Bransjen lanserer Veikart mot 2030 for nyttekjøretøy

Det er snaut 4 ½ år igjen til 2030.

Norges Bilbransjeforbund , Bilimportørenes Landsforening, Zero, Norsk Elbilforening og Grønn Landtransport har lagt frem en oversikt over virkemidlene som må til for å nå nullutslipp for vare- og lastebiler innen 2030. 

Den har fått navnet Veikart mot 2030 for Nyttekjøretøy.

En paneldebatt arrangert av Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Bilimportørenes Landsforening (BIL) i Arendal onsdag, belyste utfordringene og løsningene for å nå Norges ambisiøse mål om 100 % nullutslipp eller biogass for varebiler og tunge kjøretøy innen den dato.

Ida Krag, leder for næringspolitikk i Norges Bilbransjeforbund, innledet den omfattende diskusjonen som tok for seg 2030-målet

Representanter fra Norges Bilbransjeforbund (Krag), Bilimportørenes Landsforening (direktør Harald Jachwitz Andersen), Zero (Ingvild Kilen Rørholt), Norsk Elbilforening (Christina Bu) presenterte innledningsvis Veikartet, som er en plan utarbeidet i fellesskap, med anbefalte virkemidler for å nå dette målet. Også Grønt Landtransportprogram har deltatt i utarbeidelsen av planen.

- Det er en gjeng med både bredde og tyngde som står bak, sa Ida Krag. Hun hadde med seg papirversjonen til Arendal og opplyste at den er tilgjengelig på NBFs hjemmeside.

Målet ble, etter press fra SV, skjerpet fra 50% til 100% i forliket om statsbudsjett for 2024 og ble senere befestet i Nasjonal transportplan (NTP) for 2025–2036.

«Ja, det er mulig»

- Jeg lyver jo om jeg ikke innrømmer at bransjen var litt skeptisk, men etter hvert som vi begynte å jobbe oss ned i materien og snakke med medlemmene våre, fikk vi et slags «Obama moment» – «Yes, we can», sier Krag, men legger til:

- Men det kommer ikke til å gå av seg selv! Skal vi nå 2030-målet, krever det en betydelig opptrapping av virkemiddelbruken.

Resultatet av arbeidet Krag beskriver er altså planen som nå foreligger. Den fremhever viktigheten av forutsigbarhet, insentiver og investeringer i ladeinfrastruktur. Den diskuterer også behovet for restriktive tiltak som nullutslippssoner og strengere miljøkrav i offentlige anbud.

Videre understrekes det at betalingsvilligheten for å velge frakt transportert med nullutslipps- eller biogasskjøretøy må opp, og bevisstheten til forbruker økes.

I Veikartet heter det blant annet: «Gratis frakt/gratis retur» i markedsføring må unngås. Selger bør pålegges å synliggjøre miljøkostnadene ved transport overfor forbruker.

Politisk enighet

Etter presentasjonen av Veikartet, diskuterte politikere fra Arbeiderpartiet , Høyre og Venstre de foreslåtte tiltakene, med fokus på samarbeid mellom bransje og myndigheter, utfordringer i distriktene, og betydningen av CO2-avgifter for omstillingen.

Deltakerne var samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), Liv Kari Eskeland (H) og byråd for miljø og samferdsel i Oslo Marit Vea (V).

- Veikartet er et «fantastisk viktig dokument». Når næringen selv sier hva slags virkemidler de ønsker seg, er det nødvendig å innføre dem, sa Marit Vea. Hun mente samtidig at det så langt har gått for smått og treigt med utrullingen av de nødvendige virkemidlene. Under diskusjonen la ikke ellers deltakerne for dagen noen stor uenighet; de understreket samstemt at det dreier seg om et svært ambisiøst mål som krever betydelig innsats.

De fleste paneldeltakerne var enige om at produktutvalget og teknologien er tilgjengelig, og at det ikke vil være flaskehalsen for å nå målene.

Det ble understreket et behov for å innføre bompengefritak for nullutslipps-nyttekjøretøy helt til 2030. Det viste seg også å være enighet om at det må gis hjemmel for å opprette nullutslippssoner lokalt. 

Marit Vea mente kostnadsutfordringene med å kreve fritak over hele landet kan unngås ved å innføre takstgrupper, der taksten for fossile kjøretøy heves, slik det har vært gjort i Oslo.

