Med nytt og stadig mer avansert utstyr blir kontrollør Roger Gulvik og kollegene i Statens vegvesen på Svinesund mer treffsikre i utvelgelsen.
Med nytt og stadig mer avansert utstyr blir kontrollør Roger Gulvik og kollegene i Statens vegvesen på Svinesund mer treffsikre i utvelgelsen.

Utvikler nytt risikoklassifiserings-system for å plukke ut de rette bilene for kontroll

Statens vegvesen jobber med et nytt system for å luke ut versting-kjøretøyene på Svinesund. Fagleder Øyvind Grotterød sier de allerede er blitt bedre på utvelgelsen, men med varmekamera og røntgen-portal - som står på ønskelisten - håper han de kan bli enda mer treffsikre.

Publisert

Fra 1. januar til 13. september i år, da YrkesBil besøkte Statens vegvesens kontrollstasjon på Svinesund, hadde kontrollørene plukket ut nesten 6.000 tunge kjøretøy for en nærmere kontroll – og knappe 4.000 av disse hadde feil og mangler.

– Vi er blitt ganske gode på utvelgelse etter hvert, konstaterer fagleder Øyvind Grotterød og senior kontrollør Roger Gulvik i Statens vegvesen overfor YrkesBil.

Svinesund er Norges hovedport mot Europa, og det alt vesentlige av veitrafikk inn til Norge kommer over denne travle grenseovergangen. Her passerer 1.500 – 2.000 vogntog inn til landet hvert eneste døgn, og på de travleste dagene kan antallet komme opp i 3.500.

– Ikke lenger tilbake enn i 2005 var det tilsvarende tallet cirka 800, så det er en ganske formidabel trafikkøkning, fastslår Grotterød.

Han kan fortelle at det er de første dagene av uka trafikken vanligvis er tettest, i tillegg til dager foran bevegelige helligdager.

Ikke mulig å sjekke alle

Dagens situasjon er at hvert vaktlag på 3-4 mann har 750-800 vogntog rullende forbi i løpet av et skift.

Dette forteller både enkelt og tydelig hvor umulig det er å skulle kontrollere alle.

– Nei, det er ikke mulig å stenge helt og sjekke alle, det går rett og slett ikke. Dette er et krav som dukker opp en gang iblant, ikke minst i forkant av vintersesongen, når fokuset er satt på dekk og vinterutstyr som kan hindre at problemer oppstår for andre trafikanter, sier Grotterød.

– Etter sterke ønsker testet vi ut dette en gang, og det tok ikke mer enn 20 minutter før vi måtte gi opp og slippe trafikken gjennom, forteller han.

Pandemi-begrensninger

– Med dagens systemer er dette en total umulighet. Vi må konsentrere oss om å plukke ut de bilene som trenger en ekstra kontroll, og vi kan nok fastslå at kontrollørene har blitt veldig dyktige til dette etter hvert. En treffprosent på 66,75 prosent hittil i år synes jeg er en god bekreftelse på dette. Siste måned var for øvrig treffprosenten oppe på hele 76 prosent.

– I hvilken grad har pandemien påvirket dette?

– Vi har i løpet av perioden fra 1. januar til nå (13. september – red.anm.) kjørt 261 bremseprøver, og her ligger vi noe etter på grunn av pandemiens begrensninger. Kravet er at vi under normale omstendigheter skal kjøre bremseprøver på 10 prosent av det kontrollerte.

Øyvind Grotterød, fagleder i Statens vegvesen på Svinesund, har sett mye "rart" gjennom karrieren.
Øyvind Grotterød, fagleder i Statens vegvesen på Svinesund, har sett mye "rart" gjennom karrieren.

– Også på kontroll av kjøre- og hviletid ligger vi noe etter på grunn av pandemien. Hittil har vi kontrollert 5.812 sjåførdøgn på dette området, sier han videre.

Dyktige på utvelgelse

Utvelgelsen av biler som skal kontrolleres nøyere starter på vekta.

– Ja, det begynner her, med at kontrollørene sjekker visuelt og ser etter synlige feil og svakheter på dekk og hjul, bremser, bredder og høyder og lastsikring. Og de nøyer seg ikke med å se, det handler her også mye om lukt og – om nødvendig - smak, forteller Grotterød.

Treffprosenten vitner om dyktighet ved utvelgelsen, men kontrollørene får også litt hjelp av moderne teknologi - og mer og mer etter hvert, er håpet.

– I Statens vegvesen er vi opptatt av å være fremoverlente og tenke nytt. Derfor jobbes det nå med et risikoklassifiseringssystem som skal være slik at systemet hjelper oss med å plukke ut de rette bilene for kontroll. Noe er allerede på plass. På vei inn skjer automatisk nummerregistrering, som straks gir oss beskjed om noe er galt og krever ekstra kontroll.

– Så er tanken at dette skal utvikles og bygges ut videre, for eksempel med komponenter som varmekamera og røntgen-portal. Begge deler er veldig ønsket, fastslår Øyvind Grotterød.

– Alt dette avanserte utstyret finnes, det handler om bevilgninger og å sette det i system, også bemanningsmessig.

Plass til 23 vogntog

– Det skal kort og godt bli enklere å sile ut kjøretøy med feil og mangler, og løfte treffprosenten her ytterligere, legger Roger Gulvik til.

– Pandemien satte kanskje ekstra fart på kontrolliveren hos myndighetene?

– Ja, den fikk tanken om å stoppe alle frem i lyset igjen. Det hadde vært flott, det, men med 10.000 – 15.000 vogntog forbi her hver uke forstår nok alle hvor umulig den tanken er, sier Grotterød.

– Hvor skulle vi gjort av vogntogene? Sjåførene? Varene, som kanskje må frem fordi de ikke tåler unødig stans? Det tok heldigvis ikke lang tid før alle forsto at dette ikke gikk. Vi har 23 oppstillingsplasser for vogntog på vårt område, bare for å illustrere hvor lite som skal til før plassen er sprengt, understreker han.

Ser an sjåføren

Og mens kontrollstasjonen venter på mer avansert utstyr, er det fortsatt manuell utvelgelse som er tingen, bekrefter Gulvik.

– Ja, slik er det. Utvelgelsen starter med vekta, der vi ser nærmere på dekk, lastsikring, bredde, utsyn gjennom frontruten og mulige lekkasjer.

Selve vekta er bare et ekstra pluss.

– Vi ser også an sjåføren. Hans ve og vel er svært viktig for oss. Vi har økt trafikksikkerhet som et overordnet mål, og det er noe alle vet at en våken og opplagt sjåfør er et viktig bidrag til trafikksikkerhet. Derfor er kontrollen av kjøre- og hviletid så viktig.

– Vi ser dessverre en god del overtramp når det gjelder kjøre- og hviletid, men kontrollen blir stadig bedre. Etter hvert vil vi kunne få forvarsel om hviletidsbrudd allerede før sjåføren er her, sier Roger Gulvik.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 9-2021. Ikke abonnent? Bli det her**

Powered by Labrador CMS