Åpner for flere selvkjørende kjøretøy: – Dette er et stort steg

Siden 2018 har Statens vegvesen gitt 121 tillatelser til rundt 20 selvkjørende prosjekter over hele landet. 

Nå samler en fersk erfaringsrapport for første gang innsikten fra lov om utprøving av selvkjørende transport. 

Busser, brøytebiler og varetransport

Kjøretøyene som er testet spenner fra selvkjørende små og mellomstore busser, til automatisert varetransport i by og på lukkede industriområder. 

Volvo Trucks' førerløse lastebiler hos Brønnøy Kalk, og Avinors utprøving av førerløse brøytebiler på Gardermoen, er kanskje de mest kjente prosjektene i Norge som involverer tunge lastebiler.

Nylig har også små roboter for vare- og matlevering blitt testet.

– Utprøvingene gir oss verdifull erfaring med hvordan teknologien fungerer i møte med virkelige trafikksituasjoner. Den kunnskapen er avgjørende når vi skal utvikle framtidens transportløsninger, sier Ingrid Dahl Hovland, vegdirektør i Statens vegvesen.

Nylig godkjent Statens vegvesen for første gang utprøving av selvkjørende buss uten sikkerhetssjåfør i ordinær trafikk i Stavanger-området.

Bussen, fra tyrkiske Karsan, har i lengre tid vært i autonom drift med sikkerhetssjåfør ombord. 

Det markerer et viktig skifte: fra små pilotprosjekter til mer realistisk bruk av automatisert transport.

– Dette er et stort steg. Vi skal legge til rette for innovasjon, samtidig som vi tester teknologien grundig i samspill med andre trafikanter for å ivareta trafikksikkerheten, sier vegdirektøren.

Klar beskjed: trygghet og samfunnsnytte før tempo

Utviklingen i Norge skjer parallelt med det som nå skjer flere steder i Europa. 

I Zagreb er robotaxier allerede i drift med betalende passasjerer, og i London forberedes tilsvarende løsninger i ordinær trafikk.

– Når nordmenn møter selvkjørende kjøretøy i byer de kjenner, påvirker det også forventningene her hjemme. Da er det viktig at vi har et regelverk og en praksis som setter sikkerhet først, sier Dahl Hovland.

Vegdirektøren understreker at å ta i bruk ny teknologi fortest mulig ikke er et mål i seg selv.

– Spørsmålet er ikke om teknologien tas i bruk, men hvordan. Den må bidra til færre ulykker, bedre mobilitet og mer effektiv bruk av infrastrukturen. Hvis ikke, hører den kanskje ikke hjemme i trafikken, spør hun.