YrkesBil Historie

Kalde tider

Blir det en snøfattig vinter, får vi trøste oss med snøen som falt for lenge siden.

Publisert

Hjem til jul i 1968

Passasjerer på vei hjem til Enebakk med julepakker, juletre, treski og tidstypiske klær. Damen til høyre med juletre har skaller eller selskinnsstøvletter, begge deler hørte med til vinterantrekket på 60-tallet. Det samme gjorde strekkbukse med stropp under foten, hjemmestrikket genser, nikkers og damekåper med pelskrage. Tupert hår var også på moten. Det samme gjaldt bussen, en Scania BF76 med VBK karosseri, som var ny i 1968. Den tilhørte A/S Enebakkrutene, et selskap som ble opprettet 1. januar 1968 da Løkens Bilruter og A/S Randems Bilruter fusjonerte.

Etter 20 år hos Enebakkrutene ble bussen solgt til Hedmarktoppen Folkehøyskole, som brukte den fra 1988 til 1990. Siste eierskifte fant sted i 2005, men det var etter at bussen ble avregistrert i 2003. Det er kanskje lite trolig at den kommer til å feire jul i Enebakk igjen. Bildet er fra en Scania-annonse som sto på forsiden av «Rutebiltidende» nr. 12, 1968. Scenen var naturligvis arrangert, men moro likevel.

Til å få frysninger av

Karene som kjørte isblokker og knust is med en trekkfull lastebil trengte ingen ekstra avkjøling. Lastebilen er en Chevrolet med kalesje-førerhus. Bildet oppgis å være tatt i 1922, men utseendet viser at bilen var av årsmodell 1929-30. Isen ble levert fra Graakallbanens islager i Sandgata 2 i Trondheim. Graakallbanen er en forstadsbane som går fra Trondheim sentrum til utfartsstedet Lian i Bymarka. Isen var sannsynligvis hentet fra Lianvatnet. Personene er fra venstre Johannes Aavik, Olaf Forseth, Mikal Bye og Paul Schjetne. Aavik var ansatt i Graakallbanen, de andre ved Graakallbanens islager. (Foto: Adam Chr. Hassel / NTNU UB)

Kjølevogn i sitt rette element

En Volvo Snabbe eller Trygge fotografert på god vintervei over Filefjell, med 1453 meter høye Skorsnosi i bakgrunnen. Hvor lenge fotografen fra Normann måtte stå og fryse før det kom en bil merket «Kjølevogn» kjørende, er et åpent spørsmål. Men kanskje var hele opplegget et avtalt spill med Øye Samvirkelag som lå en mils vei lenger øst. S-laget satte nemlig sitt stempel på baksiden av postkortet og sendte det som julekort til gode kunder, selv om det solfylte motivet minner mer om påske enn jul.

Den nye Oslo-plogen?

Med begrenset tilgang på bensin under krigen, utviklet danskene en sykkelplog for snørydding. To budsykler ble festet til en ramme med plogfeste. Selve plogen var laget av bøketre og forsterket med 3 mm jernplate nederst på skjæret. Arbeidsbredden var 1 meter. Det fantes også en spissplog-utgave med arbeidsbredde på 90 cm. Forsøk i 1941 viste at to pedaltråkkere kunne rydde løs snø på flat vei med en gjennomsnittshastighet på 9,5 kmt. Danmark er jo et lite og lettstelt land, så for alt vi vet bruker de fortsatt slike sykkelploger.

Når rette vedkommende i Oslos byråd leser dette, regner vi med at det ikke tar lang tid før de første pedalplogene dukker opp på Ring 1.

Med vakuumpusser og spissplog

Spissplogen er av den store typen, men det er grenser for hvor mye snø en 1939 Chevrolet klarer å flytte på før det stopper opp, slik det ser ut til å ha gjort her. Toppventilsekseren på 3,55 liter utviklet 78 hk og hadde et dreiemoment på 230 Nm. Vi misunner ikke sjåføren som måtte nøye seg med et 15 cm langt pusserblad på halve frontruta som hjelp mot snøfokket. Vakuumpusser var ikke en ideell konstruksjon under slike forhold. Riktignok drevet med gratis spillkraft fra motoren, men effekten var omvendt proporsjonal med gasspådraget. Slik var standarden på 30-tallet, da Chevrolet var Norges mest solgte lastebil med førsteplass i alle år fra 1933 til 1939. Bildet skal være tatt et sted i Nord-Norge.

Powered by Labrador CMS