Treig tass, men tøff i trynet

Steyr-Puch Haflinger ser ut som en blanding av et militært amfibiekjøretøy og en feiebil. Så hvis man på bakgrunn av førsteinntrykket venter seg mye kraft og prestasjoner fra den, har man egentlig ikke noe ute i det fri å gjøre.

Som Daihatsuen, som for øvrig sto utstilt på YrkesBils stand på Transport 2004 og der var utstillingens minste lastebil, er den imidlertid bygget på ekte bil-elementer som fire hjul, ordentlig ratt og gearspak, og har en stor og anerkjent onkel i ryggen: For Steyr-Puch er et av Mercedes-Benz’ kompetansesentra for kraftoverføringer av de aller mest avanserte sorter.

Med en smule overdrivelse kan man godt hevde at den Erich Ledwinka-konstruerte lille tassen vi har foran oss er den åndelige forløperen til Geländewagen, som i år fyller 25 år og som har gått under både Puch-, Peugeot- og Mercedes-Benz-logoer. Navnet Haflinger er for øvrig hentet fra en hesterase fra alpene, som formodentlig ligger ganske langt unna mustang genetisk sett.

2+2-seter
(I dette tilfelle betyr 2+2 to inne pluss to ute.) Haflinger kom på markedet allerede i 1958 og ble produsert i rundt 16.000 eksemplarer fram til 1975 da den ble avløst av den mye større og kraftigere Pinzgauer (som også er oppkalt etter en hesterase). Haflinger krever altså ikke mye plass i trafikken, lengden er 285 cm, bredden 135 cm og høyden170 cm.

Man må stige litt opp når man entrer førerhytta, for tersklene er høye. Dørenes overkant er også ganske lave, så man får litt følelsen av å måtte ”klemme” seg igjennom åpningen. Det går fint på vei inn, men da vi forsøkte vår variant av Tertitten-Narvestads ”dating ved hjelp av det man får tak i å kjøre med” - fikk vårt skjørtekledde følge problemer med å komme seg ut av Hafi-hytta igjen. Løsningen ble å legge rattet helt over slik at høyre forhjul stakk ut som et stigbrett.

Les hele saken i YrkesBil nummer 14