Morten Severinsen mener Statens vegvesen ikke skal sende ut bilder fra kontroller der kjøretøy eller personer kan identifiseres.
Morten Severinsen mener Statens vegvesen ikke skal sende ut bilder fra kontroller der kjøretøy eller personer kan identifiseres.

– Jeg føler at vi blir uthengt og stemplet som yrkeskriminelle

Lastebileier Morten Severinsen reagerer på at Statens vegvesen sendte usladdet bilde av hans vogntog til pressen etter en vektkontroll. Nå har veivesenet fått en «oppstrammer» fra Datatilsynet.

Publisert

Historien startet da et av vogntogene til Morten Severinsens selskap, MST Halden, ble tatt i vektkontroll i Stange kommune i Innlandet den 10. desember 2020.

Statens vegvesen utstedte et overlastgebyr på flere tusen kroner.

– Det var en lærling som kjørte bilen. Uten at jeg skal gå i detaljer om alle omstendighetene vil jeg bare understreke at vi hele tiden var sikre på at vi hadde «alt på stell», og at gebyret derfor var uriktig. Med hjelp fra Norges Lastebileier-Forbund fikk vi etter en tid klaget på gebyret og fikk medhold fra Statens vegvesen i at kravet skulle slettes, forteller Morten Severinsen.

Ifølge Hamar Arbeiderblad fikk flere av de kontrollerte lastebileierne senere medhold i å få slettet ilagte gebyrer, og de mente Statens vegvesen hadde satt opp kontrollen som en «felle».

Det er imidlertid også helt andre aspekter enn det feilaktige overlastgebyret som gjør at Severinsen reagerer på veivesenets fremferd.

– Verken sjåførlærlingen eller jeg visste at kontrollørene hadde fotografert vogntoget, og vi hadde ikke gitt tillatelse til at de kunne videreformidle bilde av vår bil til pressen. Vi var ikke informert om at det kom til å skje heller, sier han til YrkesBil.

Fikk mange reaksjoner

Det var først da Severinsen fikk en telefonoppringning fra sønnen, som sa i en lite lystig tone at «nå har vi blitt rikskjendiser», at han ble klar over at det var publisert et bilde av bilen i tilknytning til vektkontrollen.

Det var Hamar Arbeiderblad som hadde publisert bildet, sammen med bilder av flere andre kjøretøy, i forbindelse med omtale av kontrollen – der også gebyrreaksjonene var omtalt.

Faksimile av oppslaget i Hamar Arbeiderblad 10. desember 2020. Her er alle bildene sladdet. Det er ikke avisens rolle Severinsen reagerer på, men Statens vegvesens praksis med å sende bilder til pressen.
Faksimile av oppslaget i Hamar Arbeiderblad 10. desember 2020. Her er alle bildene sladdet. Det er ikke avisens rolle Severinsen reagerer på, men Statens vegvesens praksis med å sende bilder til pressen.

– Da jeg ringte Hamar Arbeiderblad sa de at de hadde fått tilsendt usladdede bilder fra Statens vegvesen. Avisen hadde selv sladdet bildene før publisering, men på en av bilene hadde de glemt å sladde en logo. Den ble sladdet da bileieren tok kontakt med redaksjonen, forteller Severinsen.

– Problemet er at mange lastebiler er gjenkjennelige selv om man sladder logo og registreringsnummer. Min bil var gjenkjennbar for mange, selv om avisen hadde sladdet logo og registreringsnummer. Det var derfor vi etter hvert fikk mange telefoner fra folk som hadde sett avisoppslaget, sier Severinsen.

Klar beskjed fra Datatilsynet

Han henvendte seg til Statens vegvesen og klaget på at de hadde sendt ut bilder av bilen uten hans samtykke. Etter et halvt år fikk han svar:

– De avviste klagen og sa de var i full rett til å fotografere bilen og sende bildet til media. De skrev også at det var opp til avisen å sladde bildene tilstrekkelig. Da tente jeg på alle plugger, sier Severinsen.

Han sendte brev til Datatilsynet, som deretter sendte brev til Statens vegvesen 1. mars i år der de minnet om at det er et strengt regelverk å forholde seg til når det gjelder å distribuere ut bilder på denne måten.

«Datatilsynet har ikke gjort videre undersøkelser. Basert på klagen ser vi derimot behov for å gi veiledning om hvilke plikter dere har etter personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) når dere behandler personopplysninger», heter det i brevet fra Datatilsynet til Statens vegvesen, som du kan lese i sin helhet i faktaboksen nederst i artikkelen.

I avslutningen står det følgende:

«Datatilsynet regner med at dere vil holde dere innenfor lovens grenser. Basert på pliktene nevnt ovenfor forventer vi at dere etterlever personvernreglene. Vi avslutter med dette saken fra vår side.

Vi har imidlertid myndighet til å undersøke saken på et senere tidspunkt, og eventuelt beslutte tiltak dersom dere ikke overholder personvernregelverket».

