Scania-dame: Janna Dybwad (1937-2015) fra Lånke har fått et eget kapittel i boka. Hun og mannen Thomas Dybwad drev med lastebiler og anleggsmaskiner. Janna begynte å kjøre tippbil på 50-tallet og trivdes så godt med det at hun holdt på i 40 år. Det gikk alltid i Scania.

YrkesBil Historie

Uten lastebilen stopper Stjørdalen …

… og uten denne boka går du glipp av lastehistorien fra dalføret. Historielagene i Stjørdal, Hegra, Meråker, Lånke og Skatval har gått sammen om et bokprosjekt som imponerer.

Asbjørn Rolseth

Publisert torsdag 06.10.2022 - 11:03

254 sider, over 200 bilder og historien om bortimot 100 lastebileiere ble resultatet da Boknemnda for historielagene i de fem kommunene kom med sin årbok i 2021.

Boka slo godt an – praktisk talt hele opplaget på 800 bøker gikk unna i julehandelen. Ikke så rart. Det har blitt ei innholdsrik og velskrevet bok.

Alf Roar Olsen har vært hovedansvarlig, med bidrag fra flere lokalpersoner med god kjennskap til bransjen. – Den mest arbeidskrevende boka jeg har laget, sier han selv.

Initiativet til å utgi ei bok om lastebilnæringa kom fra Gunbjørn Beitland fra Forradalen, tidligere lastebileier og tømmerkjører.

Etter at lokalavdelingen av NLF ble nedlagt, sto det igjen en bankkonto med positiv saldo. Beitland foreslo at pengene kunne brukes til et bokprosjekt og fikk historielagene med på prosjektet.

En glimrende idé som har gitt et imponerende resultat.

Norges mest sentrale sted

Om ikke verdens navle, så er Stjørdalsområdet det mest sentrale knutepunktet for kommunikasjon i Norge.

Veivedlikehold: Olaus P. Hembre (1919-1981) fra Hegra begynte med lastebil midt på 30-tallet. Han hadde fast avtale med Nord-Trøndelag fylke og Hegra kommune om brøyting og grusing av veinettet. Bilen er V-172, en 1930-talls Volvo. Olaus var en fingernem kar som lagde sitt eget vindusspyleranlegg, med vanntank bak setet og blærepumpe for å vaske frontruta mens han kjørte.

Enkel standard: Kjøring av lag, foreninger og bærplukkere var en vanlig del av virksomheten for mange lastebileiere. Ole Dybvadskog (1904-1981) fra Skatval hadde busshus på sin Reo og kjørte mye persontransport fra 1935 til 1955.

Også busshistorie: De siste 40 sidene i boka handler om busstransport i Stjørdalsbygdene, skrevet av Klas Kolden. En fin historisk oversikt med mange spennende bilder. Her er Modulf Raaens V-111, en 1952 Bedford bygd på Sørlandet. På vei nordover ble den presentable nybussen «kapret» av OL-arrangørene og engasjert til VIP-transport under vinterlekene i Oslo i februar 1952.

Volumlass: Hågen Kyllo (1915-1993) fra Hegra har lastet sildekasser fra Hembre Sag for levering til fryseriet Nekolai Dahl i Trondheim. Bilen er en 1938 MAN. Neste bil var en 1953 Volvo L220. Med den opplevde han noe som kanskje ingen andre har opplevd. På isføre skled bilen i grøfta like ved jernbanelinja på Meråkerbanen. Så kom lokaltoget, stoppet og tilbød hjelp. Kjetting ble festet og motorvogna fra NSB dro lastebilen opp på veien igjen!

Kraftfôrkjøring: Gunnar O. Einang (1926-1977) fra Hegra startet med lastebil rundt 1960 og satset på transport av landbruksprodukter. Etter to amerikanske Forder ble det kjøpt en Mercedes-Benz 1113. Den hadde kraftfôrpumpe og gikk i transport for Hegra Mølle.

Første lass til Fiborgtangen: Ola P. Børstad (1916-2014) fra Stjørdal startet med grus- og massetransport i 1942, gikk senere over til tømmer- og oljetransport. Her leverer han det første tømmerlasset til Norske Skog på Fiborgtangen i 1968. Børstad Transport har i dag ca. 80 biler og 130 ansatte.

Trafikken går i alle retninger. Her ligger hovedflyplassen for Midt-Norge, her møtes E6 og E14, her går Nordlandsbanen til Bodø og Meråkerbanen til Sverige og her er det et godt havneområde.

Med raskt voksende befolkning, mange industribedrifter, utdanningsinstitusjoner, militær aktivitet og et oppland der både landbruk og skogbruk spiller en viktig rolle, er det ikke rart at Stjørdalsbygdene har hatt stor aktivitet i transportbransjen.

«Gullalder»

Boka tar for seg utviklingen på disse områdene, der spesielt utbyggingen av Værnes flyplass og mellomriksveien til Storlien skaffet mange oppdrag for lastebileierne i dalføret og ga grunnlag for at noen vokste til å bli store transportbedrifter.

Mange var også engasjert i utbygginga av Nea-anlegget. Denne tida med stor anleggsaktivitet på 50- og 60-tallet var litt av en «gullalder» for transportnæringa i distriktet.

Her er et lite utvalg av bildene i boka. Er du heldig, er den fortsatt å få kjøpt. Kontakt Alf R. Olsen på 915 46 343 eller mail alfrolsen@gmail.com

**Artikkelen ble først publisert i YrkesBil nr. 4-2022**