ANDRE TIDER: Mye har skjedd siden Olav Aune kjørte chassis fra Trondheim til Stjørdal, sittende på en trekasse.
ANDRE TIDER: Mye har skjedd siden Olav Aune kjørte chassis fra Trondheim til Stjørdal, sittende på en trekasse.

– Vi må vinne på deler, service og individuelle spesialløsninger

Stadig mer import av komplette enheter fra lavkostland, og lastebilfabrikker som i økende grad bygger ferdige konseptbiler, truer virksomheten til tradisjonelle norske påbyggere. Olav Aune, daglig leder av Aunes Karosseriverksted, har en klar oppfatning av hvordan konkurransen skal møtes.

Publisert

Påbygger-nestoren i Stjørdal har solid bakgrunn for sine meninger, i en bedrift og en bransje han kom inn i allerede i 1966.

Den gang var det fremdeles far Sivert Aune som var sjef. Det var også han som startet virksomheten i 1936, for øvrig på samme sted som dagens bedrift er lokalisert.

Starten var av det uformelle slaget. Gunnar Aune slo fast om sønnene at «noe må guttungene gjøre!».

For Siverts del ble det altså å satse i påbyggerbransjen, og den første bussen ble levert allerede i 1937. Den var for en stor del bygget mellom bjerketrærne på gården, utendørs og med lite mer av verktøy og hjelpemidler enn det som var absolutt nødvendig.

– Den første bussen var et oppdrag til 3.000 kroner, som var mye penger den gangen. Far satt igjen med 50 kroner netto når alt var betalt for bussen, som skulle gå i rute mellom Mostadmarka, Hommelvik og Selbu, forteller Olav til YrkesBil

Han legger til at farens aller første byggeprosjekt var førerhus på et IH-chassis. Det første ordentlige verkstedet sto klart i 1938, like før en østerriksk korporal med en snodig bart skulle snu verden opp-ned i flere år.

Logoen ble tegnet på Grini

Også for Sivert fikk dette følger. Han ble angitt og tatt i 1944 for å være med på å smugle folk over grensen til Sverige.

Det endte med at han satt i fangenskap i de siste 8-10 krigsmånedene, først på beryktede Falstad ved Levanger, og den siste tiden på Grini.

En artig kuriositet er det jo at firmaets AU-KA logo tegnet Sivert Aune mens han satt på Grini.

Etterkrigstiden startet med nye muligheter. Noe av det første Aunes Karosseriverksted bygde opp var en Dodge tippbil med håndsveiv i 1946, og så en kombibil for personer og melketransport i 1947.

I 1962 var bedriften en av de aller første i bransjen i Norge som leverte påbygg av glassfiber.

Kjøre chassis på en trekasse

Det har også vært andre produkter enn biler og tilhengere. I 1966 utviklet Aune et plastveksthus for LOG. Dette ble en suksess, og det ble levert ganske mange slike før produksjonen stanset i 1975.

Mange av den eldre garde vil sikkert huske de spesielle flyttebussene til Vinjes Transport. Disse ble levert fra Aune i Stjørdal, elleve av dem over noen få år.

Olav kom med i bedriften samtidig med at han gikk på ingeniørskole i Trondheim. Et av hans bidrag var å kjøre chassis til Stjørdal, sittende på en trekasse:

– «Sikkerhetsselen» var hvor hardt en klarte å holde i rattet, humrer han.

– Da tar du regnskapet!

Med tanke på en fremtid i bedriften, var det ikke nok med teknisk utdannelse, så Olav gikk på det som den gang het handelsskole – i Trondheim – for å få nødvendig merkantil utdannelse.

En ettermiddag før han egentlig var ansatt i firmaet, kom han hjem fra skolen, og lurte på om faren – som satt og halvsov i godstolen etter middag – ville se karakterene hans?

Det ville han, og resultatet var beskjed om at «da tar du over regnskapet nå», og regnskapet satt han med de neste ti årene.

Eldste Palfinger-forhandler

Olav og den yngre broren Oddgeir overtok bedriften i 1982, og Oddgeir var avdelingsleder for varebilvirksomheten fra 1992 til han gikk av med pensjon før sommeren i år.

Aunes Karosseriverksted har i dag 37 ansatte, og holder til i produksjonslokaler med en samlet gulvflate på 5.600 kvm etter en utbygging i mange etapper. Bedriften har store arealer tilgjengelig for mulige utvidelser.

Det primære nedslagsfeltet er strekningen fra Røros til Mo i Rana, uten at dette er noen begrensning.

Med et samarbeid som startet i 1977, er AU-KA landets eldste forhandler av Palfinger kraner, og nesten like lenge har man hatt Sørling tipp og dumper på programmet (1978). Dagens produktprogram domineres av krokløft og kranpåbygg, og den største kranen som er levert hittil var en 100 tonnmeter-utgave.

I tillegg kommer en egen varebilavdeling som leverer rundt 250 enheter årlig, hovedsakelig biler opptil 3,5 tonn totalvekt.

– For disse bilene dekker vi inn- og uttransport selv med egen biltransporter, og vi tilbyr kundene lånebil etter behov, sier Olav Aune.

Deler for 30 millioner

I et konkurransepresset marked, er det viktig å gripe muligheter når de byr seg. For Aunes Karosseriverksted har omsetning av deler og utstyr blitt et viktig forretningsområde.

– Av en årsomsetning på rundt 70 millioner, utgjør salg av deler og utstyr 8-10 millioner kroner. Vi har til enhver tid deler for rundt 30 millioner på lager. Dette krever naturligvis omsetning, men det har det vist seg at vi klarer å få på dette området, sier Olav Aune.

Stjørdals-bedriften er i dag blant de fem største gjenværende påbyggsleverandører i Norge.

Spesialløsninger

– Spesialkarosserier er vårt primære virksomhetsområde. Vi har trappet ned på bygging med glassfiber, men bruker fortsatt dette i en del spesialkarosserier. Vi ser også at det importeres mer og mer komplette enheter fra lavkostland, samtidig som bilfabrikkene i stigende grad bygger konseptbiler i større antall, sier Olav Aune.

– I en slik konkurransesituasjon ser vi at vår mulighet ligger i å være best på deler og service – og på å levere individuelt tilpassede spesialløsninger, understreker han.

Aune medgir at de allerede i 2007 så at produksjon i Norge ble for dyrt på flere områder, og avviklet etter hvert flere enkeltbedrifter som de eide i tillegg til hovedvirksomheten.

– I dag sitter vi igjen med Aunes Karosseriverksted og holdingselskapet Auka-gruppen, forteller han videre.

Noen pensjonering vil den energiske 72-åringen ikke høre snakk om.

– Nei, så lenge jeg er i noenlunde form, og hodet henger med, så gir dette meg fortsatt veldig mye glede, fastslår han.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 2-2021. Ikke abonnent? Bli det her!**

Powered by Labrador CMS