YrkesBil har vært i kontakt med juridisk rådgiver i Datatilsynet, Ingrid H. Espolin Johnson, som understreker at Datatilsynet ikke har tatt stilling til om Statens vegvesen i denne konkrete saken har foretatt seg noe ulovlig.

– Som vi skriver i brevet så vi imidlertid behov for å gi veiledning om regelverket Statens vegvesen må forholde seg til. Det kan også bli aktuelt å følge opp problemstillingen på nytt dersom vi får signaler om at regelverket ikke overholdes, sier Johnson.

– Bildene skal sladdes

YrkesBil har stilt Statens vegvesen spørsmål om hva som i dag er praksis for Statens vegvesen når det gjelder utlevering av bilder av kontrollerte kjøretøy, og i hvilken grad det innhentes samtykke fra eiere av avbildede kjøretøy, samt om Statens vegvesen sørger for å sladde bildene slik at kjøretøy/personer ikke er identifiserbare.

Torstein Paulsen ved avdeling Styring Trafikant og Kjøretøy i Statens vegvesen svarer følgende:

«Våre kontrollører sender jevnlig ut resultater fra kontroller langs veg. Vi legger gjerne ved bilder for å vise feil og mangler. Bildene skal være sladdet eller beskåret før vi sender de fra oss. Kjennemerker og eventuelle personer skal ikke vises. Firmalogoer skal også sladdes».

YrkesBil har også spurt om hvilke – hvis noen – følger det nevnte brevet fra Datatilsynet får for Statens vegvesen.

«Etter at vi mottok brevet gikk vi igjennom våre rutiner når det gjelder utsendelse av bilder. Det resulterte blant annet i en intern påminnelse om viktigheten av å følge reglene for utsendelse av bilder til media», skriver Paulsen og utdyper:

«Det er ikke vår intensjon å henge ut noen. Bildene skal være sladdet slik at personer og kjennemerker ikke skal være synlige. Her har vi ikke vært gode nok ved enkelte anledninger. Det beklager vi. Vi har som nevnt gått igjennom egne rutiner og innskjerpet dette etter de klagene og påminnelsene vi har fått».

– Kan være ulovlig

Morten Severinsen understreker at han er glad for at Statens vegvesen holder kontroller langs veien for å luke ut trafikkfarlige kjøretøy, men han er ikke begeistret for at praksisen med å sende ut bilder av hele kjøretøy fra kontroller skal fortsette.

– Det er greit om de tar og publiserer bilder av et ødelagt hjul, en sprukken bremseskive eller rustent tilhengerdrag, ting som ikke kan gjenkjennes og identifisere bil og eier. Men i vårt tilfelle tok de bilde av hele bilen, som var lett gjenkjennelig – tross sladding, sier han.

– Jeg føler at vi blir uthengt og stemplet som yrkeskriminelle. Vi fikk som sagt opphevet gebyret, og skulle aldri vært ilagt noe gebyr, men jeg har fremdeles ikke fått noen beklagelse fra Statens vegvesen for bildene – selv ikke etter at Datatilsynet sendte brevet til dem, sier han.

Severinsen har også fått bistand fra advokat Roy Nordli.

– Jeg har mye erfaring med GDPR-spørsmål, og mener at det ut fra Datatilsynets brev vil være oppsiktsvekkende om praksisen med å sende ut slike bilder til pressen fortsetter, og eneste forskjell er at enda flere personer skal sladde noe på bildene før de videresendes. Dette er jo også behandling av personopplysninger, og man risikerer at mange ansatte behandler personopplysninger uten at dette er i henhold til GDPR-regelverket, sier advokaten.

Nordli påpeker at Datatilsynet i august 2020 ga Statens vegvesen et overtredelsesgebyr på 400.000 kroner for å ha behandlet personopplysninger til formål som er uforenlige med det opprinnelige formålet, og for ikke å ha slettet kameraopptak etter 7 dager.

– Det er ikke ulovlig å ta bilder, men bruken kan være ulovlig – dersom ikke selve prosessen med å håndtere bildene, fra det øyeblikk de er tatt til de for eksempel oversendes en tredjepart, er i henhold til det strenge GDPR-regelverket, sier Nordli.

Brevet fra Datatilsynet

Her er brevet som Datatilsynet sendte til Statens vegvesen 1. mars i år, med kopi til Morten Severinsen. Brevet er unntatt offentlighet av hensyn til klager, men Morten Severinsen har gitt YrkesBil tillatelse til å publisere innholdet:

«Påpekning av plikt – Klage fra privatperson på Statens vegvesen – utlevering av bilder fra vektkontroll av kjøretøy til pressen

Datatilsynets oppgave er å føre kontroll etter personopplysningsregelverket slik at enkeltpersoner ikke blir krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til dem.

Vi har mottatt en klage på Statens vegvesen («SVV») fra Morten Severinsen. Klagen gjelder at SVV utleverte et usladdet bilde fra en vektkontroll av hans arbeidskjørtøy til pressen.

