SKUFFET: Knut Martin Breivik (t.v.), avdelingsleder for Drift og utvikling i Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Tore Lillemork, teknisk direktør i Bilimportørenes Landsforening (BIL), konstaterer skuffet at ti års jobb for at private verksteder kan utføre ADR-kontroll ikke får gehør hos myndighetene.

Frykter kampen for privat årlig ADR-kontroll er tapt for godt

Et flertall i justiskomiteen på Stortinget vender tommelen ned for privat årlig ADR-kontroll. Bransjen mener politikernes avgjørelse bygger på feilaktige argumenter, og at momenter som miljø og effektivitet for transportbransjen ikke er blitt hensyntatt.

Mange eiere av ADR-kjøretøyer har i lengre tid vært frustrert over at kjøretøyene ofte må fremstilles for kontroll to ganger (først Periodisk kjøretøykontroll (PKK) og deretter ADR-kontroll) på to forskjellige steder.

Statens vegvesen er i dag nemlig eneste aktør som kan utføre den årlige ADR-kontrollen, en myndighet de har fått delegert fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

For lastebileierne innebærer dette ofte både lange ventetider og mye ekstra kjøring for å gjennomføre de pålagte kontrollene.

– Statens vegvesen har ikke tilstrekkelig kapasitet og geografisk spredning til å kunne tilby denne kontrollen innenfor akseptable rammer. Det har både vært for lange ventetider og for lange avstander til nærmeste trafikkstasjon som utfører denne spesielle tjenesten, har Tore Lillemork, teknisk direktør i Bilimportørenes Landsforening (BIL) tidligere uttalt til YrkesBil.

BIL har sammen med Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) jobbet aktivt siden 2013 for at også ADR-godkjente private lastebilverksteder skal kunne utføre den årlige ADR-kontrollen, i tillegg til vegvesenets kontrollsteder.

Bransjen har ikke på noe tidspunkt fått gehør for sine synspunkter hos DSB, og saken har vært oppe i Stortinget tidligere uten at noe ble endret.

Nylig ble saken på nytt tatt opp i Stortinget, da Fremskrittspartiet fremmet følgende representantforslag: «Stortinget ber regjeringen delegere myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll av kjøretøy til godkjente verksteder».

«Mest praktisk og effektivt»

I begrunnelsen fra Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen, for hvorfor forslaget burde vedtas, heter det:

«Det mest effektive og praktiske for eiere av tunge kjøretøy som frakter farlig gods, vil være at årlige kjøretøykontroller kan gjennomføres samtidig på samme sted.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillene fra Norges bilbransjeforbund, Norges Lastebileier-Forbund og Bilimportørenes Landsforening. Samtlige av disse bransjeorganisasjonene støtter representantforslaget.

Disse medlemmer viser videre til at det nå innføres nye regler for ADR-kontroll av emballasje, tanker og bulkcontainere. For disse kontrollene åpnes det nå i forskrift om landtransport av farlig gods for at private aktører kan søke om å være kontrollinstans. Disse medlemmer viser til at en sentral del av begrunnelsen for at DSB nå åpner for denne muligheten, er for å unngå at noen få virksomheter blir enerådende på markedet, samt legge til rette for et bedre tilbud av kontrollinstanser over hele landet.

Disse medlemmer mener de samme hensyn gjør seg gjeldende med samme tyngde når det gjelder myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll av tunge kjøretøy. Godkjente private verksteder har i flere år gjennomført EU-kontroll av de samme kjøretøyene på vegne av det offentlige. Disse medlemmer kan ikke se noen tungtveiende grunner til at ADR-kontroll av tunge kjøretøyer skal behandles på en annen måte enn de nye reglene for kontroll av emballasje, tanker og bulkcontainere.

Disse medlemmer viser avslutningsvis til at en delegasjon av myndigheten til å gjennomføre ADR-kontroll vil ha flere positive effekter. For aktørene vil det være tids- og ressursbesparende å kunne gjennomføre kontrollene samtidig, det vil innebære lavere utslipp som følge av mindre kjøring i forbindelse med kontrollene, og for samfunnet vil det føre med seg en rasjonaliseringsgevinst».

Justiskomiteen hadde før behandlingen av saken bedt Justisdepartementet om en uttalelse. I svaret fremgår det at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ikke tilrår å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet (les hele svaret fra Enger Mehl nederst i artikkelen).

Flertall støtter ikke

Tirsdag 9. mai ble justiskomiteens innstilling til Stortinget klar.

Her fremgår det at et flertall fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ikke støtter forslaget.

«Flertallet vil understreke at kun et fåtall kjøretøy i Norge, ca. 4 200, har ADR-godkjenning. Spesialkompetansen og regelverket utvikles i dag internt i Statens vegvesen. Flertallet vil understreke poenget om at for å opprettholde den nødvendige kompetansen, er det viktig at det er en viss kontinuitet og volum i kontrollvirksomheten.

