LEDIGE PLASSER: Norges Lastebileier-Forbund er smertelig klar over behovet for nye lastebilsjåfører og prøver med kampanjen «Følg drømmen – ikke strømmen» å lokke til seg flere unge. Senest her under Automessen nylig. Men det er ledige plasser i simulatorsetene fremdeles.
LEDIGE PLASSER: Norges Lastebileier-Forbund er smertelig klar over behovet for nye lastebilsjåfører og prøver med kampanjen «Følg drømmen – ikke strømmen» å lokke til seg flere unge. Senest her under Automessen nylig. Men det er ledige plasser i simulatorsetene fremdeles.

Innspill om yrkeskompetanse:

Yrkessjåfør-kompetanse – nødvendig og riktig

KOMMENTAR: Landets vareforsyning er avhengig av motiverte og dyktige sjåfører med best mulig kompetanse. Derfor trenger vi flere mennesker som vil ta yrkessjåførutdanning. Bedre skriftlige læremidler, nyere øvelsesbiler og nye kjøresimulatorer er også nødvendig for å lykkes med rekrutteringsarbeidet.

Publisert

Dette er en kommentarartikkel. Innholdet gir uttrykk for skribentens egne meninger og holdninger.

Med førerkort for buss og/eller lastebil over 3,5 tonn, kan du bli yrkessjåfør. Obligatorisk grunnutdanning og bestått prøve hos Statens vegvesen er nødvendig for å utføre transporttjenester mot betaling.

Hvert femte år kreves også en etterutdanning i faget. Grunnopplæring og etterutdanning skal følge vegvesenets læreplan.

Lære- og prøvesteder godkjennes også av Statens vegvesen. Frem til 2008/2009 var det nok med førerkort for buss og lastebil. Yrkessjåførdirektivet (2003/59/EF) og kravet om obligatorisk fagutdanning er en del av norsk regelverk og er en del av vegtrafikkloven.

Yrkessjåførfaget var tidligere ikke prioritert i utdanningssystemet. Sjåførene lærte av erfaring og livslang læring enten det gjelder tekniske ferdigheter, administrative oppgaver eller kundeservice.

Den obligatoriske grunnutdanningen og etterutdanning hvert femte år øker kompetansekravene med risiko for økende sjåførmangel dersom mange dropper etterutdanningen og bytter yrke.

Yrkessjåførfaget krever at man er i god fysisk form og kan jobbe både sent og tidlig. Jobben blir en livsstil der sjåføren tilbringer store deler av døgnet i eller rundt lastebilen eller turbussen.

Mangler tusenvis

Innen 2035 må vi utdanne flere tusen nye yrkessjåfører for både person- og godstransport. Rekruttering er nødvendig fordi mange slutter i yrket på grunn av jobbskifte, nedsatt helse eller blir pensjonister.

Noen mister også førerretten og/eller YSK-en i kontroll langs vegen. Det er også forventninger til at godsvolumene vil øke fremover.

Kontroller langs vegen utført av Statens vegvesen avdekker ulovlige transporter. En lastebil som tidligere var avregistrert på grunn av tekniske mangler, dukket opp i en slik kontroll. Sjåføren var ruset og manglet både førerkort og YSK.

Tidligere var sjåføren tatt med forfalsket førerkort. Dette ga kjøreforbud og anmeldelse for å kjøre uten førerkort og uten YSK. Firma hadde heller ikke godstransportløyve, og fikk bruksforbud og anmeldelse.

Det utrolige er at alle disse forseelsene bare ga gebyr til sjåføren på 1.000 kroner for brudd på kjøre- og hviletid og gebyr på 2.000 kroner til firmaet for kjøre- og hviletidsbruddet. Sjåføren fikk også gebyr på 1.500 kroner for manglende bruk av setebelte.

Eksempelet viser at det er store hull i både kunnskapsgrunnlaget til mange sjåfører og alt for slapp oppfølging av gebyrer for brudd på regelverket. Det bør jo være billigere å ha riktige dokumenter og kompetanse enn å la være å skaffe seg dette.

Henger etter

Utvikling av læremidler til yrkessjåførfaget henger også etter. Mens andre utdanninger har fått rikholdige og varierte læremidler, er det sparsomt med læremidler i yrkessjåførfaget.