Klager skriver at bildet ble publisert på Hamar Arbeiderblads nettside, i tilknytning til en sak om kjøretøy som hadde fått utstedt overlastgebyr. Kjøretøyets logo og skiltnummer var da sladdet, men inneholdt likevel unike kjennetegn som identifiserte klager. Klager skriver at han mottok telefoner og meldinger fra folk som lurte på hva som hadde skjedd.

Klager har vært i kontakt med SVV og fått opplyst at det er pressens ansvar å sladde bildene som SVV utleverer. Klager og andre sjåfører han har vært i kontakt med reagerer på denne praksisen.

Datatilsynet har ikke gjort videre undersøkelser. Basert på klagen ser vi derimot behov for å gi veiledning om hvilke plikter dere har etter personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) når dere behandler personopplysninger.

Personopplysningsbegrepet

Inngangsvilkåret for at personvernforordningen skal komme til anvendelse, er at det skjer en behandling av personopplysninger.

Forordningens artikkel 4 nr. 1 definerer personopplysninger slik:

«enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person («den registrerte»); en identifiserbar fysisk person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres, særlig ved hjelp av en identifikator, f.eks. et navn, et identifikasjonsnummer, lokaliseringsopplysninger, en nettidentifikator eller ett eller flere elementer som er spesifikke for nevnte fysiske persons fysiske, fysiologiske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet».

Definisjonen av personopplysninger er vid. Det avgjørende er at opplysningene er egnet til å identifisere en person, også med tilleggsopplysninger eller hjelpemidler. Bilde av et kjøretøy vil som regel inneholde personopplysninger.

Krav om rettslig grunnlag

Personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 krever at all behandling av personopplysninger har et rettslig grunnlag. De ulike grunnlagene er listet opp i artikkel 6 nr. 1 bokstav a) til f).

Utlevering av personopplysninger til en tredjepart er en behandling som krever rettslig grunnlag.

Dersom utleveringen tjener et annet formål enn opplysningene opprinnelig ble samlet inn for kreves imidlertid ikke et annet rettslig grunnlag enn det som lå til grunn for innsamlingen av opplysningene, såfremt utleveringens formål er forenlig med det opprinnelige formålet, jf. Artikkel 6 nr. 4, sml. Fortalepunkt 50.

I vurderingen av om formålet med viderebehandlingen er forenlig med det opprinnelige formålet, skal den behandlingsandsvarlige blant annet ta hensyn til om det foreligger nødvendige garantier, som kan omfatte pseudonymisering, jf. Artikkel 6 nr. 4 bokstav e). Det er den behandlingsansvarlige som må sørge for at nødvendige garantier og sikkerhetstiltak er iverksatt før viderebehandlingen finner sted.

Den registrertes rett til informasjon

Når personopplysninger samles inn fra den registrerte selv, skal vedkommende informeres om behandlingen i henhold til personvernforordningens artikkel 13 nr. 1 og 2. Herunder skal den registrerte informeres om eventuelle mottakere eller kategorier av mottakere av personopplysningene, jf. artikkel 13 nr. 1 bokstav e).

Dersom utleveringen av opplysningene er en viderebehandling i henhold til artikkel 6 nr. 4, skal den behandlingsansvarlige informere den registrerte i henhold til artikkel 13 nr. 3 før utleveringen finner sted.

Offentlighet, innsyn og taushetsplikt

Vi vil informere dere om at alle dokumentene i utgangspunktet er offentlige, jf. offentlighetsloven § 3. Dersom dere mener det er grunnlag for å unnta hele eller deler av dokumentet fra offentlig innsyn, ber vi dere om å begrunne dette.

Datatilsynet har taushetsplikt om hvem som har klaget til oss, og om klagerens personlige forhold. Taushetsplikten følger blant annet at personopplysningsloven § 24 og forvaltningsloven § 13. Som part i saken kan dere likevel bli gjort kjent med slike opplysninger av Datatilsynet, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 1. Dere har også rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Vi gjør oppmerksom på at dere har taushetsplikt om opplysninger dere får av Datatilsynet om klagerens identitet, personlige forhold og andre identifiserende opplysninger, og at dere bare kan bruke disse opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta interessene deres i denne saken, jf. forvaltningsloven § 13 b andre ledd. Vi gjør også oppmerksom på at brudd på denne taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 209.

Avslutning

Datatilsynet regner med at dere vil holde dere innenfor lovens grenser. Basert på pliktene nevnt ovenfor forventer vi at dere etterlever personvernreglene. Vi avslutter med dette saken fra vår side.

Vi har imidlertid myndighet til å undersøke saken på et senere tidspunkt, og eventuelt beslutte tiltak dersom dere ikke overholde personvernregelverket.

Med vennlig hilsen

Camilla Nervik, seksjonssjef

Ingrid H. Espolin Johnson, juridisk rådgiver»

Powered by Labrador CMS