Asko-topp med klar etterlysning til regjeringen

Regjeringen er nå helt i innspurten på arbeidet med ny Nasjonal Transportplan (NTP), for perioden 2025-2036, som skal offentliggjøres før påske.

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) deltok i dag på konferansen Mobilitet 2024, som arrangeres av Opplysningsrådet for Veitrafikken og Transportøkonomisk Institutt, for å gi noen løypemeldinger fra arbeidet. 

NTP skal være en helhetlig og langsiktig plan over 12 år, men et av temaene på konferansen er om NTP virkelig er et godt styringsverktøy.

– Det er et veldig bra spørsmål. Særlig i forhold til organisering av transportsektoren, og koordinering av de ulike transportformene. Det de fleste er enige om, er at planen vi har i dag ikke er helt realistisk, og at den har gått til å bli en ønskeliste, sa Kroglund.

– Dagens NTP har hatt en for rask vekst i den tidlige perioden, slik at Stortinget i sine budsjettrunder ikke har klart å matche planene i NTP’en med budsjettene. Det er en stor svakhet i inneværende NTP, utdypet hun.

Mer vedlikehold, færre investeringer

Med bakgrunn i dette har regjeringen varslet at de kommer til å prioritere drift og vedlikehold og bedre utnyttelse av kapasiteten, og i mindre grad investeringer i nye prosjekter.

– Det skal bygges nytt, men færre store prosjekter som ville gitt løsninger bare noen få steder. Transportnettet vi har må fungere. Derfor skal vi nå ta bedre vare på det vi har, sa statssekretæren.

Hun mener denne vridningen også vil være godt nytt for næringslivet.

– Det er kanskje ikke de store, spektakulære prosjektene som gir den løsningen for mobilitet som næringene trenger. Jeg tror mange vil sette pris på løsninger som er gode nok, og løser de faktiske utfordringene, hvis alternativet skulle vært at man måtte vente i flere tiår på et stort prosjekt, sa Kroglund.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Samtidig skal vi legge vekt på å fjerne de flaskehalsene vi har i transportsystemet, sikre effektive transportårer og sikre god fremkommelighet i hele landet.

– Vi skal fremdeles bruke mye penger i norsk samferdsel, noe vi også har vist i de seneste budsjettene. Og vi har ambisiøse mål, men den tenkte veksten vi har hatt i inneværende NTP-periode skal begrenses, understreket Kroglund. 

«God som ny vei»

Hun viste også til den 42 kilometer lange E16-strekningen mellom Fagernes og Øylo, som på starten av året gjenåpnet etter betydelige utbedringer. Prosjekt er kalt «Valdres-modellen».

– Der valgte vi uttrykket «god som ny vei». Dette blir det mer av fremover: Målrettet vedlikehold og utbedring av vei, slik at innsatsen konsentreres om de stedene som gir størst gevinst for trafikantene, sa Kroglund.

Samtidig sa hun at det skal brukes ny teknologi «på en god og målrettet måte», blant annet med digitalisering av informasjon i sanntid, slik kapasiteten i hele transportsystemet kan utnyttes.

– Vi skal også bedre kunne prioritere vedlikeholdsinnsatsen og forebygge hendelser og skader med økt digitalisering. En «god som ny»-løsning er med på å løse den viktigste oppgaven vi har på vår vakt, for det haster å få fart på det grønne skiftet, understreket statssekretæren.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Lover mer hjelp til elektrifisering

Hun innrømmet at markedet for tunge elektriske kjøretøy og gravemaskiner ikke er like modent som for elektriske personbiler.

– Derfor kommer vi til å komme med bedre ordninger og mer drahjelp fra oss. Vi vet at mange entreprenører er opptatt av å være med på å elektrifisere anleggsplassene, og det er mange lastebileiere som trykker på pedalen for å henge på og være med i omstillingen, sa Kroglund.

Hun understreket at tilgang til elektrisk kraft og ladestasjoner for tungbiler vil være avgjørende for å komme i mål.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Etterlyser forutsigbarhet

– Omstillingen er i gang i nyttetransporten, men hva skal til for å skape et momentum? På mange måter har vi har det vi trenger, i form av dagens elektriske lastebiler – og det kommer mange nye konfigurasjoner i tiden fremover. Det er ikke der, i bilteknologien, problemet ligger. Vi må jo lade et sted, det er der skoen trykker nå, sa Råstad.

Han poengterte at «det er nesten ingen ladestasjoner tilpasset tunge kjøretøy langs veiene».

– Bilteknologien er der, og ladeteknologien er der, men momentumet for å gi næringstransporten de verktøyene som trengs for å gå over til elektrisk drift går litt saktere, sa Asko-toppen.

– Hva trenger dere fra myndighetene?, spurte konferansier Ruth Astrid Sæter.

– Forutsigbarhet i virkemiddelpolitikken er helt avgjørende for transportnæringen. Vi må kunne stole på at de støtteordningene vi har, og trenger, til fødselshjelp for å skape momentum i omstillingen er forutsigbare. Bare om vi kan stole på dem kan vi planlegge med dem, sa Råstad.

– Vi trenger også et påtrykk for å etablere mer ladeinfrastruktur for nyttetransporten, og tenke smart om samarbeid på tvers av sektorer for å utnytte kapasiteten i strømnettet, la han til.

Dette er for øvrig tema i en annen sesjon på konferansen:

«Nærlingslivsaktører og transportører avbestiller elektriske kjøretøy, og bedrifter må utsette overgangen til mer bærekraftige løsninger. Står vi i fare for å ikke nå klimamålene våre på grunn av kapasitetsbegrensninger i kraftnettet og hva må til for å løse dette?».

YrkesBil kommer tilbake med mer.