjør og tilgjengelige alternativer, rammebetingelser og infrastruktur. Det er en forsiktig start. Samtidig tror jeg ikke markedet er tjent med et sjokk, men med relativt flytende overganger mellom ulike teknologier, sier han.

– I hvilken grad merker dere teknologi-usikkerhet i markedet?

– Usikkerheten er der. Vi ser for eksempel at på de elbussene som rulles ut nå er aktørene restriktive med å stille restverdier. Ingen vet hva som er markedet for disse om syv år, sier Holmberg, sier Holmberg.

Han opplyser at snittlengden på leasingkontrakter for lastebiler ligger på rundt 60 måneder, og at det foreløpig ikke er noe tema med kortere perioder grunnet teknologi-usikkerhet eller at noen byer «truer» med å utelukke enkelte teknologier og drivstoff.

– Registreringstallene for lastebiler viser ingen tegn til at markedet stopper opp for å vente og se hvilke teknologier som blir toneangivende. Bransjen kjøper den teknologien som er tilgjengelig, og forutsetter at dette skal fungere de neste fire-fem årene, sier Holmberg.

Ulike virkemidler
Rundt 70 prosent av alle nye lastebiler i dag leasingfinansieres. Hvilke virkemidler har finansieringsselskapene å spille på i det teknologiskiftet som kommer?

– Vi bygger så mye erfaring og kunnskap som mulig, for å ta de riktige beslutningene når casene ligger der. Foreløpig har det vært mest elbusser på offentlige anbud, og de sakene er relativt ukompliserte, sier Holmberg.

Han påpeker at med økte investeringer blir det dyrere for kundene å kjøpe inn materiell, selv om noe av økningen kan kompenseres med subsidier.

– Vi vil kanskje se at en del ønsker å finansiere over lengre perioder, men det kan samtidig bli en utfordring at kundene ikke vil ta risikoen i objektet. Det kan bli en kamp der kundene vil at noen skal ta den risikoen som de føler ligger i å investere i ny teknologi, som er dyrere enn eksisterende teknologi. De kan ønske at produsentene stiller restverdi, så er spørsmålet hvilke nivåer produsenten er komfortabel med å stille disse på, sier Holmberg.

– Det neste i leasingkalkylen er renteelementet. Du kan alltids si at dersom du velger grønt så kan du få en lavere rente, men det har neppe stor effekt. Om en bedrift betaler fire eller fem prosent rente har som regel svært lite å si for selskapets totale økonomi, fortsetter han.

Kalkulert risiko
Ana Maria Vasquez Røsjø forteller at morbanken, Société Générale, nå utarbeider en indikator for klimasårbarhet.

– Der analyserer våre kolleger på avdeling for Risikostyring hva som innebærer størst risiko: å satse på nye teknologier, eller å fortsette med dagens teknologi. Det blir spennende å se hva de kommer frem til.

– Noe som kan akselerere denne prosessen kan bli såkalt «negative screening». For eksempel hvis Société Générale bestemmer at vi ikke får finansiere enkelte kategorier. I dag har vi restriksjoner innenfor kullindustri, og i fremtiden kan det kanskje komme innenfor fossile drivstoff, sier Røsjø.

––––––––––––––––––––––-

EIB-midler til «grønn transport»

Disse prosjektene og kjøretøyene omfattes av EIB-midlene:

Busser til offentlig transport:

Potensielle kunder: Transportoperatører av urbane eller semi-urbane transporttjenester for offentlig sektor under kontrakt iht. EU/ EFTA/ Anskaffelsesloven.

• Så lenge en ny buss er dedikert til urban eller semi-urban offentlig transport, vil den automatisk kvalifisere.

• Spesifikke busstjenester som turistbusstjenester, flybuss og langdistanse by-til-by forbindelser (f.eks. busstjenester fra Oslo bussterminal til Stavanger bussterminal) kvalifiserer ikke.

Lavutslipp lette kjøretøy:

• Nye biler / varebiler < 3,5t

• Utslipp < 75g CO2/km: Elektrisk, hydrogen, noen hybrid

Nullutslipp tunge kjøretøy:

• Nye lastebiler og busser > 3,5t

• Nullutslipp: Elektrisk / hydrogen

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 12 - 2019**

Powered by Labrador CMS