Posten krevde 900 millioner i erstatning for «overpris» – får ikke en krone

Dermed får ikke Posten Norge AS og de ulike Bring-selskapene som stod bak søksmålet en eneste krone, av de opprinnelig 900 millioner kronene de krevde i erstatning.

Det fremgår av en fersk dom fra fra Oslo tingrett som YrkesBil har fått innsyn i.

«I mangel av pålitelige empiriske økonometriske analyser som underbygger bevisene som taler for at det ulovlige samarbeidet kan ha ledet til en overpris, finner retten det ikke sannsynliggjort at det ulovlige samarbeidet faktisk påførte saksøkerne økonomisk tap.

Beviskravet er sannsynlighetsovervekt. Det er etter rettens vurdering ikke grunnlag for snudd bevisbyrde, og saksøkerne har bevisbyrden for sitt krav.

Vilkårene for å tilkjenne saksøkerne erstatning som følge av det ulovlige prissamarbeidet er ikke oppfylt. De saksøkte blir etter dette å frifinne», skriver tingrettsdommer Cecilie Kvalheim i dommen. (Les hele dommerens oppsummering nederst i artikkelen).

Dommen har en ankefrist på seks uker og dermed ikke rettskraftig.

Vurderer anke

Posten Norges advokat, Kari Sigurdsen i Advokatfirmaet Haavind, opplyser til e24.no, som omtalte dommen først, at de nå skal gjennomgå domspremissene før de bestemmer seg i ankespørsmålet.

– Tingretten har i likhet med EU-kommisjonen lagt til grunn at de saksøkte lastebilprodusentene har drevet et ulovlig kartellsamarbeid over flere år, og at formålet har vært å skade konkurransen og oppnå høyere priser. Vi registrerer at tingretten likevel ikke har funnet det tilstrekkelig bevist at Posten faktisk har lidt et økonomisk tap som følge av kartellet, sier Sigurdsen til avisen.

Tingretten har foreløpig ikke offentliggjort hele dommen, kun en oppsummering og rettens konklusjon, samt domsslutningen og øvrige formalia.

«Det vil bli avsagt en kjennelse, som også kan ankes, om ca. 2 uker vedrørende hvilke ytterlige deler vi kan gi ut av dommen», skriver pressekontakt Markus Iestra ved Oslo tingrett i en e-post til YrkesBil.

Over 1.900 lastebiler

Bakgrunnen for saken er at Posten Norge og Bring-selskapene mener de i flere år betalte overpris for lastebiler de kjøpte fra produsentene, som følge av at lastebilprodusentene hadde et ulovlig samarbeid om priser.

Ifølge e24.no mente Posten å ha betalt 264 millioner kroner for mye for mer enn 1.900 lastebiler i perioden 1997 til 2011.

Dette skulle videre ha ført til 637 millioner kroner i tapt avkastning på investert kapital i de aktuelle årene, ifølge Posten, som dermed hadde et samlet krav mot produsentene på over 901 millioner kroner.

Saken har pågått over flere år, etter at Posten gikk til søksmålet i 2018.

Opprinnelig var Iveco også saksøkt, men den italienske produsenten inngikk forlik med Posten og Bring i september 2022, fremgår det av en hevingskjennelse fra Oslo tingrett som YrkesBil har tilgang på.

Volvo/Renault, Daimler, Iveco og DAF vedtok i juli 2016 et forlik med EU som ga dem bøter på totalt 2,93 milliarder euro, eller snaue 30 milliarder norske kroner. MAN slapp på sin side unna straff, fordi det var varslere fra selskapet som satte EU på sporet av skandalen.

Scania valgte å ikke gå med på forliket, men ble i september 2017 dømt til å betale 881 millioner euro. Scania anket denne beslutningen, og en endelig avgjørelse i dette spørsmålet er ennå ikke fattet.

I Norge har også Tine anlagt sak mot de samme lastebilprodusentene som Posten har saksøkt, men vil nå trolig vurdere et rettskraftig utfall i Posten-saken før de beslutter videre grep.