Flertallet deler bekymringen for at mange aktører og relativt få kontroller pr. kontrollør over tid kan svekke kvaliteten på kontrollene. Flertallet vil videre understreke at dagens ordning er landsomfattende og gratis.

Flertallet vil spesielt påpeke at uhell og ulykker med transport av farlig gods kan ha store konsekvenser for mennesker og miljø. Det er derfor avgjørende å sikre ensartet kontrollvirksomhet, god kvalitet og tilstrekkelig kompetanse hos kontrollørene. Flertallet støtter derfor ikke forslaget», heter det i begrunnelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støttet heller ikke forslaget, men det var av en annen grunn. De viser til Høyres merknader til samme forslag da det ble behandlet av transport- og kommunikasjonskomiteen i forrige runde.

Høyres medlemmer viser også til Stortingets vedtak nr. 799, 13. april 2021, hvor Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å overføre myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll til godkjente tungbilverksteder. Vedtaket er under behandling, jf. Meld. St. 4 (2022–2023) punkt 7.2.

«Disse medlemmer mener det er naturlig å avvente utredningen før det er aktuelt å be regjeringen om å delegere myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll av kjøretøy til godkjente verksteder. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget», heter det i begrunnelsen.

Spikeren i kisten?

BLE IKKE HØRT: Tore Lillemork, teknisk direktør i BIL.

Bransjeorganisasjonene frykter nå at den årelange kampen kan ha vært forgjeves, og at dette var spikeren i kisten.

– Dette var ikke bra, og det er synd at svært vesentlige poenger ikke er tatt hensyn til av justiskomiteen, sier Tore Lillemork, teknisk direktør i BIL, til YrkesBil – og utdyper:

– Det at god kompetanse er avhengig av volum er riktig, men et dårlig argument i denne saken, fordi ADR-verkstedene utfører alt annet arbeid på alle ADR-kjøretøyer, både biler og tilhengere, og derfor har volum på den måten. Selve kontrollen er betydelig mindre komplisert enn dette og ADR-verkstedenes kompetanse går nok utenpå kontrollkompetansen hos Statens vegvesen.

– Vi har ikke sagt at Statens vegvesen ikke kan fortsette med ADR-kontroll ved siden av verkstedene. Tvert imot er det ønskelig med så mange kontrollsteder som mulig, med kompetanse på området, sier Lillemork.

Kunne spart mange kilometer

ARGUMENTERER MED MILJØ: Knut Martin Breivik, avdelingsleder for Drift og utvikling i NBF.

Knut Martin Breivik, avdelingsleder for Drift og utvikling i NBF, mener norsk bilbransje kunne bidratt til å spare mange unødvendig kjørte kilometer, dersom politikerne hadde tatt bransjens argumenter til følge.

– NBF tar til etterretning at momenter som miljø og effektivitet for transportbransjen som allerede er under et stort press kapasitetsmessig og for så vidt også økonomisk, ikke hensyntas av komiteen, sier Brieivk til YrkesBil.

– Dog er selve kontrollen noe spesialisert, men å stille antallet kjøretøyer opp mot rullende bilpark av lette kjøretøy blir for enkelt. 4.200 kjøretøy med ADR-godkjenning er en betydelig andel av den produktive delen av tungbilparken, legger han til.

– Ikke effektivt eller klimavennlig

IKKE TILFREDS: Dag Nordvik, fagsjef for teknikk i NLF.

NLF støtter innspillene fra både BIL og NBF i saken. For lastebileierne er det tilgjengeligheten av kontrollsteder og -tider som er det viktigste.

– Om det er Statens vegvesen eller lastebilforhandlere har ikke så stor betydning, men det må være slik at man ikke skal kjøre vogntog 20-30 mil for å få utføre ADR-kontrollen. Det er ikke effektivt og langt fra klimavennlig. Et vogntog må dessuten tas ut av produksjon i en til tre dager for å få utført kontrollen, sier Dag Nordvik til YrkesBil. Han er fagsjef for teknikk i NLF.

– I justisministerenes svar i saken (se egen boks nederst i artikkelen, journ. anm) er fakta tatt helt ut av sammenheng. ADR-kjøretøy representerer cirka ti prosent av vogntogparken i Norge, og står for den viktige jobben med å forsyne industri og næringsliv med energi og produksjonsmidler, samt tilnærmet alle kjøretøy, båter, fly og tog som går på flytende drivstoff, sier Nordvik.

Hele brevet fra justisministeren:

«Jeg viser til brev 27. mars 2023 hvor Justiskomiteen ber om Justis- og beredskapsdepartementets uttalelse om representantforslag 174 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om å delegere myndighet til å utføre ADR-kontroll av kjøretøy til godkjente verksteder.

Slik jeg forstår representantforslaget omtaler det tre ulike kontrollordninger:

1. Den nye kontrollordningen for emballasje, tanker og bulkcontainere etter forskrift om landtransport av farlig gods kapittel 6 a. Formålet med dette regelverket er å gi regler for utpeking av kontrollorgan som skal godkjenne, kontrollere og prøve emballasje (inklusive IBC og storemballasje), tanker og bulkcontainere til transport av farlig gods. Reglene i ADR1 om dette handler om å påse at slike beholdere kan brukes til å transportere det farlige godset det er beregnet for, på en sikker måte.

