Drop dead, Actros

Her er tralla til nye Mercedes Actros

For som kjent har Actros senket luftmotstanden til 12-15 prosent under forgjengeren. Det betyr fort 1500 liter diesel pr. år.

Nå har de altså vist en semi med like gode egenskaper. Men der sier veitrafikklovene stopp!

På ”Trailer 2011” utstillingen i Kortrijk får vi nok en gang et eksempel på hvor forholdsvis enkelt det er å bygge biler som ikke må grave et så stort og stygt hull i luften når de beveger seg fremover.

Luftmotstand er en viktig faktor for forbruk, spesielt når vi snakker om de forholdsvis høye, og forholdsvis jevne hastighetene som holdes på kontinentets motorveier.

Så når Mercedes-Benz viser en semi som de påstår viser 18 prosent reduksjon i luftmotstand, betyr det 2000 liter mindre diesel årlig for en bil som kjører 150.000 km/år.

2000 liter er ikke bare penger, det tilsvarer også mer enn 5 tonn CO2.

Men for å slippe å slippe ut disse 5 tonnene kreves det en halv meter mer totallengde, og her er det det stopper.

Hos Mercedes har de jobbet med luftmotstand i et moderne laboratoriemiljø i 25 år nå.

Det betyr blant annet svært mye simulering på datamaskiner. Mye av det man har jobbet seg ferm til har vært omsatt til praksis og testet ut i det virkelige liv.

Spoilere foran gjør at hengeren kommer mye nærmere trekkvognen. Paneler langs siden hindrer bortkastede virvler på siden av bilen og under.

Den spesielle formen, litt innover foran og med en åpning bak, gjør at luften styres mot en hekk-diffuser, akkurat som vi ser på Formel 1 biler, som styrer luftstrømmen kontrollert ut bak.

Men det er mer der bak. Hekken er omgitt av spoilere som gjør at luftstrømmen rundt hele bilen slipper kontrollert, med et minimum av virvler. Det er dette elementet som står for den største reduksjonen – 7 prosent mindre liftmotstand der, av totalen på 18 prosent.

Det er imidlertid også her man møter problemer. For dette elementet betyr en bil som er 400 med mer lenger enn tillatt.

Nå er ikke lengde-dispensasjoner lenger ukjent, en gaffeltruck som henger bakpå ser man ofte bort fra når man snakker totallengde. Men en storskala-dispensasjon for aerodynamiske finesser har man imidlertid ikke sett ennå.

Alle fabrikkene har imidlertid vist at modifikasjoner både foran og bak, som vil øke totallengden med noen desimeter, vil ha stor betydning for luftmotstand – indirekte betyr det også trafikksikkerhet fordi personbiler ofte påvirkes av vindsuget etter store biler – og dermed forbruk og utslipp.

Vi kan trygt regne med økt lobbyvirksomhet i forhold til mer fleksible lengderegler i tiden som kommer.