Fagbokforlaget kom tidlig på banen med litteratur basert på læreplanen Statens vegvesen har utarbeidet og senest oppdatert i 2019, men det mangler nyere og mer kreative læremidler. Her bør forlagene og utdanningsinstitusjonene kjenne sin besøkelsestid og utvikle verktøy tilpasset et moderne samfunn.

Med forventninger om økende rekrutteringsbehov vil det også være marked for flere typer læremidler. Bransjeorganisasjonene og utdanningsmyndighetene kan påse at markedet for læremidler stimuleres og at det blir konkurranse om å levere de beste produktene. Det vil styrke rekrutteringen til yrket.

Læremiddelutvikling, rekruttering og utdanning av sjåfører krever også at videregående skole, private trafikkskoler, fagskoler deltar i utviklingsarbeidet, slik at fremtidige sjåførkandidater kan velge de læremidler som passer best for den enkelte. Det bør også settes forventninger til at utdanningsmyndighetene setter av midler til dette viktige arbeidet.

Mangler moderne kjøretøy

Alta videregående skole sin landslinje for yrkessjåfører mangler for eksempel moderne kjøretøy til å øve med.

Adjunkt Pål Øien, fagkoordinator Yrkessjåførutdanningen, sier de har biler fra 2003 til øvelseskjøring og trenger også midler til en ny kjøresimulator for å kunne styrke undervisningen. Skolen tilbyr blant annet 19-ukers opplæring med gratis undervisning og kjøretimer.

Læremidler, avgifter til Statens vegvesen og arbeidsklær må elevene dekke selv, men elevene kan få stipend og lån fra Lånekassen. Elever i yrkessjåførfaget får også yrkessjåførdirektivet (YSK) og rett til å utføre person- eller godstransport mot vederlag.

Skolen tar også inn lærlinger med godkjent lærekontrakt eller intensjonsavtale med lærebedrift, bestått VG2 transport og logistikkfag, bestått VG1, førerkort klasse B innen kursstart og truckførerbevis.

Voksne søkere må være 21 år eller eldre, ha vitnemål/kompetansebevis fra vg1 service og samferdsel eller vg1 teknikk og industriell produksjon eller grunnkurs for VK1 transportfag.

Elever må ha førerkort klasse B og tilfredsstille helsekrav til førerkort klasse CEDE. Elever med annet morsmål enn norsk må ha bestått norskprøve B1-nivå muntlig og skriftlig.

Skal være en ressurs

Yrkessjåfør fagbrev er ytterligere et kompetansetilbud, som krever mer kunnskap om hvordan transporttjenestene kan utføres effektivt, sikkert, miljøvennlig og lønnsomt.

Fagbrev krever bestått teorieksamen med test i helse, miljø og sikkerhet ved transportoppdrag.

Man må reflektere over faktorer som påvirker utførelsen av jobben, og hvordan trene riktig, få nok søvn og ha et sunt kosthold, og bruke verneutstyr og bekledning riktig.

Fagbrev krever kunnskap om transportoppdrag, forståelse og kunnskap om hele verdikjeden i transportoppdrag, enklere vedlikehold og kunne klargjøre utstyr. Videre planlegge, gjennomføre transportoppdrag for nasjonal og internasjonal transport sammen med kunder, kolleger og oppdragsgivere.

Bruk av digitale ressurser i forbindelse med transportoppdrag og kunne håndtere teknologisk utvikling for å utnytte kjøretøyets muligheter, og hvordan kjøretøyet påvirker trafikkbildet for andre, og representere bedriften.

Det gjelder også opptreden på skadested, førstehjelp og beredskapsplaner. Trafikkforståelse og samhandling omfatter kommunikasjon og samhandling på tvers av kulturer, kunder, kolleger og medtrafikanter.

Yrkessjåfører skal være en ressurs i trafikken.

Om artikkelforfatteren

Spaltist cand.polit. Einar Spurkeland er konsulent og skriver fast om yrkeskompetanse i YrkesBil. Han har skrevet flere fagbøker om logistikk og transport. Han underviser i logistikkfag og har lang erfaring fra bransjen, men også fra journalistikk og samfunnskontakt. Kontakt: einar@spurkeland.no

Powered by Labrador CMS