Hvorfor er myndighetene så defensive?

I statsbudsjettet for 2026 skriver regjeringen at elektrifiseringen av lastebilflåten er et av de viktigste tiltakene for å nå Norges klima- og miljømål.

Dette budskapet står i tydelig kontrast til Samferdselsdepartementets forslag til nye utslippskrav ved offentlige anskaffelser av kjøretøy.

I korte trekk innebærer departementets forslag at minst 25 prosent av alle lastebiler som anskaffes i forbindelse med offentlige anskaffelser må benytte alternativt drivstoff.

Tydelig innspill

Underveis i vårt pågående arbeid med å besvare høringen, fikk vi et tydelig innspill fra en observant representant for våre medlemmer innen tungbilbransjen.

Vedkommende gjorde oss oppmerksom på at departementets forslag innebærer at man kan tilfredsstille det foreslåtte miljøkravet ved å fylle HVO100 på eksisterende materiell.

Vurderingen ble ledsaget av en tydelig kommentar om at det er vanskelig å se hvordan dette skal fremme og stimulere markedet for nullutslippsløsninger.

Vi deler denne vurderingen, og stusser også over at departementet nøyer seg med å stille krav om at minst 25 prosent av alle tunge kjøretøyer i kategoriene N2 og N3 skal benytte alternativt drivstoff.

Den foreslåtte definisjonen av alternativt drivstoff er heller ikke i tråd med hva som i størst grad fremmer målet om utslippskutt fra veitrafikken.   

Regelverket bør støtte opp om Stortingets mål

Etter vårt syn bør regelverket utformes på en måte som tydelig understøtter Stortingets mål om at alle nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy eller gå på biogass i 2030.

Dette innebærer også at den endelige forskriften bør utformes på en måte som i større grad ivaretar innspillene våre om:

• Et høyere miljøkrav som innebærer at en større andel av alle tunge kjøretøy som anskaffes i offentlig regi skal benytte alternativt drivstoff. Vi mener departementet også bør vurdere om det er hensiktsmessig å skille mellom lette og tunge lastebiler i forbindelse med fastsettingen av miljøkravet. Dette vil legge til rette for miljøkrav som er bedre tilpasset de ulike kjøretøygruppenes teknologiske modenhet sammenlignet med ett felles krav.

• I tillegg bør definisjonen av alternativt drivstoff begrenses til å omfatte el og biogass.

• Vi stiller også spørsmål ved om det er riktig å unnta kjøretøy som er produsert og konstruert for bruk hovedsakelig på bygge- og anleggsplasser fra de foreslåtte miljøkravene.

De siste årene har det blitt lansert flere utslippsfrie lastebiler som dekker et stadig bredere og allsidig bruksbehov.

I tillegg kan vi jevnlig lese om transportbedrifter som tar i bruk den nye teknologien, og som anerkjenner fordelene ved å kjøre nullutslippskjøretøy.

Da er det viktig at myndighetene også fremstår som offensive. Her er det rom for forbedring.