Elektrisk fra tung Renault

Det er nesten litt mystisk: jo mer det snakkes om elendig strømproduksjon og høye priser i Norge utover høsten, jo flere meldinger dukker det opp om elektriske biler.

Konspirasjons-teoretikere: her har dere muligens en sak?

Nå er det i alle fall franskmennene som har kastet seg inn på el-nettet.

Renault Trucks forteller oss om en vesentlig del av sin stand på IAA i Hannover til høsten.

Produsenten er flink til å fortelle at dette er noe de kan – i hvert fall er det den tonen som ligger under. Når det gjelder Master presiserer de at dette er andre generasjon – så dette er noe de (i motsetning til omtrent alle andre?) kan.

Ikke bare kan de teknologien – de kan levere bilen også. Fra omtrent nå.

Og når det gjelder D-modellene, en 16-tonner og en 26-tonner i D Wide versjon, blir vi lovet at disse skal bli leveringsklare i 2019.

De tunge bilene skal bygges sammen med forbrenningsmotor-brødrene på fabrikken i Blainville-sur-Orne.

I mer enn 10 år har Renault eksperimentert med slike biler, forteller de nå. Sammen med brukere har de jobbet med bruksmønstre, med batterier, med ladeproblematikken og de har samlet mengder av data når det gjelder service og vedlikehold.

Eller sagt på en annen måte: «vi føler vi er godt forberedt på å betjene markedet med slike avanserte produkter nå».

– For ti år siden var vi pionerer, det var vi som pushet elektriske distribusjonsbiler for å bedre luftkvaliteten i storbyer, sier Bruno Blin, President i Renault Trucks.

– I dag har vi et bredt utvalg elektriske biler med ytelse man kjenner og med et kompetent nettverk som er godt i stand til å hjelpe våre kunder i overgangen til elektromobilitet.

Når han ser ti år tilbake tenker han antakelig på Nissans Cabstar som Renault solgte som Maxcity – men den fikk da ikke sine forsøksvise eldrifter før i 2010?

Master har derimot et litt bedre skryte-alibi. Hvis vi tøyer tidslinjen godt kan vi vel si at den har vært på markedet i to år nå, og den kommer altså i en litt ny versjon i september, fire skap-utgaver og to chassis-versjoner.

57 kW (77 hk) motor og batterier på 33 kWh med det Renault kaller «virkelig» rekkevidde på 120 km. Totalvekt: 3,1 tonn.

16-tonneren kommer med enten 4,4 eller 5,3 meters akselavstand og en motor på 195 kWh (265 hk) (130 kW / 176 hk kontinuerlig) og batteripakkemuligheter på 200 eller 300 kWh. Max rekkevidde («virkelig») på 300 kilometer.

Den mest spennende er kanskje D Wide utgaven på 26 tonn. Her er akselavstanden 3,9 meter og den har to elektriske motorer på til sammen 370 kW / 503 hk (260 kW / 353 hk kontinuerlig) med et maks dreiemoment på 850 Nm.

Her er batteriet på 200 kWh som gir en sann rekkevidde på 200 km.

Skal bli spennende å se om hvordan de har løst støyproblemet med komprimatoren. Hva er vitsen med en lydløs bil når periferiutstyret låter som en sammenhengende rekke eksplosjoner?

Begge bilene har forresten to-trinns transmisjon og batteriene kan lades på så lite som 2 timer med 150 kW Combo CCS kontakt. Men det holder fint med en trefase 380 volts 32 A kontakt også.

Selv om lastebilfabrikken er helt adskilt fra personbil-virksomheten nå, er det verd å merke seg at også de tunge el-identifiseres ved å hete Z.E. etter modell-navnet.

Denne betegnelsen dukket forresten opp for første gang på Paris-utstillingen i 2008. På en Kangoo Be Bop.

Jubileum, med andre ord.