Postmannen strevde med snøen – da bygde Øveraasen den første plogen

Øveraasen på Gjøvik er rett og slett et moderne industrieventyr, selv om firmaets historie strekker seg så langt tilbake som til 1908, da Even Øveraasen startet med produksjon av Trygg motorer på Gjøvik.

«Snow how since 1923» er et av de mer dekkende slagord vi har hørt på en stund, forankret i en kompetanse knapt noen andre på kloden matcher helt.

Sterke ord, men Øveraasen har også godt belegg for dem.

I dag er det tredje generasjon som eier og leder familiebedriften på Gjøvik, med Thor Arve Øveraasen ved rattet.

Med seg har han sønnen Thor-Christian som HR-ansvarlig og datteren Mille med ansvar for markedsføring. Så fjerde generasjon er allerede også med og former kursen videre.

Den første snøplogen

På slutten av 1800-tallet, og litt inn i forrige århundre, var det dårlige tider i Norge, og mange søkte lykken i andre land – ikke minst USA.

Dit reiste også unge Even Øveraasen sammen med broren Hans i 1899. Det ble retur til hjemlandet i 1907 – og året etter etablerte Even sammen med sin bror motorproduksjon på Gjøvik, med produktnavnet Trygg. Hans trakk seg imidlertid ut av virksomheten i 1918.

Det gikk på det jevne med motorene, og virkelig fart i sakene ble det ikke før i 1923. Det som skjedde da, fortjener virkelig en 100-års feiring.

– Postmannen som kjørte på Mjøs-isen mellom Gjøvik og Lillehammer slet med å komme seg frem i dypsnøen, og spurte bestefar til råds om hva han skulle gjøre. Resultatet ble at den første snøplogen for bil så dagens lys, forteller Thor Arve Øveraasen til YrkesBil.

Utviklet diesel

Etter dette gikk utviklingen av utstyr for snørydding fort, og den første snøfreseren hadde Øveraasen klar allerede i 1938.

– Bedriften klarte seg også gjennom krigsårene, blant annet med produksjon av karbidgeneratorer, forteller han videre.

– Hvor ble det av motorproduksjonen oppe i alt dette?

– Den siste motoren ble produsert i 1955, men så sent som rett før krigen var utviklingsarbeidet med dieselmotor kommet langt. Dessverre satte krigen en stopper for dette, så vi fikk aldri sett hva det kunne ha ført til, legger han til.

Snøfresere ble viktig

Snøutstyr ble mer og mer viktig for bedriften, selv om de også leverte andre maskiner til blant annet aluminiumindustrien. Fresere på traktor ble mer og mer vanlig, og var et sentralt produktområde.

Mot slutten av 1960-tallet skulle høyfjellsveiene holdes åpne – for eksempel Haukelifjell, Saltfjellet og Strynefjellet. Da trengtes det større og kraftigere utstyr enn det som fantes til da.

– Resultatet ble store og kraftige snøfresere, som ble viktige produkter for virksomheten som min far John ledet på den tiden. Han overtok i 1948, og drev til 1979, sier Thor Arve Øveraasen.

Endte som Moxy

Han kan fortelle at det ikke bare handlet om snørydding:

– Tidlig på 1970-tallet startet utviklingen av det som først skulle bli en veihøvel i samarbeid med Vegdirektoratet. Den ble etter hvert kjent som dumperen Viking D15 med sekshjulsdrift og midjestyring – et veldig bra produkt.

– Vi så at dette kunne bli stort, og for far ble tankekorset om bedriften skulle satse på å bygge et nytt produksjonsanlegg for dumpere – eller selge. Valget falt på det siste. Dumper-produksjonen ble solgt til Hatlebakk, og etter hvert velkjente Moxy var et faktum, sier han.

Selv kom Thor Arve Øveraasen med i driften i 1979, og siden 1985 har han hatt ansvaret alene.

25.000 snøploger

Da han overtok måtte det tas en beslutning.

– Hva skulle vi gjøre videre? Valget falt på snørydding, med rendyrking av utstyr for vei, jernbane og flyplass, og dette er fortsatt Øveraasens forretningsområde, fastslår han.

1960- og 1970-tallet var glansperioden for produksjonen av snøploger, med en årsproduksjon på opptil 800 ploger.

– Jeg tror i hvert fall Øveraasen har produsert minst 25.000 ploger i alt. Uansett hvor du er i landet, finner du en plog stående under et tre et sted.

Startet med spissplogen

Det var spissplogen det hele startet med, og den dominerte helt til slutten av 1960-tallet. Så overtok svingbare skjær mer og mer, og spissplog brukes nå bare på høyfjellsveier med store snømengder.

Det startet opprinnelig med å brøyte to hjulspor hver for seg, før vi fant ut at vi kunne sette på en spiss slik at vi tok hele bredden, forteller Øveraasen videre.

Nå produserer ikke bedriften så mye ploger lenger, i satsingen på vei, flyplass og tog.

– Flyplass har de siste 30 årene hatt størst oppmerksomhet, og står for omtrent 70 prosent av vår årsomsetning på ca. 500 millioner. Vei står for 25 prosent – og så blir det fem prosent til jernbane. På vei er nok snøfresere vårt viktigste produkt i dag, fastslår han.

Flystripe på 10-12 minutter

Innen utstyr for flyplasser er Øveraasen verdensledende, med sine sope- og blåsemaskiner. Disse kombinerer skjær foran med børste og kraftig blåser til slutt, med en luftstrøm på opptil 600 km/t!

– Disse rydder flere i bredden, og klarer en 45 meter bred flystripe på 3,5 kilometer på 10-12 minutter. Bedriften har flyplassutstyr på alle kontinenter unntatt Sør-Amerika, forteller Thor Arve Øveraaasen.

Hele 80 prosent av produksjonen på Gjøvik eksporteres, og det største eksportmarkedet er Tyskland. Det er derfor ikke tilfeldig at Øveraasen har en egen avdeling med 25 ansatte i tyske Grafenhausen. På Gjøvik er antall ansatte for tiden snaut 100.

Ny teknologi for vei

Og fremtiden, hva med den?

– Nå jobber vi mye med å flytte flyplassteknologien over til vei, for her har det ikke skjedd mye på de siste 50 år, sier han videre.

– Vi vet at børste i stedet for plog gir et langt bedre brøyteresultat. Det er sikrere – og vi kan unngå rundt 80 prosent av det problematiske saltet. Vi bruker derfor mye tid på dette nå, med tilpasning av de samme prosedyrene som på flyplass, forklarer Øveraasen.

– Med denne teknologien har vi potensial til å brøyte både bedre og mer miljøvennlig til høyere sikkerhet enn i dag, sier han.

– Vi ønsker å satse mer på vei, og har ambisjoner om å ta over mer av veimarkedet i årene fremover. Hvor raskt utviklingen skal gå, vil selvsagt påvirkes av økonomi. En god veiplog i dag koster 250.000 – 300.000 kroner, mens en plog- og børsteløsning vil få en prislapp på cirka halvannen million. Men så kommer 70-80 prosent redusert forbruk av salt på plussiden – i tillegg til den åpenbare vinningen for trafikksikkerheten med færre ulykker, sier Thor Arve Øveraasen.