I flere andre land i Europa har også andre lastebilkjøpere varslet storstilte søksmål mot lastebilprodusentene, som følge av kartellsaken.

Dommerens oppsummering

YrkesBil gjengir her hele oppsummeringen i dommen fra Oslo tingrett og rettens konklusjon:

«2.8 Oppsummering og rettens konklusjon

De saksøkte erkjente at de hadde begått en formålsovertredelse og brutt artikkel 101 i TEUV og artikkel 53 i EØS-avtalen da de ble bøtelagt av EU-kommisjonen ved Forliksvedtaket i 2016. Overtredelsen ble begått forsettlig, med det formål å skade konkurransen og oppnå høyere priser. Formålsovertredelser er blant de mest konkurranseskadelige restriksjonene og samarbeidet pågikk over en 14 år lang periode.

Informasjonen i Forliksvedtaket og EU-Kommisjonens Statement of Objections fra 2014 indikerer derfor med styrke at overtredelsen kan ha påført markedet skade.

Metastudier utarbeidet av Oxera for EU-Kommisjonen i 2009 underbygger at kartellsamarbeid ofte leder til skade. Studiene kaster imidlertid ikke lys over om det ulovlige samarbeidet faktisk ledet til en overpris i saken her, og tillegges begrenset vekt.

På bakgrunn av informasjonen i Forliksvedtaket og vitneforklaringene finner retten det sannsynliggjort at lastebilprodusentenes listepriser indirekte påvirket transaksjonsprisene ut til kundene.

Nyere økonomisk teori utviklet av Wharton-professor Joseph E. Harrington Jr., publisert i International Journal of Industrial Organization i 2021, tilbyr etter rettens syn en god forklaring på hvordan utveksling av listepriser kan ha ledet til høyere transaksjonspriser i saken her.

Ovenstående viser at det ulovlige samarbeidet kan ha påvirket transaksjonsprisene på lastebilene saksøkerne anskaffet mens det ulovlige samarbeidet pågikk. Det er imidlertid nødvendig å undersøke kvantitativt empirisk hva transaksjonsprisene ville ha vært uten det ulovlige samarbeidet, for å avgjøre om det ulovlige samarbeidet faktisk ledet til overpris.

Partene har presentert et omfattende økonometrisk sakkyndig vitnetilbud med sprikende resultater. Som følge av påpekte faglige svakheter i håndteringen av endogene variabler, har retten kommet til at lastebilprodusentenes regresjonsanalyser ikke kan legges til grunn som pålitelige ved bevisvurderingen. På grunn av usikkerhet knyttet til om saksøkernes regresjonsanalyser er robuste i forhold til egenskaper ved det underliggende datagrunnlaget, har retten kommet til at heller ikke saksøkernes regresjonsanalyser kan legges til grunn som pålitelige ved bevisvurderingen.

I mangel av pålitelige empiriske økonometriske analyser som underbygger bevisene som taler for at det ulovlige samarbeidet kan ha ledet til en overpris, finner retten det ikke sannsynliggjort at det ulovlige samarbeidet faktisk påførte saksøkerne økonomisk tap.

Beviskravet er sannsynlighetsovervekt. Det er etter rettens vurdering ikke grunnlag for snudd bevisbyrde, og saksøkerne har bevisbyrden for sitt krav.

Vilkårene for å tilkjenne saksøkerne erstatning som følge av det ulovlige prissamarbeidet er ikke oppfylt. De saksøkte blir etter dette å frifinne.

DOMSSLUTNING

1. DAF Trucks Deutschland GmbH, DAF Trucks NV, AB Volvo, Volvo Group

Trucks Central Europe GmbH, Volvo Lastvagnar AB, Volvo Norge AS, Renault

Trucks SAS, TRATON SE, MAN Truck & Bus SE, MAN Truck & Bus

Deutschland GmbH og Daimler AG frifinnes.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.

3. Ankefristen settes til seks uker fra dommens forkynnelse, jf. tvisteloven § 29-5

fjerde ledd.»