– Jeg føler at vi blir uthengt og stemplet som yrkeskriminelle

Historien startet da et av vogntogene til Morten Severinsens selskap, MST Halden, ble tatt i vektkontroll i Stange kommune i Innlandet den 10. desember 2020.

Statens vegvesen utstedte et overlastgebyr på flere tusen kroner.

– Det var en lærling som kjørte bilen. Uten at jeg skal gå i detaljer om alle omstendighetene vil jeg bare understreke at vi hele tiden var sikre på at vi hadde «alt på stell», og at gebyret derfor var uriktig. Med hjelp fra Norges Lastebileier-Forbund fikk vi etter en tid klaget på gebyret og fikk medhold fra Statens vegvesen i at kravet skulle slettes, forteller Morten Severinsen.

Ifølge Hamar Arbeiderblad fikk flere av de kontrollerte lastebileierne senere medhold i å få slettet ilagte gebyrer, og de mente Statens vegvesen hadde satt opp kontrollen som en «felle».

Det er imidlertid også helt andre aspekter enn det feilaktige overlastgebyret som gjør at Severinsen reagerer på veivesenets fremferd.

– Verken sjåførlærlingen eller jeg visste at kontrollørene hadde fotografert vogntoget, og vi hadde ikke gitt tillatelse til at de kunne videreformidle bilde av vår bil til pressen. Vi var ikke informert om at det kom til å skje heller, sier han til YrkesBil.

Fikk mange reaksjoner

Det var først da Severinsen fikk en telefonoppringning fra sønnen, som sa i en lite lystig tone at «nå har vi blitt rikskjendiser», at han ble klar over at det var publisert et bilde av bilen i tilknytning til vektkontrollen.

Det var Hamar Arbeiderblad som hadde publisert bildet, sammen med bilder av flere andre kjøretøy, i forbindelse med omtale av kontrollen – der også gebyrreaksjonene var omtalt.

– Da jeg ringte Hamar Arbeiderblad sa de at de hadde fått tilsendt usladdede bilder fra Statens vegvesen. Avisen hadde selv sladdet bildene før publisering, men på en av bilene hadde de glemt å sladde en logo. Den ble sladdet da bileieren tok kontakt med redaksjonen, forteller Severinsen.

– Problemet er at mange lastebiler er gjenkjennelige selv om man sladder logo og registreringsnummer. Min bil var gjenkjennbar for mange, selv om avisen hadde sladdet logo og registreringsnummer. Det var derfor vi etter hvert fikk mange telefoner fra folk som hadde sett avisoppslaget, sier Severinsen.

Klar beskjed fra Datatilsynet

Han henvendte seg til Statens vegvesen og klaget på at de hadde sendt ut bilder av bilen uten hans samtykke. Etter et halvt år fikk han svar:

– De avviste klagen og sa de var i full rett til å fotografere bilen og sende bildet til media. De skrev også at det var opp til avisen å sladde bildene tilstrekkelig. Da tente jeg på alle plugger, sier Severinsen.

Han sendte brev til Datatilsynet, som deretter sendte brev til Statens vegvesen 1. mars i år der de minnet om at det er et strengt regelverk å forholde seg til når det gjelder å distribuere ut bilder på denne måten.

«Datatilsynet har ikke gjort videre undersøkelser. Basert på klagen ser vi derimot behov for å gi veiledning om hvilke plikter dere har etter personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) når dere behandler personopplysninger», heter det i brevet fra Datatilsynet til Statens vegvesen, som du kan lese i sin helhet i faktaboksen nederst i artikkelen.

I avslutningen står det følgende:

«Datatilsynet regner med at dere vil holde dere innenfor lovens grenser. Basert på pliktene nevnt ovenfor forventer vi at dere etterlever personvernreglene. Vi avslutter med dette saken fra vår side.

Vi har imidlertid myndighet til å undersøke saken på et senere tidspunkt, og eventuelt beslutte tiltak dersom dere ikke overholder personvernregelverket».

YrkesBil har vært i kontakt med juridisk rådgiver i Datatilsynet, Ingrid H. Espolin Johnson, som understreker at Datatilsynet ikke har tatt stilling til om Statens vegvesen i denne konkrete saken har foretatt seg noe ulovlig.