Kontrollorganene skal være akkrediterte. Akkreditering utføres av nasjonalt akkrediteringsorgan. Akkreditering er en kostnadskrevende, uavhengig vurdering av en bedrifts kompetanse, integritet og uavhengighet.

2. Periodisk kjøretøykontroll((PKK), også omtalt som EU-kontroll). Her kontrolleres trafikksikkerhet, f.eks. lys, sikt, hjul, belter og bremser, i tillegg til miljøforhold som støy og avgasser. PKK gjennomføres av bilverksteder som er godkjent av Statens vegvesen. Kontrollør må ha fagbrev. Ordningen omfatter flere millioner kjøretøy.

3. ADR-kjøretøykontroll. Kontroll og godkjenning av ADR-kjøretøy etter ADR kapittel 9 handler om at kjøretøyet er egnet til å kunne transportere farlig gods, f.eks. med tanke på å forebygge varmgang og brann. ADR-kjøretøykontroll forutsetter spesialkompetanse om regelverk og teknologi for ADR-kjøretøy. Totalt dreier dette seg om kun ca. 4200 kjøretøy.

Jeg har forståelse for at det kan virke hensiktsmessig å gi godkjente verksteder myndighet til å utføre ADR-kjøretøykontroll. De nevnte forskjellene mellom de tre ulike kontrollordningene begrunner imidlertid også ulikhetene mellom ordningene.

Som nevnt finnes det flere millioner kjøretøy i Norge. Kun en liten andel av disse, ca. 4200, har ADR-godkjenning. Det er dermed betydelig færre ADR-kjøretøy enn andre kjøretøy. Kompetansen på denne typen kjøretøy og regelverket for dette er en spesialkompetanse som Statens vegvesen pr. i dag utvikler internt i sin egen organisasjon. For å opprettholde den nødvendige kompetansen er det viktig at det er en viss kontinuitet og volum i kontrollvirksomheten. Dersom ADR-kontrollene settes ut vil en kombinasjon av mange aktører og relativt sett få ADR-kontroller føre til at det kan gå lang tid mellom hver kontroll den enkelte kontrollør utfører. Dette vil kunne svekke kvaliteten på kontrollene som utøves.

Statens vegvesen har i dag et landsomfattende og gratis tilbud for ADR-kontroll av alle typer kjøretøy (AT, FL, EX/II, EX/III og MEMU). Dagens ordning er godt innarbeidet og vedlikeholdt med tanke på personell, kompetanse, kontrollverksteder og kvalitetssikring. En ev. privatisering av tjenesten vil blant annet føre til at tilbyderne vil måtte ta betalt for tjenesten. Gitt det lave antallet ADR-kontroller er det også usikkert om aktørene vil kunne forsvare investeringene som må gjøres for etablering og lønnsom drift. Med en privatisering vil det dermed kunne være en risiko for færre og mer sentraliserte ADR-kontrollstasjoner enn i dag, og dermed et dårligere distriktilbud med lengre avstander.

Statens vegvesen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har jevnlig dialog for å kunne forbedre tjenester, kapasitet og tilgjengelighet på ADR-området. For eksempel har Statens vegvesen åpnet for at alle ADR-stasjoner også kan utføre førstegangskontroller, uavhengig av om de er definert som hoved- eller hjelpestasjon. Statens vegvesen arbeider også for å kunne tilby flere timer for ADR-kontroll i timebestillingsløsningen.

Representantforslaget viser til at det i Norges naboland er mulig å oppfylle kontrollforpliktelsene samtidig hos godkjente aktører. Disse landene har imidlertid kvalifiseringskrav for kontrollaktiviteten som går langt ut over det som kreves for PKK i Norge. I Sverige er det krav om akkreditering og nesten alle kontrollene foretas av to foretak (med forskjellige kontrollsteder). I Danmark er det krav om at kontrollstedet skal etablere et kvalitetssystem i henhold til standard som skal godkjennes og overvåkes av dansk myndighet eller utpekt organ. I Finland og Tyskland praktiseres det personlig sertifisering av kontrollør, og et av kriteriene for sertifisering er at kontrolløren ikke skal ha noen andre kommersielle interesser i kjøretøyer annet enn kontroll (fullstendig uavhengighet av salg, reparasjon, utleie mv. ).

PKK og ADR-kontroll er som nevnt vesensforskjellige og stiller ulike krav til kontrollørens utdanning og kompetanse. Jeg tilrår derfor ikke en delegering av myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll til verksteder som er godkjent for PKK. Uhell og ulykker med transport av farlig gods kan ha store konsekvenser. Det er avgjørende å sikre ensartet kontrollvirksomhet, god kvalitet og tilstrekkelig kompetanse hos kontrollørene.

Med hilsen

Emilie Mehl»

Powered by Labrador CMS