– Myndighetene bør se på en helhetlig strategi for hurtiglading, fylling av hydrogen og fylling av biogass, sier Jan Carsten Gjerløw.
– Myndighetene bør se på en helhetlig strategi for hurtiglading, fylling av hydrogen og fylling av biogass, sier Jan Carsten Gjerløw.

Etterlyser helhetlig plan for nullutslipps-kjøretøy

Jan Carsten Gjerløw, prosjektleder i H2 Truck, mener regjeringen ikke bare bør se på en ladestrategi for batterielektrisk transport.

Publisert

– Vi trenger nye virkemidler for infrastruktur og kjøretøy. Nå er det «vanlige lastebileieres tur», de må få insentiver som gjør at «små» aktører også kan anskaffe nullutslippskjøretøy.

Det uttalte Jan Carsten Gjerløw under konferansen Mobilitet 2022 i våres. Han er daglig leder i sitt eget selskap Evig Grønn, og prosjektleder for H2 Truck. Et initiativ fra en rekke bransjeaktører med mål om å få de 100 første hydrogenlastebilene på norske veier, med tilhørende infrastruktur.

– Det må etableres et program for infrastruktur, slik at de som skal kjøre lastebilene kan være sikre på at det kommer både infrastruktur for batterielektrisk og hydrogen. Start med de viktigste korridorene, og si at «her skal det komme infrastruktur». Så kan det gjerne komme når lastebilene er klare, men det må være en sikkerhet for at det kommer, sa Gjerløw og understreket at han også «har stor tro på batterielektriske lastebiler».

Viser til Sveits

Gjerløw sa at han opplever tungtransportnæringen som veldig «på» og veldig ambisiøse i omstillingen til nye drivstoff og energikilder:

– Vi har valgt å samle hele verdikjeden i prosjektet for å prøve å få til en samhandling, fordi man er helt avhengig av at noen vil bygge stasjoner for at noen skal kunne kjøre lastebilene. Oslo kommune og Viken fylkeskommune, det regionale forvaltningsnivået, er også ambisiøse og de er viktige i dette skiftet vi skal gjennom. Blant annet gjennom offentlige anskaffelser.

HYDROGEN-FORKJEMPER: Jan Carsten Gjerløw i H2 Truck-initiativet fremhevet under konferansen Mobilitet 2022 at Asko Midt-Norge har bestilt to eksemplarer av Scanias neste generasjon hydrogenlastebil, med rekkevidde på opptil 900 kilometer og som kan takle totalvekt opptil 50 tonn.
HYDROGEN-FORKJEMPER: Jan Carsten Gjerløw i H2 Truck-initiativet fremhevet under konferansen Mobilitet 2022 at Asko Midt-Norge har bestilt to eksemplarer av Scanias neste generasjon hydrogenlastebil, med rekkevidde på opptil 900 kilometer og som kan takle totalvekt opptil 50 tonn.

Hvorfor er hydrogenlastebiler egnet for tungtransport? Gjerløw stilte selv spørsmålet, og svarte:

– En ting er rekkevidde, noe annet er for eksempel fylletid – som er 10-15 minutter. Ikke rekkeviddetap om vinteren. Kupeen varmes opp av overskuddsvarme fra brenselcellen.

– I Sveits ruller det for tiden et 50-tall Hyundai Xcient. Det er distribusjonsbiler med kjøleaggregat og det som skal til – og de har rundt 400 kilometers rekkevidde. Så kommer det lastebiler som er mer interessante for Norge, trekkvogner fra Scania med lang rekkevidde.

– Dessuten kommer flere hydrogenlastebiler: Nikola i 2024, Quantron kommer fra 2023/2024, Volvo og Mercedes-Benz fra 2027 i store volumer.

Ubesvarte spørsmål

Produksjon av hydrogen er energikrevende, og mange stiller seg spørsmålet om vi får tilgang til nok hydrogen og nok strøm i Norge.

– Hydrogen kan vi se i sammenheng med andre segmenter, og hydrogen kommer til å bli brukt både i industri og i maritim transport i Norge fremover. Det er initiert mange prosjekter over hele landet som skal bruke hydrogen, sa Gjerløw.

Han mener det er en stor fordel at hydrogenet som produseres kan brukes i alle disse segmentene.

– Det gir en effekt på drivstoff-kostnaden, ved at det blir rimeligere å produsere i store volumer. Ikke minst er forsyningssikkerheten viktig, påpekte han.

Hvorvidt det blir hydrogen, batterielektrisk eller biodrivstoff som vil dominere lastebiltransporten i fremtiden mener han det er vanskelig å svare på.

– Men jeg har noen spørsmål som det er viktig å få avklart – og som jeg mener ikke er klare i dag. Dette gjør at man ikke kan satse på ett av alternativene, men må se mer helhetlig på det.

– Hva blir kostnadene for infrastruktur? Det trengs arealer. En studie fra Thema Consulting ser på infrastrukturkostnader, men hva koster det å ta i bruk arealene som kreves? Det har man ikke sett på. Hva koster det å bygge ut det nødvendige nettverket? Har vi tilstrekkelig nettkapasitet til å ta unna toppene for hurtiglading langs de viktige hovedveiene?

– Man har lagt til grunn at sjåførene kan hurtiglade underveis i de pålagte hvilepausene, men ingen har sett på om det faktisk er mulig å gjennomføre i praksis. Og skal det regnes som en hvilepause hvis man skal lade.

– Jeg mener batterielektrisitet og hydrogen utfyller hverandre. Man kan produsere hydrogen om natta og lade lastebiler på dagen. Her er det mange muligheter for samspill som man bør se på, sa Gjerløw.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 6/7-2022. Ikke abonnent? Bli det her!**

Powered by Labrador CMS