SNART LADEKLAR: Ove Myrvåg presenterte noe av Statens vegvesens arbeid med å utforme fremtidens ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy på Stormøtet i Grønt Landtransportprogram.

Foto: Brede Høgseth Wardrum

– Vi må bare sette i gang – det er ikke noe å vente på

Ove Myrvåg, direktør for økonomi og virksomhetsstyring i Statens vegvesen, mener det må tenkes utenfor boksen for å lykkes med reduksjon i utslippene fra veigående transport.

Brede Høgseth Wardrum

Publisert tirsdag 21.02.2023 - 14:24

Veivesen-direktøren holdt nylig et innlegg på det første Stormøtet i Grønt Landtransportprogram.

Der understreket han at 1. juli 2023 blir en viktig dato. Da kommer Statens vegvesen, Nye Veier og Enova med en utrullingsplan for ladestasjoner langs riksveinettet.

Europas utkant

Men før Myrvåg gikk inn på ladestasjonene konkret, pekte han på to ikke uvesentlige rammebetingelser:

– Det første handler om at Norge er i Europas og verdens utkant, rent geografisk. Vi må ha et næringsliv som fungerer, og vi har vært heldige frem til nå som har hatt et næringsliv som har eksportert høyverdivarer. Vil det fortsette?, sa han.

– Det andre handler om hvordan vi transporterer varene. Vi ønsker å jobbe for mest mulig gods over på sjø og bane, men faktum er at slik situasjonen er i dag og med den veksten vi ser skjer 90 prosent av godstransporten på vei. Dette gjelder om vi ser på godsets vekt. Ser vi på godsets verdi er det faktisk 97 prosent som transporteres på vei. Da må vi gjøre noe med veitransporten for å nå de målene vi har satt oss, fortsatte Myrvåg.

TALLENES TALE: - Her er grafen for hvor vi var i 2020 og hvor vi er på vei i 2030. Den stiplede linjen er dit vi må hvis transportsektoren i Norge skal nå målet om 55 prosent reduksjon i 2030. Det er et gap her på mellom ett og to millioner tonn CO<sub>2</sub>, og det gapet må vi finne løsninger for. Vi må ned under den stiplede linjen, vi har ikke noe valg, sier Ove Myrvåg i Statens vegvesen. — TALLENES TALE: - Her er grafen for hvor vi var i 2020 og hvor vi er på vei i 2030. Den stiplede linjen er dit vi må hvis transportsektoren i Norge skal nå målet om 55 prosent reduksjon i 2030. Det er et gap her på mellom ett og to millioner tonn CO₂, og det gapet må vi finne løsninger for. Vi må ned under den stiplede linjen, vi har ikke noe valg, sier Ove Myrvåg i Statens vegvesen.

85 % på tre kvarter

Da han gikk mer inn på ladeinfrastrukturen snakket han om «åttetimersbyene» Bergen, Stavanger, Trondheim, og Oslo.

– Midt mellom hver av disse må det være store ladestasjoner med hvileplasser. Vi må nok i alle fall ha på plass 250 offentlige ladestasjoner for tunge kjøretøy. Det må også være et bookingsystem, slik at sjåførene kan booke tid på forhånd og være sikre på å få lade når de må, sa Myrvåg.

– Ser vi litt fremover må en lastebil også kunne lade opptil 85 prosent av kapasiteten i batteriet på 45 minutter, og man må kunne kjøre i fire og en halv time før man kommer til neste ladepunkt, utdypet han.

Samtidig understreket han at det ikke er snakk om å finne opp hjulet helt på nytt.

– For tunge kjøretøy har vi i dag flere døgnhvileplasser. Det vil være dumt om vi skal ha døgnhvileplasser som ikke har mulighet for lading. Derfor må vi starte med å sørge for at det blir lading på døgnhvileplassene som allerede eksisterer, sa Myrvåg.

Da presiserte han også at sikkerheten for lastebiler som skal stå parkert lenge må ivaretas, med kameraovervåkning og andre innretninger, slik at sjåførene trygt kan sove og la bilen stå uten at noe blir ødelagt eller stjålet.

UTVIDET TILBUD: – Det må også være tilbud om mer enn bare å kunne lade, sjåførene må kunne spise litt, ta en dusj og kanskje gjøre andre ting i pausene, sa Myrvåg.

UTRULLINGSPLAN: Dette er en foreløpig skisse fra Statens vegvesen. Den endelige planen kommer 1. juli 2023.

Utenfor boksen

For å lykkes med å redusere utslippene drastisk fremover, og klare 2030-målene, mener Myrvåg man ikke bare kan fortsette med de samme måtene å jobbe på.

Han mener alle aktørene sammen må utfordre rammebetingelsene.

– Er vi teknologioptimister nok i dette? Legger vi godt nok til rette for at vi kan utnytte teknologien fremover? Vi er nødt til å være litt fremme i skoene for å få dette til, vi må tenke litt utenfor boksen og viktigst av alt: Vi må bare sette i gang – det er ikke noe å vente på, sa Myrvåg.