Hurra på Lillehammer

Litras røtter er plantet i alternative drivstoffer. Hele to elektriske lastebiler kjøpte de optimistiske pionerene bak Gausdal Bilselskap i det siste krigsåret, 1917, da det ble desperat mangel på bensin.

Det eksperimentet ble ikke vellykket, for å si det mildt. Blant annet fordi de manglet ladestasjoner. Importøren i Kristiania ble tvunget til å ta dem tilbake, så det eksemplaret av en Walker Electric som deltok sammen med alle de andre ekvipasjene på jubileumsutstillingen er en nennsom gjengivelse av det som en gang var.

Satte preg på byen
Og nå går selskapet, som etter hvert er blitt Litra, inn i en ny drivstoff-fremtid. Foreløpig er det tegnet intensjonsavtale på 100 biogass-drevne biler frem mot 2022. Samtidig som de selv er med på å sikre driften denne gang, ved å bygge opp et eget nett av fyllestasjoner.

100 års arrangementet satte preg på byen. Veteranbusser fraktet gjester i en jevn strøm, på plassen mellom de to store idrettshallene var det både utstilling og en rekke aktiviteter, og inne i Haakons Hall ble det dekket til festmiddag.

Sjefen selv, Vegard Narmo, ruslet rundt og var jovial vert. Og en av hans forgjengere, Per Christian Harilstad (til høyre på hovedbildet), gikk der og var minst like fornøyd. «Det var nemlig jeg som sørget for at han kom hit», fortalte han.

Solid bok
Historien er nok litt lenger enn det, men den har vi til gjengjeld fått formidabelt fortalt i en solid bok, 500 sider, med et utrolig billedutvalg. Boken er skrevet av Arvid Møller, som har skrevet en og annen bok før (jeg lurer på om han ikke nærmer seg 170 nå), i tillegg til lang og god aktivitet i NRK og med Kongens Fortjenestemedalje i Gull for sitt forfatterskap.

Dette kan han, her har vi en av de viktigste historiene om norsk landeveistransport, samtidig som det er en glimrende firmahistorie. (Send en mail til Litra, de skal ha 300 kroner – pluss litt porto – for boken). Jeg kommer forresten tilbake til verket i en egen anmeldelse.

Største siden Bergensbanen
Boka sto i stil med resten av arrangementet, enorm av størrelse, («jeg tror dette må være den største transportrelaterte festen siden de åpnet Bergensbanen», sa en veteran), presist gjennomført samtidig som den var veldig inkluderende – unger og oldeforeldre fant seg like godt til rette – og overdådig.

Stor middag til 550 personer, med Elisabeth Andreassen og dans og attåt er ikke hver ag i norsk lastebilbransje.

PS. Som en ekstra bonus hadde Brannvesenet i Lillehammer Åpen Dag samtidig. Unger fikk boltre seg, stiger ble steget, brannslanger ble slanget og blant alle veteranene der hadde de en 1940 Opel Blitz. Kan man tenke et bedre modellnavn på en brannbil?