Dasstømming og rekommunalisering

Det er (heldigvis) de rareste bøker som dukker opp. Nå har jeg vært gjennom en ganske tykk en om Trondheim Renholdsverk som fyller 100 år i år.

Dette er kulturhistorie, sosialhistorie, industrihistorie og politisk historie på en gang, og uansett hvilke av disse fire hattene du har på deg, blir det ganske interessant å lese om de tre andre områdene også.

Det er mulig du er mest interessert i det politiske, om hvordan privatisme-regimet gikk i dass (bokstavelig talt) og om hvordan det hele ble en kommunal virksomhet igjen.

Kanskje syns du det er morsomt å få et annet inntrykk av Marvin Wiseth og Børge Brende («Marvin Wiseths lojale våpendrager i arbeidet med å konkurranseutsette renovasjonen i Trondheim» - senere miljøvernminister!)

Men jeg nekter å tro at du ikke blir fascinert av det egne kapitlet om Trondheims «nattmenn» - dotømmerne fra før Trondheim Renholdsverk ble opprettet. Og selve den nyttige nattmann-funksjonen ble jo opprettholdt helt til 1998.

Sosialbiten finner du mange steder, for eksempel der tyskerne kom og rekvirerte grisene som renovasjonsarbeiderne hadde drevet oppdrett av på «Sluppen» - anlegget som ble reist syd for Trondheim i 1918.

Der ble det også bygget en fabrikk for pudrett – gjødsel – med utgangspunkt i dritt og med torv fra kommunens egen torvmyr. Da anlegget var ferdig utbygd på midten av 20-tallet besto Sluppen av et formatkjøkken, pudrettfabrikk, forbrenningsanlegg, tre store grisehus med plass til over 1.000 griser pluss stallbygning med plass til 36 hester som ble brukt i transporten.

Kildesortering er ikke noe nytt fenomen.

Men før vi blir alt for begeistret er det også verdt å ta med seg et bilde av barn på leting i de store søppeldeponiene i tredveårene. Akkurat på dette bildet er det koks som er målet.

Og de bilglade blant oss møter en gammel, svær Dennis med åpent førerhus der latrinespannene kunne stables i to etasjer. Vi har en 4 tonns, akkurat like åpen, Clydesdale med tipp, som ble brukt for å kjøre pudrett ut til kundene. Vi hilser på tre GMC og en Chevrolet kjøpt fra ANCO og så den første Faun med spesialaggregat.

De gikk til etter krigen, hadde vært kjørt med knottaggregat under krigen og ble byttet ut med spesialbygde biler fra sveitsiske Ochsner i 1946. Det endte med syv slike, og da hadde man også fått bygget spesialtilpassede 110 liters beholdere som ble tømt litt mer automatisk i Ochsner-bilene.

Og så kom KuKa-bilene, basert på Mercedes. Og her lærer de av oss som aldri har jobbet i søpla litt om det å «ro», stappe søppelet ekstra tett inn i containeren, men som samtidig fikk «Sett over» søppelet slik at man kunne sortere ut flasker og metall og alt annet som kanskje kunne skape ekstrainntekter.

Og så får vi jommen litt drama også, med fagforeninger og streiker og en Adresseavisa med tilsynelatende ganske spesielle agendaer og underlige økonomiske forhold i renholdsverket og privatisering og tilbake til kommunalt, og egentlig veldig interessant for dem som er opptatt av lokalt selvstyre og lokal kvalitetssikring.

Men det beste er at dette også har blitt godt lesestoff for de av oss som ikke er SÅ opphengt i Trondheims indre liv.

Han som har klart å få en skikkelig form på dette mellom to stive permer heter Svein Carstens. Han ble, overraskende for seg selv, kastet uti det da han fant seg selv utarbeidende Renholdsverkets 75-års historie, på alt for knapp tid.

Så ble han bedt om å gjøre 100 års historien med utgangspunkt i den. Ja, sa han og det viste seg selvfølgelig, egentlig å bli en helt ny bok. Fordi, skriver han, det som hadde vært søppel i de første 75 år gikk over til å bli avfall og derfra til å bli lokalpolitikk.

Utfordrende å behandle det, sier han, og ikke mye enklere å ta for seg overgang først til aksjeselskap og så til konsern. Men heldigvis for oss, leserne, har søpla stått i sentrum hele veien.

Sluppen, som man egentlig feirer 100-års jubileet for nå, er i ferd med å bli en ny, høyteknologisk bydel i Trondheim med en egen gjenvinningsstasjon rett rundt hjørnet.

Det siste Nattmann-huset ble revet i 1967 og står i dag på Sverreborg Trøndelag Folkemuseum.

Og vi har boken som favner over hele denne historien.

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Fortidens visjoner – fremtidens løsninger. Trondheim Renholdsverk 100 år

Forfatter: Svein Carstens

Utgitt: September 2018 av Museumsforlaget AS

ISBN 9788283050509

Antall sider: 236

Pris kr. 350,- (veil).