TOMT: Lastebilene i forskningsprosjektet MODI må klare seg uten sikkerhetssjåfør bak rattet på sin ferd fra Rotterdam til Moss. Dette bildet er fra en Volvo FH som kjører førerløst i et prøveprosjekt hos Brønnøy Kalk.
TOMT: Lastebilene i forskningsprosjektet MODI må klare seg uten sikkerhetssjåfør bak rattet på sin ferd fra Rotterdam til Moss. Dette bildet er fra en Volvo FH som kjører førerløst i et prøveprosjekt hos Brønnøy Kalk.

Lastebil skal kjøre fra Nederland til Norge uten sjåfør i førersetet

Lastebilene skal krysse fire landegrenser og demonstrere terminaldrift ved fire forskjellige havner - helt uten folk bak rattet.

Publisert

At førerløse lastebiler «snart» skal overta transportnæringen har vi hørt lenge.

Og det kommer sikkert til å skje, men det vil skje gradvis og det vil ta tid - antakelig mye mer tid enn de fleste tror eller frykter.

Lastebilprodusentene har vist frem det ene konseptet mer førerløst enn det andre de senere årene, og relativt ferske tech-selskaper har meldt seg på i kappløpet. Men fremdeles jobbes det på forsknings- og pilotprosjektstadiet.

Her skjer det imidlertid mye spennende utvikling.

Nå i oktober starter et av de største forskningsprosjektene på området i Europa opp, med Norge i en helt sentral rolle.

Ikke bare skal en del av testingen foregå her til lands, men hele prosjektet koordineres av ITS Norway med Ragnhild Wahl i spissen. Hun er til daglig direktør for forskning og innovasjon.

E6 Moss-Svinesund er prioritert

MODI, som forskningsprosjektet heter, skal demonstrere automatisert tungtransport uten sikkerhetssjåfører fra Rotterdam til Moss innen tre og et halvt år.

Det innebærer å teste og validere sammenkoblet, samarbeidende og automatisert mobilitet i reelle logistikkoperasjoner, og inkluderer kjøring på motorvei, kryssing av fire landegrenser og terminaldrift ved havnene Rotterdam, Hamburg, Gøteborg og Moss.

Strekningen E6 Moss–Svinesund er den eneste offentlige vegen som det skal kjøres helautomatisert uten sikkerhetssjåfør på, og er den strekningen i Norge som er høyest prioritert til å bli klargjort for automatisering.

Gjennom forskningsprogrammet Horizon Europe har EU-kommisjonen tildelt MODI-prosjektet 23 millioner euro, eller cirka 250 millioner kroner.

PARTNERE: Flere av partnerne i forskningsprosjektet er norske.
PARTNERE: Flere av partnerne i forskningsprosjektet er norske.

– Gjennom MODI bidrar Statens vegvesen til at norske interessenter, forskning og industri får delta i europeiske prosjekter og kvalifisere seg til framtidige leveranser gjennom utprøving, demonstrasjoner og pilotering, sier direktør Per Morten Lund i divisjon Transport og samfunn.

– MODI-prosjektet er banebrytende i Europa, og dette blir den første gangen vegtransport uten sjåfør til stede i kjøretøyet blir testet i en slik størrelsesorden i Europa. Statens vegvesen ser fram til å teste og ta i bruk det ypperste av ny teknologi og kunnskap, utdyper han.

Autonomi på nivå 4

I MODI-prosjektet har Statens vegvesen ansvaret for å legge til rette for at MODI-prosjektet skal kunne gjennomføres mellom Moss og Svinesund. Statens vegvesen skal også bidra til å utforme spesifikasjonene til digital infrastruktur for SAE L4-kjøring, som er det nest høyeste nivået for vegtransport uten menneskelig styring.

Et av hovedmålene til Statens vegvesen i MODI-prosjektet er å få oversikt over hvilken digital infrastruktur vi må ha på vegene i Norge for at biler skal kunne kjøre selv uten sikkerhetssjåfør. Dessuten må det utformes et permanent gjeldende lovverk for all selvkjørende trafikk. I dag har vi kun et utprøvingslovverk for selvkjøring i Norge.

Tidlig ute

Årsaken til at transportkorridoren fra Nederland til Norge er valgt ut til piloteringsområde i prosjektet, er at Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge er forventet å være blant de første landene i Europa til å ta i bruk helautomatiske kjøretøy.

MODI-prosjektet er ventet å resultere i detaljerte forretningsmodeller for logistikksektoren, noe som kan bidra til økt konkurransekraft for norske aktører.

ITS Norway mener innføring av innovativ, sammenkoblet, samarbeidende og automatisert mobilitet (CCAM – Connected, Cooperative and Automated Mobility) kan føre til mange positive samfunnseffekter, som nullutslippstransport, sikrere og mer effektiv transport og logistikk overalt og for alle.

Mange hindringer gjenstår

Logistikksektoren er spesiell på grunn av knapphet på sjåfører, presset for å redusere kostnader og krav om høy utnyttelse av kjøretøy sammenlignet med personbiler.

Derfor forventer ITS Norway at automatiserte kjøretøy vil bidra til lønnsomme forretningsmodeller innen logistikksektoren.

«Prosjektet MODI vil ta betydelige skritt mot å identifisere og senke barrierer som hindrer dette», skriver de i en pressemelding.

Selv om utviklingen av automatisert transport akselererer, er det fortsatt mange hindringer før vi ser en fullskala introduksjon av slik transport, ifølge ITS Norway. Disse er knyttet til selve teknologiens modenhet, men også til reguleringer, harmoniseringer og sosial aksept. Utfordringene forsterkes når man vurderer transport over landegrenser.

Powered by Labrador CMS