- Viktig med fortid for å kjenne nåtid
img
noalt noalt noalt noalt noalt noalt noalt
img
img
img
img
img
img
Abonnement | Annonse- og medieinfo

Forsiden  |  Varebil  |  Lastebil  |  Buss  |  Næringsliv  |  Brukte yrkesbiler  |  Linker  |  Innkjøpsguiden  |  Bok/Kalender  |  Abonnement  

Annonse:
1pix 1pix 1pix 1pix
bilde
img img img
3 bilder i galleri
Viktig med fortid for å kjenne nåtid
Bård Toldnes har skrevet en bok som gir oss litt klarerer forståelse av hvorfor samferdselsbildet er som det er.

alt

Selv om boken «Veivalget», som handler om «Norsk samferdsel rasjonaliseres», bare dekker perioden 1920 til 1970 er det allikevel mer enn lenge nok til at vi ser hvordan mye av grunnlaget for dagens samferdsel ble lagt.

Og frykt ikke – det er mange gode og ukjente glimt fra norsk veihistorie her også.

For selvfølgelig svikter ikke Toldnes når det gjelder å gi oss primitive bilglade litt mat heller. Han har doktorgrad i bilhistorie.

«Indtil Automobilerne har gaat sin rolige men sikre seiersgang» heter avhandlingen hans fra 2007. Og han har skrevet mye ren bilhistorie, for eksempel «Bilen i Norge 1918-1940» eller «Norske Automobilister» – bøker som bekrefter at det heldigvis finnes seriøs forskning og behandling av norsk bilhistorie.

Ikke bare entusiastiske velmenere som bedriver kritikkløs avskrift.

Hans gjennomgang av bilimport og bilrasjonering etter krigen er til dels ny lesing, som hans typiske historie om Arvid Fische A/S som fikk tillatelse til å importere fire brukte lastebiler i 1949. Samtidig måtte han eksportere en BMW sportsbil, til samme verdi som lastebilene, slik at den norske beholdningen av valuta ikke ble redusert.

Fri omsetning av øst-europeiske biler fra sommeren 1954, og så den senere Volvoavtalen fra 1956 der Volvo skulle få selge 3.000 biler utenfor det ordinære kjøpetillatelse-systemet (man prøvde seg på en liknende Saab-tillatelse) med spesielle fordeler også for utvalgte norske industribedrifter, viser hvordan myndighetene i stor grad kunne styre bilmarkedet, nesten etter planøkonomiske modeller.

Akkurat slik de behandler bilen i dag, med alle elbil-fordelene som bare en del av bransjen kan nyte godt av.

Men denne boken handler først og fremst om den styrte og ønskede konkurransen mellom vei og skinner. Vi vet jo alle hvilken vei det går, på tross av Veiplaner og Storting ender det opp i det dagens veidirektør kaller festtaler, og det som en samlet logistikkbransje regner med vil føre til kaos på landeveiene fordi jernbanen ikke får utbygd kapasiteten.

Men underveis har vi vært gjennom en rekke komiteer og planer og gode ideer og høye idealer og selvfølgelig – det sier seg selv, Toldnes er tross alt Handelshøyskole og Universitetstilknyttet – vi slipper ikke unna aktørnettverksteorier her. (Har du aldri møtt noen aktanter før, treffer du dem her).

Men la ikke det avspore deg.

Dette er spennende samtidshistorie.

Oppi disse krigsminnetider har han for eksempel en spennende avdeling om jernbane- og veibygging under tyskerne, og klarer å presentere både etikk og pragmatisme på en ryddig måte.

Hans lange presentasjon av veidirektør Andreas Baalsrud viser også at her får vi ta del i både personer og skjebner. Langt mer levende enn portrettveggene i departementer og på offentlige kontorer.

Jeg er selvfølgelig lett handicappet, for jeg er begeistret for alt som dukker opp av denne type stoff, og skjønner ikke hvorfor ikke alle som syns det er gøy med en gammel Overland opp Korketrekkeren ikke også syns at dette er fascinerende stoff.

Her blir jeg ekstra handicappet, for mot slutten av boken kommer det en a-ha opplevelse. Han skriver om en sosialøkonom, Arnljot Strømme Svendsen, som åpenbart hadde sett allerede på 70-tallet «begynnelsen på bilsamfunnet av i dag, med det mangfold av utfordringer det har skapt».

Strømme Svendsen advarte på den tiden blant annet mot å skille nyttetransport fra det han kalte «hyggetransport» som den gang fikk liten interesse i samfunnsøkonomiske sammenheng.

Da var han blitt professor på Handelshøyskolen i Bergen og på den tiden bestyrte jeg et blad som het Moderne Transport. Der hadde vi en meget oppegående redaksjonskomité, der blant annet denne professoren var medlem. (Formann, tror jeg).

Jeg vet at han fikk opp øynene mine for detaljer rundt bilen som ikke akkurat hadde med overliggende kamaksler å gjøre. Men jeg velger å tro at det ikke er bare derfor at jeg finne denne boken så lesverdig – og regner med at andre også vil gjøre det.

Også Toldnes bringer forresten inn små finter om fremtiden mot slutten av boken. Han skriver om gamle dagers fartsskrivere og hvordan de var relatert til kjøretid-registrering og dermed trafikksikkerhet.

«I dag har personbilene GPS og datamaskiner med betydelig kapasitet i forbindelse med bilens ECU. En rekke privatbiler kjører også med kamera i frontruta. Det ville derfor være en relativt enkel sak å bruke slikt utstyr i trafikksikkerhetsarbeidet. Så kan en jo lure på hvorfor dette ikke er gjort.»

Jeg spurte forskeren, foreleseren og forfatteren om hvorfor han ikke hadde inkludert en index i dette verket.

Særdeles beskjeden i svaret: «Grunnen til at jeg ikke velger denne tidkrevende løsningen, er at jeg ikke har all verdens tro på at boka blir lest».

Det hadde vært hyggelig om flere av dere kunne vise hvor feil han tar. Slik at vi derved både får en ny bok (tilbake til privatbilen igjen, neste gang kanskje?) og en bok med index.

---------------------------------------------------------------------------

Veivalget – Norsk samferdsel rasjonaliseres, 1920-1970.

  • Forfatter: Bård Toldnes.
  • Utgitt av Fagbokforlaget AS, 2018
  • ISBN: 9788245023305
  • 384 sider
  • Pris, kr. 579,- (veil)

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   fb Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside

 

 
pix pix
pix
 
logoPåmelding til nyhetsbrev:
Fritekstsøk:
pix pix
 
   
 
   
2051 brukte yrkesbiler til salgs
Lastebil Lett lastebil Varebil Kombi.bil Buss Minibuss
Årsmodell Fra: Til: 236 LASTEBILER TIL SALGS