Forfriskende bilpark

Det påstås at konservative riksmålsfolk opptatt av pen uttale sa både Mallorcen, Lufthansen og Cocen-Colen.

Men ville de smake på den nye leskedrikken, måtte de også svelge a-endelsene som de hadde slik angst for.

Coca-Cola var nøye med produktkvaliteten.

For at Jarlsberg mineralvannfabrikk skulle få lisens for å tappe Coca-Cola i Norge, krevdes det investering i helt nytt utstyr som tilfredsstilte amerikanernes krav.

Jarlsberg var tidlig ute. Da produksjonen startet i 1938, var Coca-Cola-tapperiet i Oslo det andre som ble opprettet i Europa.

Diamond T og International

Coca-Cola var ikke bare nøye med flaskene og innholdet. Også bilmateriellet skulle bygges opp og dekoreres etter selskapets mal.

Jarlsberg-bedriften lå ved Tønsberg, men det nye tapperiet ble oppført i Oslo.

Samtidig som det kom i drift, hadde Jarlsberg to firmabiler registrert på A-skilter.

Den første, A-36553, var en Diamond T lastebil med førerhus og påbygg ferdigstilt av Centrum Karosserifabrikk i Oslo, som fakturerte 525 kroner for jobben (tilsvarer 19.000 kroner i dag).

FEDERAL SOM FORBILDE: Det er alltid større forhold i USA, der det var over 100 Federal i Coca-Cola flåten i Detroit i 1949. Coca-Cola støttet tydeligvis lokale bilprodusenter, for i Chicago gikk det mest i Diamond T. Samme fargeskjema og utførelse ble brukt på alle eksportmarkeder.

INTERNATIONAL: Cola-bil nummer to var en International D-2, levert fra importøren Osmond Motor den 3. september 1938 og registrert som A-36760. Reklamen kom til sin rett på varebilkarosseriet, som er originalt fra USA.

DIAMOND T: Norges første Coca-Cola bil, A-36553, var en Diamond T med førerhus og påbygg fra Centrum Karosserifabrikk i Oslo. Lasteplanet hadde dobbel forvegg for oppbevaring av reklameplakater. Teksten «Jarlsberg» på husveggen viser at bildet ble tatt ved Jarlsbergs første tapperi i Christian Kroghs gate 30. I 1947 ble produksjonen flyttet til et større lokale i Vahls gate 3, før det ble oppført nytt tapperi på Ensjø i 1958.

GJENNOMFØRT: H-8170 var en Ford FK 1000/1.5 – det vil si med 1,5-liters motoren som kom i 1955. Bildet kan altså ikke være eldre. Et annet foto tatt fra siden viser at fargeskjemaet var så gjennomført at bilen hadde røde felger med gule hjulkapsler.

Bilen var bygd med åpent lasteplan med høy bakvegg og på toppen et langsgående skilt som reklamerte for steriliserte flasker.

Bil nr. to var en International D-2 ½-tonner med originalt amerikansk Panel Body karosseri.

I likhet med lastebilen hadde varebilen reklameskilt med teksten «Drikk Coca-Cola Iskold» over frontruta, pluss Coca-Cola logo på dørene.

Begge bilene var også merket med Jarlsberg Naturlige Mineralkilder A/S og telefonnummer. Varebilen ble registrert litt senere enn lastebilen og fikk A-36760.

Bedford-flåte etter krigen

Amerikanernes bidrag til seieren over Nazi-Tyskland innledet en epoke med stor begeistring for amerikanske produkter.

Jarlsberg fulgte opp med aktiv Coca-Cola markedsføring, der biler i varm gulfarge var en del av profileringen.

Et flåtebilde fra 1952 viser seks nye Bedford lastebiler med standardiserte påbygg og et litt modernisert språk.

«Iskold» ble endret til «Iskald», og i stedet for «Steriliserte flasker» sto det «Velsmakende og forfriskende».

Samtidig startet ekspansjonen ut over Jarlsbergs salgsdistrikt Oslo og Vestfold.

Brynildsen i Fredrikstad fikk Østfold-markedet i 1950, i 1953 startet lisenstapping i Lillehammer og Telemark, mens E.C. Dahls i Trondheim fikk markedet nord for Dovre i 1954.

Trønderne satset på nye Studebakere, både pickuper og lastebiler, i Coca-Cola utførelse. I 1955 fikk Hansa i Bergen og Christiansands Bryggeri sine tappelisenser.

Deretter gikk det slag i slag, med nye tapperier flere steder, før bryggerifusjoner og nye konstellasjoner førte Coca-Cola inn i Nora – Ringnes – Orkla systemet.

Det endret seg i 1998, da Coca-Cola etablerte sitt eget datterselskap i Norge.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 1-2022. Ikke abonnent? Bli det her!**