– Vi får vondt i magen av å måtte øke prisene så mye på kort tid

1. Hvordan merker din bedrift de økte/økende prisene på alt fra materiell til energi?

«Vi har selvfølgelig merket dette godt, som alle andre i vår bransje. Vi har i over 20 år hatt kontrakter som tar høyde for kostnadsendringer, utfordringen er at indeksen kommer for sjeldent. I verst mulig tilfelle kan det komme en høy økning rett etter indeksen har kommet ut, og vi kan da risikere å måtte forskuttere kostnaden i inntil 4 mnd. (3 mnd. til indeksen kommer ut, en ukes varsling til kunden, og 20 dagers forfall på fakturaene).

Ved så brå og store endringer som nå går dette utover likviditeten. Og vi som normalt har hatt god likviditet har merket dette, og har stor forståelse for at de som ikke har hatt dette kan få store problemer, og i verste fall bli slått konkurs. Mot våre norske kunder har vi kunnet benytte oss av NLF sine diesel-kostnadskjemaer som kommer ut ukentlig og dette har vært til stor hjelp. Men våre utenlandske kunder forholder seg kun til de offisielle tallene fra Statistisk Sentralbyrå og i slike tilfeller kommer indeksene alt for sjeldent ut».

2. Hvilke konsekvenser får «prisgaloppen» på kort og litt lengre sikt for din bedrift (økonomisk/resultatmessig og på andre måter)?

«På kort sikt har det gått utover likviditeten, men på lengre sikt vil det gå utover sluttbrukeren som er deg og meg. Alt vi kjøper av varer og tjenester vil bli dyrere. Vi får rett og slett vondt i magen av å måtte øke prisene så mye på kort tid da vi forstår at dette får konsekvenser for alle ledd, og til slutt meg og deg som kjøper varer i butikken. Det kan også være fare for at transportselskaper legger ned driften/ går konkurs, og vi har allerede for få biler og sjåfører til å holde unna for transportbehovet Norge har. Fortsetter dette kan det ende opp med at butikkhyllene blir tomme, og folket (les vi) ikke får nødvendige varer».

3. Ta en titt i glasskula: Hvordan ser kommende halvår/år ut, med tanke på det markedet din bedrift opererer i? Hva med investeringer og utvikling?

«Det er veldig vanskelig å spå i fremtiden. Frem til nå har vi hatt en økning i forespørslene, og det ringer bedrifter som ikke klarer å skaffe biler til å transportere varene deres lengre. Blir de høye kostnadene vedvarende er jeg, som sagt, redd for at vi i fremtiden ikke vil ha kapasitet til å innfri behovet for transport av varer det norske folk er avhengige av (les oss vanlige folk) og det vil mulig bli tomme butikkhyller. Det at vi sliter med å få tak i nye biler, med opp mot to års leveringstid på ny lastebil, er også med å forsterke dette. Den som lever får se...., og de i vår bransje som overlever kan kanskje få det bra? Men det kan også være at markedet bråstopper...?»

4. Savner du noen avbøtende tiltak fra myndighetene – i så fall: Hvilke tiltak, og hvordan mener du dette kunne bidratt til å lette situasjonen?

«Jeg forstår overhodet ikke at myndighetene ikke har gjort noe med de økte dieselkostnadene mot transportbransjen og entreprenørbransjen. Det at vi øker våre priser så mye som vi har gjort får konsekvenser for alle i samfunnet. Dette igjen fører til at alle må ha høyere lønn for å betjene de økte private kostnadene, og den vonde sirkelen er i gang.... De kunne ha redusert veibruksavgiften, hatt avgiftslettelser/ kompensasjon for «profesjonell» diesel som til transport, entreprenørbransjen og yrkesfiskere og eventuelt andre yrkesgrupper hvor andelen diesel er en stor del av kostnadene».

Veøy-sjefen: – Vi vil bli nødt til å øke prisene igjen og det vil bli svært krevende

Da drivstoffkostnadene til transportkjempen Veøy AS økte med mer enn 250.000 kroner per dag tok de grep som gjør situasjonen levelig i dag. Men konsernsjef Lars Elling Bjåstad frykter langtidskonsekvensene av alt som nå skjer.

– Tror vi vil se en økning i antall konkurser, dersom ikke noe skjer straks

Lavere inntjening og økte kostnader skaper bekymring i transport- og nyttekjøretøybransjen. Rolf Arne Rasmussen i påbyggerkonsernet ARKA AS tror på normalisering først mot slutten av 2023 og inn i 2024.