Forfriskende bilpark

Det påstås at konservative riksmålsfolk opptatt av pen uttale sa både Mallorcen, Lufthansen og Cocen-Colen.

Men ville de smake på den nye leskedrikken, måtte de også svelge a-endelsene som de hadde slik angst for.

Coca-Cola var nøye med produktkvaliteten.

For at Jarlsberg mineralvannfabrikk skulle få lisens for å tappe Coca-Cola i Norge, krevdes det investering i helt nytt utstyr som tilfredsstilte amerikanernes krav.

Jarlsberg var tidlig ute. Da produksjonen startet i 1938, var Coca-Cola-tapperiet i Oslo det andre som ble opprettet i Europa.

Diamond T og International

Coca-Cola var ikke bare nøye med flaskene og innholdet. Også bilmateriellet skulle bygges opp og dekoreres etter selskapets mal.

Jarlsberg-bedriften lå ved Tønsberg, men det nye tapperiet ble oppført i Oslo.

Samtidig som det kom i drift, hadde Jarlsberg to firmabiler registrert på A-skilter.

Den første, A-36553, var en Diamond T lastebil med førerhus og påbygg ferdigstilt av Centrum Karosserifabrikk i Oslo, som fakturerte 525 kroner for jobben (tilsvarer 19.000 kroner i dag).

Bilen var bygd med åpent lasteplan med høy bakvegg og på toppen et langsgående skilt som reklamerte for steriliserte flasker.

Bil nr. to var en International D-2 ½-tonner med originalt amerikansk Panel Body karosseri.

I likhet med lastebilen hadde varebilen reklameskilt med teksten «Drikk Coca-Cola Iskold» over frontruta, pluss Coca-Cola logo på dørene.

Begge bilene var også merket med Jarlsberg Naturlige Mineralkilder A/S og telefonnummer. Varebilen ble registrert litt senere enn lastebilen og fikk A-36760.

Bedford-flåte etter krigen

Amerikanernes bidrag til seieren over Nazi-Tyskland innledet en epoke med stor begeistring for amerikanske produkter.

Jarlsberg fulgte opp med aktiv Coca-Cola markedsføring, der biler i varm gulfarge var en del av profileringen.

Et flåtebilde fra 1952 viser seks nye Bedford lastebiler med standardiserte påbygg og et litt modernisert språk.

«Iskold» ble endret til «Iskald», og i stedet for «Steriliserte flasker» sto det «Velsmakende og forfriskende».

Samtidig startet ekspansjonen ut over Jarlsbergs salgsdistrikt Oslo og Vestfold.

Brynildsen i Fredrikstad fikk Østfold-markedet i 1950, i 1953 startet lisenstapping i Lillehammer og Telemark, mens E.C. Dahls i Trondheim fikk markedet nord for Dovre i 1954.

Trønderne satset på nye Studebakere, både pickuper og lastebiler, i Coca-Cola utførelse. I 1955 fikk Hansa i Bergen og Christiansands Bryggeri sine tappelisenser.

Deretter gikk det slag i slag, med nye tapperier flere steder, før bryggerifusjoner og nye konstellasjoner førte Coca-Cola inn i Nora – Ringnes – Orkla systemet.

Det endret seg i 1998, da Coca-Cola etablerte sitt eget datterselskap i Norge.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 1-2022. Ikke abonnent? Bli det her!**