Noen nyanser i enigheten

Enigheten er imidlertid ikke fullstendig når det gjelder muligheten for å se på økte avgifter på fossile varebiler, noe Elbilforeningen og Zero mener ville være en god idé.

De var også samstemte om at hovedutfordringen ligger i å bygge ut en effektiv lade- og fylleinfrastruktur. Det ble uttrykt glede over at Enova-støtten til depot-lading, som ble fjernet høsten 2024, nå skal relanseres, men bransjen etterlyser en mer stabil og forutsigbar ordning.

Eskeland mente imidlertid at regjeringen ikke har nok virkemidler i sin pakke til å nå målene.

- Forutsigbarhet for de som skal investere i nyttekjøretøy, som for eksempel varigheten av gratis bomring eller ferger, er helt nødvendig, sa hun blant annet.

Til det svarte Nygård at det er et dilemma at forutsigbarhet er ønskelig, men at Enova samtidig kontinuerlig må tilpasse tildelingen av midler til de områdene der de gir mest effekt, og at det kan variere over tid.

Infrastruktur sentralt

Han påpekte dessuten at 3,7 milliarder kroner er satt av i statsbudsjettet for å fremskynde døgnhvile- og rasteplasser med ladeinfrastruktur, og at Enova har tildelt støtte til 57 ladepunkter – til til sammen 303. 

- Og det det ikke snakkes så mye om, er CO2-avgiften. Det er det virkelig store verktøyet, som er på plass og kan skrus til når det viser seg nødvendig, sa han..

Det var bred enighet om behovet først og fremst for bruken av «gulrot» i form av kraftfulle, forutsigbare og minst mulig byråkratiske insentiver, som inkluderer økonomiske støtteordninger, men også «pisk», i form av statlige og lokale reguleringer. Viktige diskusjonspunkter omfattet utbygging av lade- og fylle-infrastruktur, nasjonale fritak for bompenger, tilgang til kollektivfelt, og strengere miljøkrav i offentlige anbud.

For å få fart på utbyggingen av ladeinfrastruktur, ble det blant annet uttrykt bred enighet om at det er nødvendig med fortgang i tildeling av areal og nettkapasitet, samt at nettleien må utformes slik at den ikke hindrer et kommersielt lønnsomt ladenettverk.

Vil ha innramming av offentlige anskaffelser

Veikartet mener et viktig tiltak er nasjonal innstramming av miljøkrav for offentlige anbud, som utgjør en «pott» på gedigne 800 milliarder kroner.

Ingvild Kilen Rørholt sa at Zero mener det kan komme en forskrift på dette de neste fire ukene.

Også Høyres Eskeland mener det må kreves en innramming av de store midlene som går til offentlige anskaffelser:

- Vi handler inn for 800 milliarder i året fra det offentlige. Så hvis vi hadde startet med det offentlige først og sett på hvordan vi kan ramme det inn ved å sørge for at all transport som skjer av varer og tjenester som vi kjøper fra det offentlige skal være nullutslipp i så stor grad som mulig, så tror jeg vi og har det kommet ganske langt, men det har en kostnad og den må vi og være villig til å ta, sa hun men la til:

- Vi vet jo samtidig at kommuner og fylkeskommuner sitter og ser på hver eneste krone. Så hvordan det skal på en måte kompenseres på en eller annen måte, må vi og kanskje ha en liten diskusjon på.

Nygård anerkjenner potensialet på 800 milliarder kroner, men understreker at kostnaden for kommuner og fylkeskommuner er en utfordring, som vil kreve at regjeringen utreder hvordan løse det.

Marit Vea og Venstre hevdet at staten kan adoptere Oslos modell med en gang, hvor grunnprinsippet er nullutslipp, men med dispensasjonsmuligheter. Marit Vea påpeker at merkostnaden for kjøper er liten og synkende.

Mens Vea mente Oslos tiltak viser at man kan nå målene om man gjør det som skal til, understreket Liv Kari Eskeland viktigheten av å se hele landet, og forfektet en større grad av teknologinøytralitet:

- Med landets fjorder, fjell og tunneler, er det behov for en differensiert tilnærming og en anerkjennelse av at biogass og hydrogen også må være en del av løsningen, spesielt utenfor sentrale strøk, sa hun.

Hun understreket også at et nasjonalt bompengefritak ville fordre at bompengeselskapene lokalt ble kompensert for bortfallet av inntekter.

Les også:

Årets store samling