– I samarbeid med store oppdragsgivere som Posten og PostNord, har vi bidratt til at kontrakter verdt over 100 millioner kroner har blitt flyttet fra kriminelle til seriøse aktører, sier Stein Inge Stølen.

Foto: Brede Høgseth Wardrum

Varsler tøffere tider for transportbransjens verstinger

Krimavdelingen i Statens vegvesen fylte ti år i mars, og hamler opp med de største kjeltringene i transportbransjen. Med flere nye i verktøy i kassen, tettere tverretatlig samarbeid og økonomiske konsekvenser i hundremillionersklassen, advarer de om tøffere tider for aktører som baserer driften på juks og utnyttelse av sjåfører.

Brede Høgseth Wardrum Brede Høgseth Wardrum

Publisert fredag 08.05.2026 - 10:17

BilJobb.no

Stein Inge Stølen er utredningsleder i den spesialiserte krimenheten i Vegvesenet, som ble opprettet i mars 2016 og som i dag har 15 ansatte spredt over hele landet.

Deres mandat er å forebygge, dokumentere og avdekke kriminell og samfunnsskadelig aktivitet.

– Vi skal helst ha de som driver med dette ut av bransjen. Vi skal prøve å ta livsgrunnlaget fra de kriminelle, sier Stølen.

Samarbeid som rammer hardt

Tidligere jobbet de ulike etatene ofte hver for seg med transportkriminalitet, men fra 2022 - da regjeringen la frem en handlingsplan mot sosial dumping i transportbransjen - har lovverket åpnet for en massiv informasjonsutveksling.

Det var Statens vegvesen som i 2020 tok til orde for et tettere tverretatlig samarbeid.

Vegvesenet deler nå data nesten uten begrensninger med Skatteetaten og Arbeidstilsynet. Dette har vist seg å være svært effektivt for å avsløre aktører som på utspekulert vis sender ulik dokumentasjon til de forskjellige etatene for å skjule juks.

Da Stein Inge Stølen nylig gjestet en fagkveld hos Fartskriver AS, og presenterte krimenhetens arbeid for et publikum fra transportbransjen, trakk han frem eksempler der selskaper har vært fiktivt lokalisert i Norge, mens driften reelt sett ble styrt fra utlandet.

Ved å sammenstille informasjon og utføre uanmeldte tilsyn, har de klart å fjerne slike «skallselskaper» fra markedet.

Konsekvensene for de useriøse er enorme:

– I samarbeid med store oppdragsgivere som Posten og PostNord, har vi bidratt til at kontrakter verdt over 100 millioner kroner har blitt flyttet fra kriminelle til seriøse aktører, sier Stølen.

Prioritering av virksomheter

Utredningslederen forklarer at Statens vegvesen bruker en trafikklysmodell både som et verktøy for å prioritere hvilke virksomheter de skal følge opp, og som et direkte hjelpemiddel i utekontrollen langs veien.

Grønn: – Her befinner de aller fleste i norsk transport seg. Dette er bedrifter som prøver å følge regelverket og gjør så godt de kan, sier Stølen.

Gul/Oransje: – Dette er aktører som befinner seg i en «gråsone» og gjerne tester ut grensene for regelverket, fortsetter han.

Rød: – Her finner vi et lite mindretall som bevisst velger å ikke følge reglene, og vår jobb er å «henge over» denne gruppa og jobbe for å ta fra dem livsgrunnlaget og fjerne dem fra bransjen, fastslår Stølen.

Stein Inge Stølen forklarer hvordan krimavdelingen prioriterer innsatsen sin.

Store økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene for bedrifter som blir tatt for transportkriminalitet har eskalert voldsomt som følge av tettere samarbeid mellom etatene.

Der man tidligere slapp unna med en bot for enkelthendelser, risikerer man nå å miste hele livsgrunnlaget.

I tillegg til tapte kontrakter kommer nemlig massive krav fra Skatteetaten og Arbeidstilsynet som kan ruinere en virksomhet.

Stølen trekker frem et eksempel der en virksomhet gikk fra å risikere 700 000 kroner i sanksjonsbeløp etter «gamle dagers regime», til å bli møtt med et skattekrav på 50 millioner kroner og tapte oppdrag for ytterligere 50 millioner.

Kampen mot lønnstyveri

Et sentralt begrep i Vegvesenets arbeid er lønnstyveri, en formell betegnelse innført i 2022 som kan straffes med opptil seks års fengsel, i tillegg til krav om tilbakebetaling av millionbeløp til de ansatte.

– Dette er ikke tomme trusler. Vi har saker der daglige ledere er dømt til flere års fengsel og må betale tilbake millioner i erstatning, fastslår Stølen, og viser til en konkret dom der en aktør ble dømt til ett år og elleve måneders fengsel, fem års foretakskarantene og til å betale erstatning av 3,76 millioner kroner.

– Dette handler om systematisert underbetaling og utnyttelse av sjåfører som kanskje ikke kjenner sine egne rettigheter, sier Stølen.

Han forteller om en urovekkende normalisering av ulovlige forhold, og påpeker at mange sjåfører blir lurt til å tro at ventetid på ramper eller klargjøring er fritid, mens det i realiteten er lønnet arbeidstid.

– Dette er så vanlig at mange ikke en gang reagerer på det. Vi jobber med saker der sjåførene mister lønn for 2 til 3 timer arbeid hver dag. Det mangler ofte 500, 600, 700 kroner dagen. Det er såpass mange virksomheter som er på det nivået, at vi har nok å gjøre i årevis fremover, sier han.

Nattarbeid: Den store «elefanten i rommet»

Et av de mest utbredte lovbruddene Stølen ser i transportbransjen, er brudd på reglene for nattarbeid.

Regelverket er krystallklart: Arbeid mellom klokken 21:00 og 06:00 begrenser den totale arbeidstiden til maksimalt ti timer det døgnet.

– Nattarbeid er alt som skjer fra ni på kvelden til seks på morgenen. Ferdig snakket, ferdig diskutert, sier Stølen.

Han viser til eksempler på bedrifter som planlegger vakter på 13 og 14 timer midt på natten, noe som er et direkte og alvorlig lovbrudd.

Vegvesenet avviser kontant alle forsøk på å bruke tariffavtaler eller «nødvendighet» som unntak for å frakte ferskvarer som salat eller fisk på natten utover 10-timersgrensen.

Nå retter Stein Inge Stølen og krimavdelingen øynene enda mer mot varebilbransjen også.

Varebilenes nye tidsregning

Med innføringen av løyve og fartsskriver for varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn, vil Statens vegvesen få helt nye verktøy.

Dette innebærer krav til vandelsattest, økonomisk ryddighet og obligatorisk bruk av sjåførkort og fartsskriver.

Stølen advarer sjåfører som tror de kan omgå reglene ved å veksle mellom tunge og lette kjøretøy:

– Det kortet du har i lastebilen din vil også fortelle hva du har gjort i varebilen. Kontrollørene skal nå etter hvert ut i bedriftene på foretakskontroller også for varebilsegmentet. Da tror jeg vi får se mye forskjellig, sier Stein Inge Stølen.