I en serie på tre deler følger YrkesBil kontrollørene på Svinesund og deres arbeid for å kontrollere den grensekryssende transporten.

I de to første reportasjene så vi på den enorme trafikkøkningen på grenseovergangen, hva kontrollørene avdekker mest av og hvordan de jobber for å bli mer treffsikre i utvelgelsen av kontrollobjekter.

I denne tredje reportasjen ser vi nærmere på hvordan vegvesenets folk er aktive voktere av yrkessjåførenes arbeidsforhold. Dette kommer til syne blant annet ved kontroll av kjøre- og hviletid.

Kontrollørene på Svinesund ser nemlig ikke bare etter overvekt, dårlig sikring av last eller tekniske mangler.

– Vårt inntrykk er at det er mest pausebrudd, og litt på døgn- og ukehvil i bilen, sier Øyvind Grotterød til YrkesBil.

Han er klar på at kontrollvirksomheten er til sjåførenes beste.

– Vi er ikke her for å ta noen, men for å hjelpe sjåførene til best mulige arbeidsforhold. Det handler slett ikke om «å ta den jævla sjåføren», men om å hjelpe ham til en best mulig arbeidsdag. Det skal likevel tilføyes at vi av og til også ser at sjåføren selv er med på å tøye strikken for å tjene mer, sier han.

Enklere og raskere

Tidligere var reaksjonsformen på forseelser gjerne skriftlig advarsel eller anmeldelse, men her har det også skjedd forandringer.

– Ja, nå har vi gått over til gebyrer på en del av de aktuelle sakene. Det fungerer i praksis slik at dersom en sjåfør får maksimalt gebyrbeløp på 20.000 kroner, så må firmaet ut med det dobbelte. Denne endringen kommer fordi det vel så mye er firmaet som kan tjene på overtredelser som ikke blir avslørt.

– Vi ønsker denne endringen velkommen. Det gir oss mer spillerom til å bli ferdig med saken og å få «små» forseelser ut av verden raskt og med et minimum av byråkrati, sier Øyvind Grotterød.

Luket ut like mange

– Gjennom krevende pandemiår har tungtransporten stort sett gått som normalt, forteller han.

– Det som har vært den største hindringen, har vært alle personbilene som også skulle passere grensen, men etter at vi åpnet den gamle brua for personbiler igjen har det gått mye greiere.

– En del av kontrollene har vi i den tøffeste perioden ikke klart å gjennomføre på grunn av dette, for eksempel den viktige gode samtalen med sjåføren i et eget kontor. Vi fikk heller ikke gå inn i hytta som vanlig. Det kunne vi i denne perioden kun gjøre på mistanke, og da med heldekkende drakter som ble innkjøpt spesielt til dette formålet. Hverdagen ble derfor mer preget av funksjonstester, men nå slipper vi inn i bilen igjen som normalt.

– Til tross for de begrensningene dette ga, klarte vi likevel å plukke ut like mange farlige kjøretøy som før, forteller Grotterød.

Dyrt å reparere eksosanlegg

Et lovbrudd kontrollørene lenge måtte være på vakt for, var juks med AdBlue.

– I begynnelsen kunne vi på ett skift oppleve 8-10 vogntog med manipulasjon av AdBlue, og vi hadde i den fasen dansk politi på besøk for å lære oss hvordan vi skulle avsløre slik svindel. Manipulasjonen gjennomføres ved at «synderen» kjøper en liten enhet på e-bay som sikrer at motoren trekker som normalt – selv om AdBlue-tilgangen er stanset. Normalt skal jo motoren slutte å fungere dersom AdBlue stoppes, men det skjer altså ikke i dette tilfellet – og tankmåleren viste halv tank med AdBlue.

– Er dette fortsatt et problem?

– I dag er det ikke lenge mye snakk om dette, men det kan være det skjer ennå. Årsaken er nok ikke at AdBlue er så dyrt, men heller at det er svært dyrt å reparere på et eksossystem som mer og mer er blitt en kjemisk fabrikk, sier han.

– Når sjåfører får pålegg, gebyrer eller anmeldelser av dere, blir kanskje ikke dette så godt mottatt?

Utvikler nytt risikoklassifiserings-system for å plukke ut de rette bilene for kontroll

– Det er lite bråk. Vår satsing over tid på gode samtaler og gjensidig respekt tror jeg er årsaken til dette. Det er jo mange måter å si en ting på, for eksempel til en sjåfør som ikke bruker bilbelte.

– Vanligvis møter vi høyst profesjonelle yrkesutøvere som er vant til på bli kontrollert, og som kanskje er den yrkesgruppen som oftest blir sjekket. De aller, aller fleste er greie å ha med og gjøre, og har forståelse for den rollen vi har. Men selvsagt har det hendt at vi har bedt noen gå og legge seg, medgir Øyvind Grotterød.

«Bruk det i lønnsforhandlingene»

– Er det mange som klager på de avgjørelsene dere tar?

– Nei, det forekommer faktisk nesten ikke klager på det vi gjør, utover at en og annen kan klage på størrelsen på gebyret.

– Men jo, jeg husker jo en som klaget på at vi var for ivrige i tjenesten, etter at samme mann var tatt for den samme overlasten mange ganger. Han mente vi kunne bruke denne iveren i de neste lønnsforhandlingene, humrer han.