– Som vi skriver i brevet så vi imidlertid behov for å gi veiledning om regelverket Statens vegvesen må forholde seg til. Det kan også bli aktuelt å følge opp problemstillingen på nytt dersom vi får signaler om at regelverket ikke overholdes, sier Johnson.

– Bildene skal sladdes

YrkesBil har stilt Statens vegvesen spørsmål om hva som i dag er praksis for Statens vegvesen når det gjelder utlevering av bilder av kontrollerte kjøretøy, og i hvilken grad det innhentes samtykke fra eiere av avbildede kjøretøy, samt om Statens vegvesen sørger for å sladde bildene slik at kjøretøy/personer ikke er identifiserbare.

Torstein Paulsen ved avdeling Styring Trafikant og Kjøretøy i Statens vegvesen svarer følgende:

«Våre kontrollører sender jevnlig ut resultater fra kontroller langs veg. Vi legger gjerne ved bilder for å vise feil og mangler. Bildene skal være sladdet eller beskåret før vi sender de fra oss. Kjennemerker og eventuelle personer skal ikke vises. Firmalogoer skal også sladdes».

YrkesBil har også spurt om hvilke – hvis noen – følger det nevnte brevet fra Datatilsynet får for Statens vegvesen.

«Etter at vi mottok brevet gikk vi igjennom våre rutiner når det gjelder utsendelse av bilder. Det resulterte blant annet i en intern påminnelse om viktigheten av å følge reglene for utsendelse av bilder til media», skriver Paulsen og utdyper:

«Det er ikke vår intensjon å henge ut noen. Bildene skal være sladdet slik at personer og kjennemerker ikke skal være synlige. Her har vi ikke vært gode nok ved enkelte anledninger. Det beklager vi. Vi har som nevnt gått igjennom egne rutiner og innskjerpet dette etter de klagene og påminnelsene vi har fått».

Les også: «Vi finner oss ikke i å bli trakassert og truet fordi vi gjør jobben vår»

– Kan være ulovlig

Morten Severinsen understreker at han er glad for at Statens vegvesen holder kontroller langs veien for å luke ut trafikkfarlige kjøretøy, men han er ikke begeistret for at praksisen med å sende ut bilder av hele kjøretøy fra kontroller skal fortsette.

– Det er greit om de tar og publiserer bilder av et ødelagt hjul, en sprukken bremseskive eller rustent tilhengerdrag, ting som ikke kan gjenkjennes og identifisere bil og eier. Men i vårt tilfelle tok de bilde av hele bilen, som var lett gjenkjennelig – tross sladding, sier han.

– Jeg føler at vi blir uthengt og stemplet som yrkeskriminelle. Vi fikk som sagt opphevet gebyret, og skulle aldri vært ilagt noe gebyr, men jeg har fremdeles ikke fått noen beklagelse fra Statens vegvesen for bildene – selv ikke etter at Datatilsynet sendte brevet til dem, sier han.

Severinsen har også fått bistand fra advokat Roy Nordli.

– Jeg har mye erfaring med GDPR-spørsmål, og mener at det ut fra Datatilsynets brev vil være oppsiktsvekkende om praksisen med å sende ut slike bilder til pressen fortsetter, og eneste forskjell er at enda flere personer skal sladde noe på bildene før de videresendes. Dette er jo også behandling av personopplysninger, og man risikerer at mange ansatte behandler personopplysninger uten at dette er i henhold til GDPR-regelverket, sier advokaten.

Nordli påpeker at Datatilsynet i august 2020 ga Statens vegvesen et overtredelsesgebyr på 400.000 kroner for å ha behandlet personopplysninger til formål som er uforenlige med det opprinnelige formålet, og for ikke å ha slettet kameraopptak etter 7 dager.

– Det er ikke ulovlig å ta bilder, men bruken kan være ulovlig – dersom ikke selve prosessen med å håndtere bildene, fra det øyeblikk de er tatt til de for eksempel oversendes en tredjepart, er i henhold til det strenge GDPR-regelverket, sier Nordli.