- Modulvogntog vil forurense mer

- Modulvogntogene har lov til å veie 60 tonn, og drivstofforbruket vil øke med tyngre lass, sier fagrådgiver i Norges Naturvernforbund, Holger Schlaupitz, til YrkesBil.no.

I 2007 åpnet daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) for prøveordning med modulvogntog. Naturvernforbundet raste da mot forslaget, da de hevdet disse lengre vogntogene var feil miljøpolitikk.

Strekninger for modulvogntog i 2007

- E6 og E18 fra Svinesund til Oslo

- Rv. 2 fra riksgrensen til Kongsvinger

- E12 fra riksgrensen til Mo i Rana

- E8 fra riksgrensen til Skibotn

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har bedt Vegdirektoratet vurdere følgende nye strekninger for modulvogntog:

- E18 fra Oslo til Larvik

- E6 fra Oslo til Lillehammer

- Rv. 2 fra Kongsvinger til Kløfta

- E18 fra Vinterbro til Ørje

- E18 fra Larvik til Kristiansand

Trafikksikkerhet, men ikke miljø

- Mer gods må over fra vei til tog og sjø, og da er større og tyngre trailere neppe rett medisin, uttaler Schlaupitz til YrkesBil.no.

Naturvernforbundet skriver videre på sine nettsider at den økte totalvekten vil føre til økte veikostnader som følge av mer slitasje av den økte totalvekten. Studier fra Tyskland viser at færre vogntog vil gi økt trafikksikkerhet.

- Det er positivt med trafikksikkerhet, men det er bedre miljø vi ønsker, sier Schlaupitz.

Modulvogntog ikke blitt tyngre

Men undersøkelser fra Norsk Lastebileierforbund (NLF) viser at de færreste modulvogntogene har en totalvekt over 50 tonn. I Tyskland ble det for ikke så lenge siden gjennomført en undersøkelse som viste at mens 90 prosent av vogntogene på Autobahn for tretti år siden var vektkritiske, er 90 prosent nå volumkritiske.

Teoretisk totalvekt

Statens Vegvesen har ingen vektstatistikk for modulvogntog. Årsaken er at de ikke blir veid, fordi de åpenbart brukes til å utnytte volumet, og ikke totalvekten, som teoretisk sett er 60 tonn for modulvogntog.